Cricketball
En cricketball er en hard og solid ball som blir brukt i ballspillet cricket.
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Cricketballer blir laget fra en kjerne av kork som blir belagt med et lag av tett viklet snor, og så dekt med et lærtrekk med en såvidt hevet sydd søm. Trekket blir konstruert av fire deler av lær som er formet likt skallet av en kvart appelsin, men en halvkule er rotert 90 grader i forhold til den andre. «Ekvator» i ballen blir sydd med en tråd for å lage en søm, med en total av seks rader med sting. De gjenværende to sammenføyningene mellom lærdelene blir ikke sydd igjen.
I herrecricket må ballen veie mellom 115,9 og 163,0 gram, og måle mellom 224 og 229 mm i omkrets. Baller som blir brukt i damecricket og ungdomscricket er noe mindre.
Cricketballer blir tradisjonelt farget røde, men i senere tid er også hvite baller blitt vanlige, og sistnevnte brukes i store endagskamper, som ofte kan trekke ut til det blir mørkt. Det brukes dog aldri hvite baller i lengre kamper (first class-kamper, som går over tre til fem dager) siden disse alltid spilles om dagen. Det har også blitt eksperimentert med andre farger, som gul og oransje for å øke synligheten i mørke, men fargeprosessen har så langt ført til at slike baller ikke egner seg i profesjonelle kamper på grunn av at de utmattes ulikt fra standardballene.
Tilstanden til cricketballen
[rediger | rediger kilde]En ny, godt polert ball blir brukt i starten av hver periode (inning) i en kamp. En cricketball kan ikke erstattes bortsett fra i spesielle tilfeller beskrevet i cricketreglene:
- Hvis en ball blir skadet eller tapt
- Hvis en spiller har endret ballens tilstand på en ulovlig måte
- Hvis utelagets kaptein ber om en ny ball. Dette kan bare gjøres etter et visst antall sidebytter (overs)
Ballen blir ikke erstattet hvis den blir slått inn i publikum, men publikum må returnere den (i motsetning til i baseball). Hvis ballen blir skadet, tapt eller på annen ulovlig måte endret, vil den bli erstattet av en brukt ball i en lignende tilstand til den erstattede ballen. En ny ball kan bare bli brukt etter et spesifisert antall sidebytter.
På grunn av at en enkelt ball blir brukt i en lang tidsperiode, vil overflaten til ballen bli nedslitt og ruglete. Kasteren («bowleren») polerer ballen ved hver mulighet han får, vanligvis ved å gni den mot buksene sine, noe som gir buksene en karakteristisk rød flekk. De vil imidlertid vanligvis bare polere en side av balle for å kunne gi ballen en skru igjennom luften. Man kan tilføre ballen naturlige stoffer (spytt og svette) mens man polerer den, men andre stoffer er ulovlige.
Sømmen i en cricketball kan også brukes for å skape forskjellige baner gjennom luften. Siden tilstanden til en cricketball er viktig for hvordan den beveger seg, finnes det regler for hva spillere kan og ikke kan gjøre med en ball. Dommerne vil inspisere ballen ofte gjennom en kamp. Det er ulovlig for spillerne å:
- Gni andre stoffer enn spytt eller svette på ballen
- Gni ballen mot bakken
- Skrape i ballen med skarpe objekter, inkludert fingerneglene
- Plukke på eller løfte i sømmen av ballen
Selv om disse reglene finnes kan det være fristende for spillere å få en fordel ved å bryte dem. Det har vært en håndfull hendelser med brudd av disse reglene i de høyeste cricketseriene.
Alternativer til cricketballer
[rediger | rediger kilde]Noen ganger kan man foretrekke å bruke erstatninger for ekte cricketballer av sikkerhetshensyn, tilgjengelighetshensyn og kostnadshensyn. Eksempler kan være tennisballer (som er vanligst), eller plastversjoner av cricketballer.
Det er vanlig blant mindre seriøse cricketspillere å bruke en tennisball som er belagt med en type klebende tape (ofte elektrikertape) som gjør den relativt myke tennisballen hardere og glattere. Dette blir ofte referert til som en tapet ball. En vanlig variant er å tape bare halve tennisballen for å få to forskjellige sider og gjøre det lettere å gi ballen skru.