Bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft
Område(r)		Onkologi, gastroenterologi
Symptom(er)		Magesmerte, gulsott, akutt pankreatitt, anoreksi, Trousseaus syndrom
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		C25
ICD-9-kode		157
ICPC-2		D76
OMIM		260350
DiseasesDB		9510
MedlinePlus		000236
eMedicine		med/1712
MeSH		D010190

Bukspyttkjertelkreft (Cancer pancreatis) er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen.

Kreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen kan deles inn i to hovedtyper etter hvor kreften oppstår. Disse er endokrine og eksokrine bukspyttkjertelkreft. Eksokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i den delen av bukspyttkjertel som produserer fordøyelsesenzymer. Det finnes i tillegg mange undergrupper av eksokrin bukspyttkjertelkreft, men diagnostiseringen og behandlingen av disse har mye til felles. 85% av krefttypene i bukspyttkjertelen er eksokrine, og ca 95% av disse igjen er adenocarcinomer. Endokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i vev som produserer hormoner, og utgjør ca 1% av alle tilfellene. 

Symptomer

Ufrivillig vekttap, gulsott, smerter, vanligst i øvre del av magen og/eller i ryggen. Smerten kan også ligge som et belte fra magen og rundt til baksiden på ryggen.Smerten kan bli verre om natten, og kan over tid bli svært sterke. Mangel på matlyst, mørk urin, lys avføring, kvalme og oppkast, kraftløshet. 

Det første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.

Et kirurgisk inngrep for å fjerne bukspyttkjertelkreft er et omfattende inngrep, som normalt omfatter fjerning av hele eller deler av kjertelen, tolvfingertarmen og ofte også deler av magesekken. På grunn av omfanget av operasjonen, og nærheten til hovedarterien til tynntarmen, er det nokså ofte umulig å fjerne svulsten kirurgisk.

Dersom svulsten ikke kan fjernes kirurgisk kan man i første omgang gjøre et mindre inngrep som bøter på skaden den forårsaker, og dermed gjøre det lettere for pasienten å leve med kreften. Cellegiftbehandling brukes en del, og en vaksine utviklet av Gustav Gaudernack ved Radiumhospitalet har fått hvite blodlegemer til å drepe kreftcellene. Vaksinen ser ut til å være effektiv på omkring halvparten av de som får den.

Risikofaktorer

Risikofaktorer for adenokarsinomer i bukspyttkjertelen inkluderer:

• Alder, kjønn og etnisitet

Risikoen for utvikling av bukspyttkjertelkreft øker med alderen. Sykdommen forekommer sjeldent før 45 år, men forekomsten øker raskt deretter. De fleste tilfellene finner en likevel hos de over 65 år. Forekomsten av bukspyttkjertelkreft er noe høyere hos menn enn kvinner. Svarte har høyere forekomst enn hvite. Det er hyppigere forekomst av bukspyttkjertelkreft i vestlige eller industrialiserte land. Høyeste forekomst finner man hos maoriene i New Zealand, innfødte i Hawaii og svarte amerikanere. India og Nigeria har lavest forekomst av bukspyttkjertelkreft.

• Tobakk

Røyking øker risiko for bukspyttkjertelkreft. Røykere har dobbelt så høy risiko for utvikling av bukspyttkjertelkreft. Risikoen øker med jo flere år og sigaretter man røyker. Ved røykeslutt reduseres risikoen, og risikoen for bukspyttkjertelkreft er på samme nivå som ikke-røykere etter ca 20 år.

En sammenheng med snusbruk er omdiskutert. En omfattende svensk studie fra 2017, som inkluderte en gjennomgang av 9 tidligere studier og 420.000 personer, viste ingen sammenheng mellom snusbruk og bukspyttkjertelkreft. En studie fra 2007 anslo derimot at risikoen for utvikling av bukspyttkjertelkreft for de som snuste i forhold til de som aldri brukte tobakk var dobbelt så høyt.

• Overvekt og fysisk inaktivitet

Individer med BMI > 30 har høyere risiko for å utvikle bukspyttkjertelkreft sammenlignet med individer med BMI < 23. Fysisk inaktivitet fører til høyere risiko for utvikling av bukspyttkjertelkreft. Noen studier har også vist at overvekt og fedme fører til at man utvikler bukspyttkjertelkreft i yngre alder og at denne gruppen også har dårligere prognose når de har fått sykdommen (Li 2009, Yuan 2013).

• Kronisk pankreatitt

Pasienter med kronisk pankreatitt har tre ganger høyere risiko for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen.

• Arv

5-10% av pasientene med bukspyttkjertelkreft har en eller annen form for genetisk disposisjon. Det kan være i form av arvelig form for betennelse i bukspyttkjertelen, multippel endokrin neoplasi (MEN), arvelig ikke-polypøs tykktarmskreft (HNPCC) eller «familial atypical multiple mole melanoma syndrome» (FAMMM).

Risiko for å utvikle bukspyttkjertelkreft er sterkt korrelert med antall førstegradsslektninger som har sykdommen. En studie har anslått at risikoen for å utvikle bukspyttkjertelkreft er 18 ganger høyere hos et individ som har to eller flere førstegradsslektning med sykdommen (Tersmette 2001). Dette har fått forskerne til å mistenke at det finnes en form for familiær bukspyttkjertelkreft, men en spesifikk genfeil er enda ikke funnet.

• Diabetes

Diabetikere har økt risiko for utvikling av kreft i bukspyttkjertelen. Pasienter som har hatt diabetes type 2 i mer enn 10 år har 1,5 ganger høyere risiko for utvikling av bukspyttkjertelkreft i forhold til individier uten diabetes.

Diagnose

Diagnosen stilles vanligvis med ultralyd eller CT med kontrast. Diagnosen stilles ofte sent i forløpet fordi kreft i bukspyttkjertelen har få eller ingen karakteristiske symptomer tidlig i forløpet. Dersom pasienten er i god form og bildediagnostikk viser en liten lokalisert tumor kan man gå videre for å stadieinndele kreften for å vurdere muligheten for kirurgi med kurativ hensikt.

Stadieinndeling

Stadieinndeling for både eksokrin og endokrin bukspyttkjertelkreft er basert på tumor, lymfeknute og metastasesystemet utarbeidet av «American Joint Committee on Cancer» (AJCC) og «International Union Against Cancer (UICC). 

Behandling

Kirurgi er den eneste behandlingsformen med mulighet for å bli frisk. Whipples operasjon er den mest brukte operasjonstypen ved bukspyttkjertelkreft. Selv etter kirurgi er prognosen dårlig sammenlignet med mange andre kreftformer. Indikasjon for kirurgisk behandling er avhengig av mange faktorer, men forenklet kan man si at svulster som er begrenset til bukspyttkjertelen og omkringliggende lymfeknuter ved diagnosetidspunktet er mulig å behandle kirurgisk.

Kun 10-15% av svulstene er mulig å fjerne med kurativ hensikt ved diagnosetidspunktet. Derfor vil de aller fleste pasientene med bukspyttkjertelkreft få lindrende behandling. Cellegift og stråleterapi kan både forlenge levetiden og lindre symptomer, men disse behandlingsformene har bivirkninger. De vanligste cellegiftene er Gemcitabine og Flurouracil. Det er også mulig og vanlig å kombinere medikamentene, da med Gemcitabine som hovedpreparat kombinert med et annet kjemoterapeutikum, for eksempel 5-FU, cisplatin. Det finnes også trippelkombinasjoner med gemcitabine, cisplatin og epirubicin (PEFG).

Andre palliative behandlingsmetoder tar sikte på å tilføre fordøyelsesenzymer, dempe smerter, hindre obstruksjon av magesekkinnhold med mer.   

I et museforsøk injiserte et israelsk forskerteam molekylet PJ34, opprinnelig brukt til å behandle hjerneslag, i blodstrømmen til mus i 14 dager. En reduksjon på mellom 80% til 90% av kreftcellene ble observert 30 dager etter at behandlingen ble avsluttet. De sunne cellene ble ikke rammet.

Prognose

Bukspyttkjertelkreft er en av de dødeligste krefttypene vi har. Median overlevelse for lokalt avansert sykdom uten mulighet for kirurgi er mellom 8 til 12 måneder. Median overlevelse for bukspyttkjertelkreft med fjernspredning ved diagnosetidspunktet er mellom tre til seks måneder. 5 - års overlevelse for pasienter med bukspyttkjertelkreft i tidlig stadium og etter kirurgisk behandling med kurativ hensikt er på ca 12 %. Pasienter som blir behandlet med kirurgi, kombinert med kjemoterapi, har noe høyere overlevelse enn kirurgi alene.

Det gjøres mye forskning på denne krefttypen, men overlevelsen ved bukspyttkjertelkreft har ikke økt nevneverdig de siste 30 årene. En av årsakene til den høye dødeligheten er at bukspyttkjertelkreft kun har få og ukarakteristiske symptomer i tidlig stadium. Derfor oppdages kreften sent og etter at den har spredt seg utenfor bukspyttkjertelen. Noen ganger kan en pasient i tidlig stadium få gulsott når svulsten blokkerer utførselsgangen til galleblæren. Dersom pasienten oppsøker helsevesenet på dette stadiet er det mulighet for at kreften i bukspyttkjertelen oppdages tidlig, men gulsott kan også oppstå ved langtkommen kreft. En annen årsak til den høye dødeligheten til bukspyttkjertelkreft er at kreftcellene er aggressive: de vokser fort, sprer seg tidlig og er motstandsdyktig mot kjemoterapi. 

Eksterne lenker

• Kreftforeningen om bukspyttkjertelkreft