Christi Krybbe skoler
Christi Krybbe skoler | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Type | Barneskole | ||
Grunnlagt | 1739 | ||
Region/fylke | Vestland | ||
Kommune | Bergen | ||
Bydel | Bergenhus | ||
Adresse | Vetrlidsalmenning 10 5014 Bergen | ||
Rektor | Martin Aas[trenger referanse] | ||
Elever | 174[1] | ||
Lærere | 18 | ||
Nettsted | www.bergen.kommune.no (no) | ||
Beliggenhet | |||
Christi Krybbe skoler 60°23′48″N 5°19′41″Ø |
Christi Krybbe skoler ligger i Vetrlidsalmenning 10 i Bergen, like ved nedre fløibanestasjon. Skolen fra 1739 er Norges eldste barneskole og var Bergens første fattigskole for barn, tilhørende Korskirkens menighet. Skolen er i dag en kommunal barneskole med plass til 200 elever, og er Nordens eldste barneskole i fortsatt drift.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Etablering
[rediger | rediger kilde]Skolens «fundas», dens regelverk, ble forfattet av Korskirkens sogneprest Jens Jonsøn Mariager og kapellan Christian Thunboe. Disse to, samt 24 velstående forretningsmenn, signerte fundasen 1. mai 1737. Fundasen ble så sendt til kong Christian VI som ga sin godkjennelse 29. august 1738. St. Martinskirken brant ned i forbindelse med den store bybrannen 19. mai 1702. Skolen ble oppført på kirkegården med stein fra kirkebygget.[2] Skolens grunnstein ble lagt ned den 20. april 1739. Skolen ble bekostet av de 24 forretningsmennene fra Korskirkens menighet, og kostet 2.423 riksdaler. Bygningen hadde opprinnelig to etasjer og svaiet valmtak. Bygningen fikk senere påbygget trappegavler og gotiske vindusformer. Huset har beholdt sitt gamle dørmerke og et solur i marmor.
Lasarett
[rediger | rediger kilde]Under koleraepidemien som rammet Bergen, ble skolen rekvirert til lasarett 17. desember 1848. Siden bygningen var offentlig eid, påførte den ikke sunnhetskommisjonen husleieutgifter, slik at Christi Krybbe også var det lasarettet som ble holdt i drift lengst, helt til 21. april 1849. Da var den siste pasienten på bedringens vei og ble overført til Bergen sivile sykehus. 359 kolera-pasienter var innom Christi Krybbe, herav døde 209, mens 150 ble utskrevet som friske.[3]
Skoler
[rediger | rediger kilde]I dag heter det Christi Krybbe skoler i flertall. Skolebygning nummer to ble bygget i 1874, like nord for Christi Krybbe skole. «Øvregaten skole» var en selvstendig pikeskole fram til 1893. De to skolene ble slått sammen og fikk felles navn i 1920.
I 1999 gjennomgikk skolen en større rehabilitering og ombygging.
Arkivet etter Christi Krybbe skoler
[rediger | rediger kilde]Arkivet etter Christi Krybbe skoler oppbevares ved Bergen Byarkiv. Det inneholder forskjellig informasjon om skolen, elevene og de ansatte ved skolen. Arkivets periode går fra 1818 til 2006. En god del av materialet stammer fra 1800-tallet. Møtebøker fra tilsynsutvalget, klassedagbøker, vitnemål og karakterprotokoller er eksempler på det.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Utdanningsdirektoratet: Christi Krybbe skoler. Elever og lærere skoleåret 2018/2019
- ^ «Martinskirken», Bergen byleksikon
- ^ Bjørn Davidsen: «Da koleraen herjet i Bergen» (s. 64), Bergensposten nr 2/1999
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Christi Krybbe skoler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Christi Krybbe skoler i Bergen byarkiv
- Christi Krybbe skoler - oppslagsverket oVe, artikkel av Lars Bostrøm Johansen, Bergen Byarkiv.