Christian August Friedrich Peters
| Christian August Friedrich Peters | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. sep. 1806[1] Hamburg[2] | ||
| Død | 8. mai 1880[1] (73 år) Kiel[3] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Barn | Carl Friedrich Wilhelm Peters[4] | ||
| Nasjonalitet | Hamburg | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Kungliga Vetenskapsakademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften Det russiske vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences (1867–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | Royal Astronomical Societys gullmedalje (1852) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1879) | ||
| Arbeidssted | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
| Fagfelt | Astronomi[5] | ||
Christian August Friedrich Peters (født 7. september 1806 i Hamburg, død 8. mai 1880 i Kiel) var en tysk astronom. Han la i et av sine skrifter grunnlaget for oppdagelsen av stjernen Sirius' ledsagerstjerne, det vil si at det dreide seg om et dobbeltstjernesystem.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Christian August Friedrich Peters tilegnet seg astronomiske grunnkunnskaper ved selvstudium. I 1833 ble han assistent til Heinrich Christian Schumacher ved Hamburgobservatoriet (i Altona). Der var han med på den holsteinske gradmåling og ved bestemmelsen av den enkle sekundpendel på Gut Güldenstein.
Heinrich Christian Schumacher oppfordret ham til høyere studier i astromi. Han studerte så under Friedrich Bessel ved universitetet i Königsberg, og ble der i 1833 filosofie doktor.
Etter studiene
[rediger | rediger kilde]I 1839 fikk han stilling ved Pulkovo-observatoriet i St. Petersburg. Her ble han 1842 adjunkt og 1847 medlem av akademiet. Peters ble i 1849 professor i astronomi ved Albertina-universitetet i Königsberg i Østpreussen. I 1854 ble han direktør ved observatoriet i Hamburg-Altona.
Peters ble kjent i faglitteraturen om feilteorier for et skrift fra 1856 om estimeringen av presisjon ved bruk av absolutte deviasjoner fra medianen. Han la dessuten i et annet av sine skrifter grunnlaget for oppdagelsen av stjernen Sirius' ledsagerstjerne, det vil si at det dreide seg om et dobbeltstjernesystem.
I 1872 ble Altona-observatoriet forlagt til Kiel, og Peters ble i 1873 professor ved byens universitet.
Som etterfølger etter Schumacher og Adolph Cornelius Petersen utgav Peters Astronomische Nachrichten. Under hans ledelse led fagtidsskriftet imidlertid et betydelig kvalitetstap, ettersom Peters la seg ut med en rekke ledende astronomer og mange fagfeller ikke lenger ville publisere der.
Christian August Heinrich Peters døde 8. mai 1880 i Kiel.
Også hans yngre bror Christian Heinrich Friedrich Peters var også en kjent astronom.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Numerus constans nutaionis ex ascenionibus rectis stellae polaris in specula Dorpatensi annis 1822 ad 1838 observatis deductus. (1842)
- Resultate aus Beobachtungen des Polarsterns am Ertelschen Vertikalkreise. 1842
- Recherches sur la parallaxe des étoiles fixes. (1847)
- Über die eigene Bewegung des Sirius.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12339519j, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24480117[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator uk20181009825, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Siegmund Günther: «Peters, Christian Friedrich August». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 485–487.