Den internasjonale straffedomstolen
- Må ikke forveksles med Den internasjonale domstolen
Den internasjonale straffedomstolen | |||
---|---|---|---|
CPI, ICC | |||
Offisielt navn | International Criminal Court, Cour pénale internationale | ||
Type | Internasjonal domstol | ||
Virkeområde | Nederland | ||
Etablert | 1. juli 2002 | ||
Hovedkontor | Haag | ||
Jurisdiksjon | States parties to the Rome Statute of the International Criminal Court | ||
Nettsted | icc-cpi.int (en) www.icc-cpi.int (fr) | ||
Den internasjonale straffedomstolen 52°06′20″N 4°19′04″Ø |
Den internasjonale straffedomstolen (engelsk: International Criminal Court, fransk: Cour pénale internationale) er en permanent, internasjonal domstol opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Den har som mandat å besørge at mennesker som er anklaget for folkemord, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, stilles til ansvar hvis myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak. Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst. (I Haag ligger også Den internasjonale domstolen (ICJ), som er FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater.) Tilsvarende saker ble tidligere håndtert av ad hoc-domstoler, som Nürnbergprosessen (1945–1946), ICTY (1993–2017), ICTR (1995–2015) og ECCC (2001–2022).
Domstolen anerkjennes ikke av store land som USA, Russland, Kina, India, Indonesia og Tyrkia.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Den internasjonale straffedomstolen ble etablert i 2002. Domstolen kan bare dømme i forbrytelser skjedd etter 1. juli 2002, datoen da stiftelsestraktaten (Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol) trådte i kraft. Traktaten var signert i Roma den 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten den 16. februar 2000, og var det syvende landet som ratifiserte traktaten.
Medlemsland
[rediger | rediger kilde]124 stater er medlemmer[a] av domstolen. Blant land som ikke er medlem ratifiserte Ukraina traktaten i august 2024, med en tidsbegrensning på sju år etter traktatens artikkel 124.[1][2] Israel, Russland, Sudan og USA har underskrevet traktaten, men har meddelt at de ikke kommer til å ratifisere.[3] Burundi ble i oktober 2017 første stat som trakk seg fra domstolen.[4][5]
Dommerne
[rediger | rediger kilde]Domstolen består av 18 internasjonale dommere. De velges for ni år om gangen av domstolens generalforsamling, som består av representanter fra alle de nasjoner som har ratifisert domstolens statutter. Domstolen har sin egen anklagemyndighet som ledes av en sjefanklager. I domstolens anklagemyndighet er det også en etterforskningsavdeling.
Aktoratet
[rediger | rediger kilde]Luis Moreno-Ocampo fra Argentina var sjefaktor i perioden 16. juni 2003 til 15. juni 2012. Fatou Bensouda fra Gambia ble valgt til sjefanklager (eller sjefaktor) 12. desember 2011 og tiltrådte stillingen 15. juli 2012. Hun innehadde stillingen fram til 15. juni 2021.
Benjamin Ferencz og Henry T. King, aktorer ved Nürnbergprosessen, var de viktigste pådriverne for opprettelsen av domstolen, og medvirket til å utforme det juridiske grunnlaget.[6][7]
Saker behandlet av domstolen (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Omar Hassan al-Bashir ble i 2009 det første sittende statsoverhode som har blitt siktet for folkemord.[8]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ partsland, eller på engelsk state party to the Rome statute
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Ukraine Moves to Join ICC, But Limits in Ratification Law Compromise Hopes for Justice». Human Rights Watch. 27. august 2024. Besøkt 6. oktober 2024.
- ^ «Situation in Ukraine». Den internasjonale straffedomstolen. Besøkt 6. oktober 2024.
- ^ «Status på Romavedtektene». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 2. august 2010.
- ^ Reference: C.N.805.2016.TREATIES-XVIII.10 (Depositary Notification). Rome Statute of the International Criminal Court. Rome, 17 July 1998. Burundi withdrawal, UN Treaties.
- ^ «Burundi becomes first nation to leave international criminal court», The Guardian, 28. oktober 2017. Lest 28. oktober 2017.
- ^ Stuart, H. V., & Simons, M. (2009). The Prosecutor and the Judge: Benjamin Ferencz and Antonio Cassese, Interviews and Writings. Amsterdam University Press.
- ^ Scharf, M. P., & Hadji, P. S. (2009). Foreword and Dedication. Case Western Res. J. International Law, 41, 267.
- ^ Walsh, Declan (11. april 2019). «The Fall of Omar Hassan al-Bashir, the ‘Spider’ at the Heart of Sudan’s Web». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. mai 2019. «Mr. Bashir is facing two arrest warrants from the International Criminal Court for charges in the Darfur conflict that include genocide. He was the first sitting head of state to be targeted with an arrest warrant by the Hague-based court.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) International Criminal Court – kategori av bilder, video eller lyd på Commons