Hopp til innhold

Diskusjon:Formannskapslovene

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gjeldene kommunelov er fra 2018, ikke 2008. Koblingen peker til riktig lov. En inkurie antar jeg.

Språkflikking akkurat nå?

[rediger kilde]

Hei, Telaneo, kan ikke du finne deg en annen av de ca 535k artikler på bokmål og riksmål å språkflikke på akkurat i kveld? Du ser muligens at jeg holder på med denne artikkelen nå? --Eivindgh (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 21:19 (CEST)[svar]

Dine endringer tok opp en stor del av de siste upatruljerte endringene. Hvis du ikke vil bli forstyrret i redigeringene dine, bruk {{under arbeid}}. Telaneo (Diskusjonsside) 18. jun. 2020 kl. 21:21 (CEST)[svar]
Kan jo vel se på redigeringsloggen at den er {{under arbeid}}. Det er vel mulig å la den ligge upatruljert i noen timer, om jeg ikke skriver kontroversielt innhold...? Hørt om "skjønn" (=vurdere behovet)?--Eivindgh (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 21:25 (CEST)[svar]
Og med hvilken rett kan du hevde "Dette amtet ble.." er bedre enn "Ble.."? Lyst til å fjerne hele dette avsnittet om du gidder holde på slik.--Eivindgh (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 21:27 (CEST)[svar]
På norsk er det vanlig i leksikon å holde seg til fullstendige setninger med både subjekt og verbal. Hvis det er dårlig med plass i en tabell eller noe er det forståelig at det utelates, men det er ikke tilfellet her. Telaneo (Diskusjonsside) 18. jun. 2020 kl. 21:29 (CEST)[svar]
Kanskje utvise såpass høflighet å foreslå forbedringer i artikkelen, enn å valse inn på den måte, når du så tydelig kunne se at jeg holdt på å oppdatere innholdet?--Eivindgh (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 21:35 (CEST)[svar]
Du tar resten også, da?--Eivindgh (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 21:35 (CEST)[svar]

Redigeringsmerknader, januar 2023

[rediger kilde]

I en større utfylling av artikkelen har jeg fjernet noe tidligere stoff og mange lenker. En eller flere skribenter, inkludert Eivindgh, har gjort en prisverdig kjempejobb med å lage oversikten over nye formannskapsdistrikt fra 1838, men jeg har også sett behov for å redigere denne. Her er merknader til egne redigeringer:

  1. Et sitat fra Ernst Sars var gitt en ufullstendig referanse, og jeg har ikke vært i stand til å spore opp originalkilden til sitatet. Jeg har som nest-best-løsning gitt en sekundær referanse.
  2. Mulig jeg har oversett noe, men jeg finner ikke noe om de nye formannskapsdistriktene i de matrikkel-referansene som er gitt. Det vil være fint med mer info om grunnlaget for oversikten i artikkelen, det vil si mer fullstendige referanser.
  3. Oversikten over formannskapsdistriktene hadde svært mange «lurelenker» - lenker som førte til noe helt annet enn det lenke-ordet skulle tilsi. Det gjorde meg først svært forvirret, deretter ganske frustrert. Jeg har med hard hånd fjernet lenker til tinglag og til mange prestegjeld, det gir ikke mening å lenke disse til f.eks. moderne kommuner. Det er et poeng å forklare gamle navneformer, men da burde vi finne en bedre måte å gjøre dette på. Og repeterte lenker er som oftest helt unødvendig, jfr Stilmanualen.
  4. Bruken av den senere amtsinndelingen med 20 amt er ikke uproblematisk, og det ville kanskje vært mer konsistent å bruke inndelingen fra 1838. Er f.eks. setningen «Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet (Finmarken) av åtte formannskapsdistrikt», når de tolv distriktene i Troms først ble skilt ut i 1844? Jeg har latt dette ligge.
  5. Jeg har prøvd å holde meg til to-delingen i lovverket og unngå begrep som «kombinerte land- og kjøpstedskommuner». Her trengs nok noe mer opprydding.
  6. Norsk byhistorie sier at formannskapsdistriktene ikke ble å betrakte som «juridisk person» før i 1859 og dermed ikke hadde rett til å ta opp lån før dette årstallet. Dette synes ikke å stemme med loven om lånerett frå 1839, så her synes historien å være uklar. Flott om noen kan avklare!

For det det er verdt. Toba (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 13:04 (CET)[svar]

Tilleggskommentar: Jeg se nå at regjeringen.no oppgir antall kommuner i 1838 til å være 392, som ikke er i samsvar med de 396 gitt i oversikten her. Jeg kjenner ikke årsaken til forskjellen, og det ville være fint om vi kunne gi en forklaring. Toba (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 17:00 (CET)[svar]

Toba har gjort en flott innsats for å forbedre artikkelen om Formannskapslovene! Jeg skal prøve å gi tilsvar noen av punktene som er kommentert over.

  • Tinglag: det var i sin tid tanken å lage artikler for hvert av landets tinglag, men dette har jeg slått fra meg. Det er for vidløftig for en person. Ser poenget i å ikke repetere lenker i denne artikkelen.
  • Prestegjeld: dette er jeg i ferd med å utvikle, men alle landets prgj er kanskje for vidløftig for en person? Etter et opphold pga. annen artikkel, har jeg nå fortsatt med prgj i Hedmark. Som artikkelen nevner, var både tinglag og prestegjeld viktige grunnlag for lokalstyret fra 1838. For en, etter min mening, god lenke til moderne kommuner, så vises til Norske kommunenummer.
  • Matrikkelen av 1838 har ingen referanse til formannskapsdistriktene. Denne matrikkelen gir imidlertid en oversikt over tinglagene som eksisterte i 1838, og rekkefølgen av disse er således benyttet i denne artikkelen. Som det tidligere var bemerket i artikkelen, ble rekkefølgen av formannskapsdistriktene/kommunene senere endret. Disse fikk faktisk ikke en rigid rekkefølge før innføringen av kommunenummer i 1946, men den rekkefølgen fant jeg å være irrelevant for situasjonen i 1838.
  • Amtsinndelingen I-XX er etter det jeg kan se først benyttet i "1868_nos_i_b3.pdf" og "Norges inndeling 1875 is_48.pdf" (rf: SSB), altså noen tid etter 1838. Jeg fant det likevel relevant å bruke, ettersom det var en fast amtsnummerering inntil 1919. I den forbindelse kan et jo bemerkes at Arkivverket faktisk benytter kommunenumrene fra 1946 retrospektivt til 1838! (Men dette er som nevnt irrelevant for 1838.)
  • Antallet kommuner i 1838, 392 eller 396: Årsaken en nok at en del formannskap ikke ble konstituert det første året, og faktisk ble noen få raskt slått sammen - uten at de regnes med i de 39X. Her er det gitt flere opplysninger i Norske kommunenummer. Min referanse for tallet 396 er Korslund[1], og har nå lagt denne referansen inn i artikkelen. Synd ikke Regjeringen oppgir kilde for tallet 392!
  • Kombinerte land- og kjøpstedskommuner (By og Landsogn): dette er muligens et senere begrep, men samtidig så hadde disse bykommunene i Finnmark så liten befolkning at en ikke kunne dele prgj[1], og de ble så senere delt etter intensjonen om å ha separate by- og landkommuner.

For det det er verdt.--Eivindgh (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 21:03 (CET)[svar]

Eivindgh Supert! Takk for utfyllende og svært nyttig tilbakemelding. Jeg er mektig imponert av bidragene dine om prestegjeld og kan bare bøye meg i hatten! Jeg fortsetter i god punktliste-stil:

  • Jeg hadde oversett krav i loven om antall innbyggere i et distrikt, og dette kravet forklarer begrepet «kombinert kjøpstad- og landdistrikt». Et begrep som først gjorde meg forvirret, siden det så ut til å blande de to lovene. Men her er det altså slik at kjøpsteder kunne bli administrert etter loven om landdistrikt og ladesteder etter loven om kjøpsteder, så jeg hadde vel grunn til å bli forvirret. Har prøvd å legge til litt tekst om dette nå.
  • Jeg har også lagt til tekst som prøver å forklare variasjon i tallfesting av distrikt. Her har jeg nå også en referanse til det jeg tror er opphavet til 392-tallet. Siden ingressen er en sammenfatning av artikkelen ellers, har jeg flyttet referansene ut av denne og ned i selve artikkelen.
  • En mulig håndtering av tinglag er å legge til moderne navn i parentes, eventuelt kursiv: Søvde (Sauda).
  • Fint med advarsel om pågående arbeid. Jeg har ingen umiddelbare planer om videre redigering, så her må du bare stå på.

Igjen, takk for hjelp og bidrag! Toba (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 13:42 (CET)[svar]

  1. ^ a b Korslund, Frode (1997). Norges kommuner 1837-1997. F. Korslund. s. 9-10.