Det europeiske grønne partiet
Det europeiske grønne partiet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Den europeiske union | ||
| Leder(e) | Thomas Waitz, Mélanie Vogel | ||
| Generalsekretær | Mar Garcia Sanz | ||
| Grunnlagt | 21. februar 2004 | ||
| Forgjenger | Europeisk føderasjon av grønne partier | ||
| Hovedkvarter | Brussel | ||
| Ungdomsorg. | Federation of Young European Greens | ||
| Antall medlemmer | 5[1][2] (2022) | ||
| Ideologi | Grønn ideologi proeuropeisk progressivisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-venstre venstresiden | ||
| Internasjonal tilknytning | Global Greens | ||
| Nettsted | europeangreens.eu (en) | ||
| Europaparlamentet | 44 / 720
| ||
Det europeiske grønne parti er et paneuropeisk grønt parti[3] som ble grunnlagt 22. februar 2004 i Roma, og per mai 2013 omfatter 38 nasjonale grønne partier fra 31 europeiske stater.[4]. Det etterfulgte Den europeiske føderasjonen av grønne partier. Grunnleggelsen fant sted i samme sal hvor Romatraktaten hadde blitt underskrevet i 1957. Partiets talsmenn er Monica Frassoni og Reinhard Bütikofer, mens dets to fraksjonsledere i Europaparlamentet er Philippe Lamberts (Belgia) og Ska Keller (Tyskland). Ungdomsorganisasjonen er FYEG (Federation of Young European Greens).[5]
Historie
[rediger | rediger kilde]Før etableringen av Det europeiske grønne partiet i 2004 var Europas grønne partier organisert på ulike måter, i en løs koordinering mellom 1979 og 1993 og i en føderasjon mellom 1993 og 2004.[6][7]
1979 til 1993
[rediger | rediger kilde]I 1979 ble Coordination of European Green and Radical Parties (CEGRP) etablert for å koordinere deltakelsen av grønne og radikale partier ved valget til Europaparlamentet. Siden forskjellene mellom de grønne og de radikale partiene var så store, ble det umulig å formalisere en felles all-europeisk valgplattform. Selv om noen av partiene fikk gode valgresultater, ble ingen grønne valgt inn i parlamentet.
Før valget til Europaparlamentet i 1984 gjennomførte man en kongress i Liège i Belgia og etablerte en restrukturert European Green Coordination (EGC), med et sekretariat hos det nederlandske Politieke Partij Radikalen. De utga også en felleserklæring for de europeiske grønne partiene . Videre hadde medlemspartiene generelt vokst seg sterkere, og 11 representanter (MEP) ble valgt inn. Partiene etablerte Green Alternative/ European Links (GRAEL) i parlamentet. Gruppa var for liten til å oppnå finansiering og komite-utnevnelse og slo seg derfor sammen med Rainbow Group, som også hadde regionalister som den danske Folkebevegelsen mod EF og noen radikale og sosialistiske partier/lister.
De europeiske grønne partiene fikk dermed en løs trekantstruktur med GRAEL i parlamentet, den svake EGC som overnasjonal koordinator og medlemspartiene. Posisjonen til de europeiske grønne ble også svekket gjennom prinsippet om rotasjon, hvor MEP-er ble byttet ut etter halv periode, som noen medlemspartier praktiserte (Tyskland og Nederland). Rotasjonsteknikken kom opprinnelig fra de tyske grønne og deres nasjonale parlament (Bundestag), men fungerte dårlig i Europaparlamentet. For de nederlandske partiene var rotasjon et kompromiss mellom tre partier som bare hadde to seter i parlamentet: et fast sete for listetoppen og det siste roterte mellom andre- og tredjekandidaten. På denne måten kunne hvert av de tre partiene ha en representant i parlamentet.
Det var dessuten store uenigheter blant de grønne partiene, spesielt mellom tilhengere av europeisk integrasjon og de euroskeptiske. Disse faktorene svekket de grønnes rolle i Europaparlamentet.
I 1989 vant de grønne partiene 26 seter i Europaparlamentet. De grønne i Tyskland fikk 7 seter, 8 gikk til det franske Les Verts og nederlandske GroenLinks vant 2. Fra Belgia fikk Ecolo 2 og Agalev 1, det spanske IP 1, mens italienske Verdi Arcobaleno og Federatione Verdi begge fikk 2.
På grunn av politiske konflikter med Regnbuegruppa etablerte de europeiske grønne en egen partigruppe; Den grønne gruppe i Europaparlamentet.
1993 til 2004
[rediger | rediger kilde]I juni 1993 ble Den europeiske føderasjonen av grønne partier formelt etablert i Kyrkslätt i Finland av mer enn tretti partier hvoriblant Miljøpartiet De Grønne. Organisasjonen ble mer strukturert, holdt kongresser hvert tredje år og valgte styre og arbeidsutvalg. Føderasjonen styrket sine bånd til den grønne partigruppa i det europeiske parlamentet.
I 1994 vant de grønne partiene 20 mandater i Europaparlamentet. De grønne i Tyskland fikk 12, nederlandske GroenLinks fikk 2, de belgiske Ecolo og Agalev fikk ett hver, liksom Dei Greng fra Luxemburg og til spanske IP, den italienske grønne føderasjonen fikk 2 til de irske grønne ytterligere 2.
Representanten fra det danske Socialistisk Folkeparti sluttet seg også til den grønne gruppa, det samme gjorde to medlemmer fra de italienske partiene Sør-Tyrols folkeparti og La Rete. De grønne etablerte seg nå som European Radical Alliance.
I 1999 gjorde de grønne et spesielt godt valg og oppnådde 38 mandater. 7 til De grønne i Tyskland, 4 til GroenLinks, 3 til Ecolo og 2 til Agalev, 1 til Dei Greng, 2 til de italienske grønne , 2 til de irske grønne, 9 til franske Les Verts, 2 til østerrikske Die Grünen, 2 til de finske grønne, 2 til Miljöpartiet de Gröna i Sverige og samt 2 til Green Party of England and Wales. De etablerte ei felles partigruppe med European Free Alliance, som representerer regionale partier og uavhengige bevegelser, som tidligere deltok i European Radical Alliance. Forholdet mellom de grønne og disse partiene var annerledes enn før, siden de grønne var betydelig styrket.
Siden 2004
[rediger | rediger kilde]Det europeiske grønne parti ble etablert ved den fjerde kongressen til Den europeiske føderasjonen av grønne partier den 20.-22. februar 2004 i Roma i Italia, der 1.000 partidelegater var samlet. 32 grønne partier fra hele Europa ble med i dette nye all-europeiske partiet, herunder det norske Miljøpartiet De Grønne. Etableringen av det nye partiet ble avsluttet med signering av stiftelsesavtalen i Campidogliopalasset. Dermed var de grønne partiene de første til å etablere et politisk parti på et europeisk nivå, de andre partiføderasjonene fulgte etter i perioden 2004-2006.
Ved europavalget i 2004 vant de grønne medlemspartiene tilsammen 35 seter. I 2009 vant partiet tilsammen 46 seter, selv om antallet plasser parlamentet ble redusert. Dette er det beste resultatet for partiet på 30 år.
Organisasjonen
[rediger | rediger kilde]Partiets struktur
[rediger | rediger kilde]Det europeiske grønne partiet består av politiske partier fra europeiske nasjoner, som ikke trenger å være EU-stater. Partiene har medlemsstatus eller de kan være observatører. Siden 2004 har privatpersoner hatt mulighet å være medlemmer, men dette gir ingen spesielle demokratiske rettigheter.
De viktigste organene i partiet er kongressen (Congress), styret (Council) og sekretariatet (Comittee), og de tar avgjørelser med ⅔ flertall.
- Kongressen er det høyeste organet og består av 400 representanter fra medlemspartiene og de grønne representantene i Europaparlamentet (MEP). Disse er utregnet proporsjonalt på bakgrunn av sist valgresultat fra Europaparlamentet eller nasjonale valg. Hvert parti har minst fire representanter. Kongressen har det siste ordet på generelt basis og angående vedtektene.
- Styret består av representanter fra medlemspartiene, grønne parlamentsmedlemmer, hvor de mindre partiene har en og de store to representanter. Styret er ansvarlig for politiske aktiviteter mellom Kongressene og avgjør de organisatoriske spørsmålene, som valg av sekretariatet, søknader om medlemskap og observatørstatus og vedtekter.
- Sekretariatet består av ni medlemmer, inkludert to talspersoner (begge kjønn), en generalsekretær og regnskapsfører. Ungdomsorganisasjonen FYEG har to observatører fra hvert kjønn. De er ansvarlig for den daglige politiske driften, gjennomfører Styrets vedtak og generalsekretærens aktiviteter.[8]
Det europeiske grønne partiet er organisert gjennom flere regionale nettverk. Disse tar utgangspunkt i sjøområder, som dermed skaper et bio-regionalt demokrati og struktur; De Grønne øyene (britiske, irske og nærliggende øyer), Østersjøen, Middelhavet, Adriaterhavet, Svartehavet og Nordsjøen.[9] Partiet utnevner arbeidsgrupper som presenterer sitt arbeid ovenfor Styret.[10]
Medlemspartier, observatører og kandidater
[rediger | rediger kilde]
| Nasjon eller Region | Navn (lokalt) | Navn (norsk) | Status | MEP 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Albania | Partia e Gjelber | Partiet De Grønne | medlem | -- |
| Andorra | Verds d’Andorra | De Grønne i Andorra | medlem | -- |
| Belgia - Flandern | Groen | Grønn | medlem | 1 / 12
|
| Belgia - Vallonia | Ecolo | Økologi | medlem | 2 / 9
|
| Bulgaria | Зелена партия Zelena Partija | Det Grønne Partiet | medlem | 0 |
| Bulgaria | Зелените | De Grønne | medlem | 0 |
| Danmark | Socialistisk Folkeparti | Sosialistisk Folkeparti | medlem | 2 / 14
|
| Estland | Eestimaa Rohelised | Estiske Grønne | medlem | 0* |
| Finland | Vihreät−De Gröna | De Grønne | medlem | 3 / 14
|
| Frankrike | Europe écologie–Les verts | De Grønne | medlem | 10 / 79
|
| Georgia | საქართველოს მწვანეთა პარტია | Georgias Grønne Parti | medlem | -- |
| Hellas | Οικολόγοι Πράσινοι | Økologistene Grønne | medlem | 0 |
| Ungarn | Lehet Más a Politika | Politikk kan være annerledes | medlem | 0* |
| Irland | Green Party/Comhaontas Glas | Det Grønne Partiet | medlem | 2 / 13
|
| Italia | Federazione dei Verdi | Føderasjonen av De Grønne | medlem | 0 |
| Italia | Verdi-Grüne-Vërc | De Grønne i Syd-Tyrol | kandidat | -- |
| Kypros | Κίνημα Οικολόγων Περιβαλλοντιστών | Økologi og Miljø Bevegelsen | medlem | 0 |
| Latvia | Latvijas Zaļā Partija | Latvias Grønne Parti | medlem | 0* |
| Luxembourg | Déi Gréng | De Grønne | medlem | 1 / 6
|
| Nord-Makedonia | Demokratska obnova na Makedonija | Demokratisk Fornyelse av Makedonia | medlem | -- |
| Malta | Alternattiva Demokratika | Demokratisk Alternativ - Det grønne partiet | medlem | 0 |
| Moldova | Partidul Verde Ecologist | Økologistisk Grønt Parti | medlem | -- |
| Montenegro | Ujedinjena reformska akcija | Borgerbevegelsen forente reform-aksjon | medlem | -- |
| Nederland | GroenLinks | VenstreGrønne | medlem | 3 / 29
|
| Norge | Miljøpartiet De Grønne | Miljøpartiet De Grønne | medlem | -- |
| Polen | Partia Zieloni | Partiet De Grønne | medlem | 0 |
| Portugal | Os Verdes | De Grønne | medlem | 0* |
| Romania | Partidul Verde | Det Grønne Partiet | medlem | 0 |
| Russland | Zelenaya Rossia | Grønt Russland | assosiert medlem | -- |
| Slovenia | Stranka mladih - Zeleni Evrope | De Unges Parti - Europeiske Grønne | medlem | 0* |
| Spania | EQUO | EQUO | medlem | 0* |
| Spania - Catalonia | Iniciativa per Catalunya Verds | Initiativet for Katalanske Grønne | medlem | 1 / 54
|
| Sverige | Miljöpartiet de gröna | Miljøpartiet De Grønne | medlem | 2 / 20
|
| Sveits | Grüne / Les Verts / Verdi | De Grønne | medlem | -- |
| Tsjekkia | Strana zelených (Zeleni) | De Grønne | medlem | 0* |
| Tyskland | Bündnis 90/Die Grünen | Alliansen 90/De Grønne | medlem | 21 / 96
|
| Ukraina | Партія Зелених України / Partija Zelenych Ukrajiny) | Ukrainske Grønne Parti | medlem | -- |
| Storbritannia - England og Wales | Green Party of England and Wales | Det Grønne Partiet i England og Wales | medlem | -- |
| Storbritannia - Skottland | Scottish Green Party | Skottlands Grønne Parti | medlem | --* |
| Østerrike | Die Grünen – Die grüne Alternative | De Grønne | medlem | 3 / 19
|
| Aserbajdsjan | Azərbaycan Yaşıllar Partiyası | Det Grønne Partiet i Aserbajdsjan | assosiert medlem | -- |
| Belarus | Bielaruskaja Partyja "Zialonye" | Det Hvitrussiske Partiet De Grønne | assosiert medlem | -- |
| Kroatia | ORaH | Kroatias bærekraftige utvikling | kandidat | 0 |
| Tyrkia | Yeşiller | Grønne | kandidat | -- |
| Europa | Federation of Young European Greens | Føderasjonen av Unge Europeiske Ungdom | observatør | -- |
| Europa | European Network of Green Seniors | Europeisk Nettverk av Grønne Seniorer | observatør | -- |
- Én uavhengig representant for hvert av landene Estland, Latvia, Portugal, Slovenia og Ungarn deltar i Det europeiske grønnes parlamentsgruppe. Fire uavhengige representanter fra Tyskland deltar. Fire uavhengige representanter fra Frankrike deltar. Fra Storbritannia inngår de tre representantene innvalgt for Scottish National Party og representanten innvalgt for Plaid Cymru. Fra Tsjekkia inngår de tre representantene innvalgt for Piratpartiet. Fra Litauen inngår de to representantene innvalgt for Bondepartiet. Fra Spania inngår de to representantene innvalgt for Esquerra Republicana de Catalunya.
Det danske partiet De Grønne ble ekskludert fra Det europeiske grønne partiet i 2008. «Green Party of Northern Ireland» har vært medlem, men inngår siden 2006 i Irlands grønne parti.[11]
Tilknyttede organisasjoner
[rediger | rediger kilde]De viktigste organisasjonene som er tilknytt til EGP er Federation of Young European Greens, som er den paneuropeiske organisasjonen til Grønn Ungdom, ungdomsorganisasjonen til Miljøpartiet De grønne i Norge.
Det europeiske grønne partiet har etablert European Network of Green Seniors og et "Europeisk grønnes kjønns Observatorium" (Eggo).
Formelt sett er De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse i Europaparlamentet en selvstendig organisasjon med offisielle bånd til Det europeiske grønne partiet (EGP).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.europarl.europa.eu/contracts-and-grants/files/political-parties-and-foundations/audit-reports-and-donations/foundations/en-number-of-individual-members-per-european-political-party-2022.docx; besøksdato: 25. juli 2024.
- ^ https://www.europarl.europa.eu/contracts-and-grants/files/political-parties-and-foundations/audit-reports-and-donations/foundations/en-number-of-individual-members-per-european-political-party-2023.docx; besøksdato: 25. juli 2024.
- ^ Vedtektene til EPG
- ^ European Green Party (mai 2013). «List of EGP Member Parties.» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. september 2016. Besøkt 20. oktober 2014.
- ^ «Om FYEG». Arkivert fra originalen 28. mars 2012. Besøkt 29. desember 2009.
- ^ Historien til EPG – europeangreens.org Arkivert 15. mai 2009 hos Wayback Machine.
- ^ «Historien til EPG – europeangreens.eu». Arkivert fra originalen 28. mars 2012. Besøkt 29. desember 2009.
- ^ EGP commitee
- ^ EPG Nettverkene
- ^ EPG Arbeidsgruppene
- ^ «Greens working for peaceful progress in Northern Ireland» (på engelsk). 13. desember 2006. Besøkt 3. desember 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) European Green Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Det europeiske grønne partiet på Facebook
- Det europeiske grønne partiet på Instagram
- Det europeiske grønne partiet på YouTube
- Det europeiske grønne partiet på X (tidligere Twitter)
