Det gyldne esel
Det gylne esel eller Metamorfosene er en roman av den romerske forfatteren Apuleius, skrevet sent på 100-tallet. Det er den eneste roman på latin som er bevart i sin helhet.[1] Verkets opprinnelige tittel var Metamorphoses, men etter at St. Augustin omtalt det som Det gylne esel (Asinus aureus) har denne tittelen blitt sittende, også for å skille fra Ovids Metamorfosene.
Hovedpersonen Lucius, som har samme navn og hjemby (M'Daourouch i nåværende Algerie) som forfatteren, er drevet av nysgjerrighet og et intenst ønske om å se og utøve magi. Han forsøker å forvandle seg til en fugl, men mislykkes, og ender som esel. Dette blir innledningen på en lang reise, både faktisk og metaforisk, avbrutt av en rekke innskutte bihistorier i romanen. Lucius finner omsider berging ved gudinnen Isis' inngripen, og slutter seg til Isiskulten, som dyrker både Isis og Osiris.[2] Dette er den eneste bevarte skildring av en mysterieinitiasjon fortalt i første person.[3]
Sluttavsnittet med den guddommelige redningen avviker noe i stil fra verkets øvrige deler, som er preget av grov, folkelig komikk. Romanen foregriper den pikareske romanens mønster av reise og absurde opplevelser.
Den lengste bifortellingen er den om Eros og Psyche, som strekker seg fra bok fire til seks, av verkets i alt elleve «bøker» eller kapitler.[4]
Verket på norsk
[rediger | rediger kilde]- Apuleius. Det gyldne esel. Oversatt av Henning Mørland. Dreyer, 1958 (Dreyers kulturbibliotek; 8)[5]
- Apuleius. Det gyldne esel. Innledende essay av Jens Braarvig ; oversatt av Henning Mørland. Bokklubben, 2012. (Verdens hellige skrifter; 73) ISBN 978-82-525-8034-1
- Apuleius, Lucius Madaurensis; oversatt og med innledning av Nils Christensen (1940). Amor og Psyche. Hamar.
- fortellingen om Eros og Psyche er gjengitt i antologien Greske myter og mysterier, 2003
- Det lange sluttkapitlet om «Forvandling og frelse» er gjengitt i antologien Romersk religion, 2010. Her blir hovedpersonen berget av Isis, og innviet i Isiskulten, en antikk mysteriereligion
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mejer, Jørgen (1985). Verdens litteraturhistorie. Bind 1: Oldtiden. Oslo: Gyldendal. s. 330. ISBN 8205154023.
- ^ Jansen, Herman Ludin (1968). Fremmede religioner. Oslo: Grundt Tanum. s. 90-91.
- ^ Burkert, Walter (1997). Oldtidens mysteriekulter: Carl Newell Jackson-forelesninger. Oslo: Pax. s. 34. ISBN 8253019114.
- ^ L'Orange, H.P. (1903-1983) (1973). «Amor og Psyche». Sentrum og periferi: ni utvalgte essays. Oslo: Dreyer. ISBN 8209010654.
- ^ Apuleius, Lucius Madaurensis (1958). Det gyldne esel. Oslo: Dreyer.