Dora Gerson
Dora Gerson | |||
---|---|---|---|
Født | Dorothea Gerson 23. mars 1899[1][2][3][4] Berlin | ||
Død | 14. feb. 1943[1][2][3][4] (43 år) Auschwitz, Polen | ||
Beskjeftigelse | Skuespillerinne, sangerinne | ||
Ektefelle | Veit Harlan (1922–1924) Max Sluizer (1936–1943) | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Aktive år | 1920-årene | ||
IMDb | IMDb | ||
Dorothea «Dora» Gerson (født 23. mars 1899 i Berlin, død 14. februar 1943 i Auschwitz) var en tysk sanger og skuespiller som spilte i flere stumfilmer
Hun ble myrdet i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau sammen med sin mann og deres to barn.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Dora Gerson var datter av polske foreldre. Hun tok eksamen ved Schauspielschule des Deutschen Theaters in Berlin, som var ledet av Max Reinhardt.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]I 1920 medvirket hun i noen Karl-May-filmer (Auf den Trümmern des Paradieses, Die Todeskarawane). I begge filmer medvirket ogsåden ungarske skuespiller Béla Lugosi; filmene er ansett å ha gått tapt for ettertiden. Hun hadde samme år som Dora Gerson sitt første engasjement som teaterskuespiller på Volksbühne. I 1921 opptrådte hun på Thalia-Theater og andre teatre i Berlin, men komstadig tilbake til Volksbühne, der hun opptrådte sammen med blant andre Helene Weigel og Heinrich George som Galy Gays hustru i Bertolt Brechts Mann ist Mann.
Gerson giftet seg med regissøren Veit Harlan i 1922 og de tok ut skilsmisse i 1924. Harlan skulle senere regissere den antisemittiske propagandafilmen Jud Süß (1940), etter at Joseph Goebbels' insisterte på det.
I sesongen 1923/24 ble Gerson medtatt som medlem av Holtorf-Tournee-Truppe. Blant de andre medlemmer av denne omreisende teatertruppen var Mathias Wieman, Gerald Brosig, Ernst Ginsberg, Veit Harlan, Maria Heil, Ruth Hellberg, Hans Holtorf, Gerda Joswig, Hans Heinrich Klatt, Margarete Kyper, Ruth Ledermann, Hans Mahlau, August Rabien, Oskar von Schab, Werner Siedhoff, Walter Ullmann, Anette de Vries, Heinrich Wortmann og Willy Wortmann.
Etter skilsmissen spilte Dora Gerson ved forskjellige teatere i Berlin, blant annet ved Piscator-Bühne. Hun var ved siden av å se på mange av Berlins kabaretter som chansonssangerinne og kabarettist, blant annet ved Tingel-Tangel-Theater i kabaretten Die Rakete, ved Brücke og ved Wespen. Hun hadde gjestespill i Nederland i Scheveninger Kurhaus-Cabaret, sang chansons etter tekster av Kurt Tucholsky, Bertolt Brecht og Erich Kästner.
Nasjonalsosialismen, eksil, og andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Da NSDAP kom til makten i Tyskland i 1933 ble jødiske befolkningen i Tyskland gradvis og systematisk fratatt rettigheter, og Gersons karriere bremset dramatisk. Hun ble svartelistet fra ariske filmer, og hun begynte å spille inn musikk for et lite jødisk plateselskap. Hun spilte også inn på yiddish på denne tiden, og sang i 1936 «Der Rebe Hot Geheysn Freylekh Zayn», som ble høyt skattet av jøder i Europa på 1930-tallet. Gersons mest minnerike innspillinger var de tyske sangene «Backbord und Steuerbord» og «Vorbei», en følelsesladet ballade som kommenterte forholdene i Tyskland.
I 1936 flyttet Gerson sammen med flere familiemedlemmer til Nederland, for å unngå nazistenes forfølgelse. I Amsterdam giftet hun seg i 1937 med den hollandske tekstilfabrikanten Max Sluizer. Ved ekteskapet fikk hun innvilget nederlandsk statsborgerskap; paret fikk to barn. I 1938 synkroniserte hun i Amsterdam den tyske kinoversjonen stemmen til den onde dronningen i Snehvit og de syv dvergene, som var Walt Disneys første helaftens tegnefilm. Filmen ble imidlertid ikke vist offentlig i Tyskland før i 1951. Mer og mer trakk Dora Gerson seg tilbake fra skuespilleriet; i februar 1939 opptrådte hun for siste gang.
I 1940 ble Nederland invadert av Tyskland, og jøder i Nederland ble underlagt de samme antisemittiske lover og restriksjoner som i Tyskland.
En tid etter de undertrykkende nazistenes okkupasjon planla Gerson og hennes familie å rømme. I 1942 ble hun og familien tatt i et forsøk på å flykte til Sveits, et nøytralt land under andre verdenskrig i Europa. Familien ble sendt til konsentrasjonsleiren Westerbork, før de ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz i det nazi-okkuperte Polen. Gerson ble, sammen med sin mann og deres to barn, drept i Auschwitz-Birkenau den 14. februar 1943.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 15508199t[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 6d2d9bdfc7034e17aa0bde4d1dcf5d37, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 637115, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Horst J.-P. Bergmeier: Chronologie der deutschen Kleinkunst in den Niederlanden 1933–1943. Schriftenreihe des Paul Walter Jacob-Archivs, Nr. 6. Hamburger Arbeitsstelle für deutsche Exilliteratur, 1998, s. 35.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kay Weniger: Zwischen Bühne und Baracke. Lexikon der verfolgten Theater-, Film- und Musikkünstler 1933 bis 1945. Mit einem Geleitwort von Paul Spiegel. Metropol, Berlin 2008, ISBN 978-3-938690-10-9, S. 132.
- Katinka Dittrich, Hans Würzner: Die Niederlande und das deutsche Exil 1933–1940, Königstein 1982, ISBN 3-7610-8173-1 Kapitel: Jacques Klöters: "Momente so, Momente so". Dora Gerson und das erste Emigranten Kabarett "Ping-Pong", S. 174–185
- Kay Weniger: ‘Es wird im Leben dir mehr genommen als gegeben …’. Lexikon der aus Deutschland und Österreich emigrierten Filmschaffenden 1933 bis 1945. Eine Gesamtübersicht. ACABUS-Verlag, Hamburg 2011, ISBN 978-3-86282-049-8, S. 188
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dora Gerson på Internet Movie Database
- (en) Dora Gerson på Discogs
- (en) Dora Gerson på AllMusic