Hopp til innhold

Carl Boenish

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Boenish
Boenish under Trolltindene i juli 1984 et par dager før han omkom
Født3. apr. 1941[1][2]Rediger på Wikidata
New Castle
Død7. juli 1984[1][2]Rediger på Wikidata (43 år)
Trolltindane, Romsdalen
BeskjeftigelseFilmfotograf
NasjonalitetUSA
Carl Boenish på Commons

Carl Ronald Boenish (født 3. april 1941 i New Castle, Pennsylvania, død 7. juli 1984, Trolltindane, Romsdalen, Norge) var en amerikansk filmfotograf og fallskjermhopper. Han regnes som grunnleggeren av BASE-hopping. Sammen med Phil Smith, Phil Mayfield og sin kone Jean etablerte han BASE-prinsippene. Boenish var den første som omkom ved BASE-hopping i Romsdalen.[3][4]

Boenish ble posthumt tildelt USPA (United States Parachute Association) Achievment Award.[5] Boenish' livshistorie er fortalt i dokumentarfilmen Sunshine Superman.[6]

Han var tilknyttet Christian Science og et beinbrudd hadde ikke blitt skikkelig behandlet slik at venstre bein hadde grodd skjevt sammen.[7][8][9]

BASE-hopping og filming

[rediger | rediger kilde]

Boenish bidro med opptak av fallskjermhopp til John Frankenheimers film The Gypsy Moths (1969),[10][11] med Burt Lancaster og Gene Hackman i hovedrollene. Han bidro også med bilder i National Geographic Explorer om hopp fra El Capitan i Yosemite. Boenish ledet en gruppe fallskjermhoppere som i 1978 filmet BASE-hopp fra El Capitan.[12] Boenish ble kjent som en innovativ filmfotograf med filming i fritt fall som sitt spesialområde. Han filmet hoppet fra El Capitan fra et hjemmelaget stativ som stakk 7 meter ut fra toppen av klippen.[13] Ifølge Laurendau ble første fallskjermhoppet fra El Capitan gjennomført i 1966.[5]

Hopping i Trolltindene

[rediger | rediger kilde]

Boenish besøkte Romsdalen første gang i 1980 sammen med finske Jorma Öster. Arne Randers Heen guidet dem til Bruraskaret som Boenish og Öster mente var godt egnet startpunkt. Öster hoppet mens Boenish fotograferte og filmet med flere kamerarigger og fra åtte forskjellige posisjoner. Nede i dalbunnen fanget en pressefotoraf opp hendelsen.[14] Öster hoppet først og filmet med et 16 millimeter håndholdt kamera. Tre andre finner hoppet etter Öster. Bakgrunn var at Öster blant annet hadde bilder av Preikestolen ved Lysefjorden og Boenish fikk kopier av disse tilsendt av Öster. Boenish og Öster kom til Norge for å lete etter passelige fjell over hele landet i omkring 3 uker. De fant flere aktuelle steder, men de fleste var for lave (under 600 meter). De filmet Preikestolen men hoppet ikke fordi de frie fallet er under 400 meter og på grunn av mye vind. På grunn av dårlig vær med mye venting kom de ikke lenger nord enn Romsdalen. Boenish hadde ikke med hjelm og kunne derfor ikke hoppe.[15]

Rekord og dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Carl og Jean Boenish satte verdensrekord med et hopp fra Trollspiret (1650 moh.) øverst på Trollveggen 6. juli 1984.[16][17] Det var til da det høyeste BASE hopp noen hadde gjort (målt som høydeforskjell fra utsprangsstedet til landingsstedet). Ved Bruraskaret har Trollveggen et fritt fall på omkring 600 meter (hopperne kunne falle i 8-10 sekunder før de åpnet skjermen), mens ved Trollspiret er veggen 1000 meter høy.[18] Carl Boenish omkom da han hoppet i fallskjerm fra Stabben i Trolltindane, Romsdalen, 7. juli 1984, dagen etter rekordhoppet.[16][10] Det er uklart hvorfor han valgte å hoppe fra Stabben, den opprinnelige planen skal ha vært å hoppe fra Bruraskaret. Ingen hadde hoppet fra Stabben før.[19] Ifølge filmen Sunshine Superman var hoppet fra Stabben trolig en innskytelse da han sammen med lokale hjelpere passerte baksiden av Stabben på vei til Bruraskaret. De hadde undersøkt Stabben noen dager tidligere og konkludert med at den ikke var egnet.

Hans kone Jean Boenish gjennomførte et vellykket hopp fra Bruraskaret i Trolltindene to dager etter dødsulykken.[20] I 2011 besøkte kona Jean Boenish vertsfamilien etter 27 år i forbindelse med innspilling av Sunshine Superman.[21]

Ekteparet Boenish var i Romsdalen med et stort team fra TV-kanalen ABC.[22] Opptakene skulle brukes i et TV-program om Guinness rekordbok med David Frost og Kathie Lee Johnson (senere kjent som Kathie Lee Gifford).[6] Ekteparet Boenish ventet omkring 10 dager på gode værforhold før rekordhoppet. Blant de lokale guidene var Arne Randers Heen.[16]

Trolltindene med «Stabben» markert med rød sirkel, «Trollspiret» vist med pil, «Bruraskaret» i Trollveggen i blå firkant rett over den vifteformede ura.
Boenish øverst på listen over omkomne basehoppere i Romsdalen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17032399z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Carl_Boenish[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Ga gifteringene til tindemuseet». Åndalsnes avis. 8. september 2011. Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 24. juni 2016. 
  4. ^ Sagert, K. B. (2008). Encyclopedia of extreme sports. ABC-CLIO.
  5. ^ a b Laurendeau, Jason (2012). Base Jumping: The Ultimate Guide. Santa Barbara, California: Greenwood (ABC-CLIO). 
  6. ^ a b Kenny, Glenn (22. mai 2015). «Sunshine Superman Movie Review (2015) | Roger Ebert». www.rogerebert.com. Besøkt 24. juni 2016. 
  7. ^ Iversen, Gunnar. «Analysen: Sunshine Superman (2015) | Montages». Montages.no (på norsk). Besøkt 3. oktober 2018. 
  8. ^ «BASE-Jumping Doc Sunshine Superman Plunges You From Cliffs and Skyscrapers». www.villagevoice.com. Besøkt 3. oktober 2018. 
  9. ^ Hostad, Odd (6. oktober 2015). «Rekord og død i Trollveggen». rbnett.no. Arkivert fra originalen 3. oktober 2018. Besøkt 3. oktober 2018. 
  10. ^ a b Askheim, Svein (18. desember 2010). «Carl Boenish». Store norske leksikon. Besøkt 24. juni 2016. 
  11. ^ Higgins, Matt (2014). Bird Dream: Adventures at the Extremes of Human Flight. Penguin. 
  12. ^ CNN, Thom Patterson. «Meet the father of BASE jumping - CNN.com». CNN. Besøkt 24. juni 2016. 
  13. ^ Peters, M. (2018). The great sports documentaries: 100+ award winning films. McFarland.
  14. ^ Bruaset, Oddgeir (1997). Romsdal: folket og landskapet. Oslo: Samlaget. ISBN 8252149391. 
  15. ^ Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup. Oslo: Grøndahl. 1981. ISBN 8250404653. 
  16. ^ a b c NRK (29. august 2015). «Filmen om basehoppingens far». Besøkt 24. juni 2016. 
  17. ^ Lange, Odd Roar (29. august 2015). «Dette er verdens fineste kinosal». Romsdals Budstikk. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 24. juni 2016. 
  18. ^ Svanemyr, Kjetil (1990). «4». I fritt svev. Ei bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. s. 238. 
  19. ^ «Hopper drept i Trollveggen». Aftenposten. 9. juli 1984. 
  20. ^ NRK (6. september 2011). «Tilbake 27 år etter basehoppulykke». Besøkt 24. juni 2016. 
  21. ^ Smisethjell 91 510 584, Lars (8. september 2011). «– Helt spesielt gjensyn». andalsnes-avis.no. Arkivert fra originalen 14. juli 2020. Besøkt 11. juli 2020. 
  22. ^ Hostad, Odd (6. oktober 2015). «Rekord og død i Trollveggen». Romsdals Budstikke. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 24. juni 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Boenish&oldid=24670470»