Brukerdiskusjon:Lexicus

Velkommen!

Hei, Lexicus, og velkommen til Wikipedia på bokmål og riksmål. Her er noen lenker du kan få bruk for:

Velkommen

• Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Hvordan man redigerer en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
• Hjelp-portalen – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Opphavsrett, Objektivitet, Konsensus, Wikikette, Hva Wikipedia ikke er – grunnleggende prinsipper for Wikipedia
• Ofte stilte spørsmål om bilder – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt.

---

English: If you do not understand or you cannot write in Norwegian, and you want to tell us something, please, visit the Embassy. Deutsch: Wenn Sie Norwegisch nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die Botschaft. Español: Si no comprende o no sabe escribir en noruego y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la Embajada.

Velkommen - ikke vær redd for å spørre meg eller noen av administratorene hvis det er noe du lurer på :) Alexanderkg 15. okt 2007 kl. 19:59 (CEST)

Mange takk!

Helgeland

Hvorfor tømmer du artiklene du har skrevet om Helgeland? — Jóna Þórunn 27. okt 2007 kl. 16:20 (CEST)

Hei! Det ble hevdet at det manglet dokumentasjon for de inndelingene jeg hadde gjort, jeg mener de er riktige utifra de eksisterende regionrådene, med unntak for Vefsn og Nesna som jeg hadde plassert i motsatt regionråd, fordi de geografisk likevel hørte til de deler jeg presenterte. Og regionssentrene er jo også korrekt angitt. Men årsaken til at jeg sletter dem er at denne inndelingen nå fremgår under selve artikkelen om Helgeland, så da er de jo overflødige. Det er kanskje like greit å bare omtale regionrådene, og betrakte hele Helgeland som ett distrikt i historisk, kulturell og geografisk mening. Hvis du er uenig kan du jo endre på det slik du vil ha det.

Med vennlig hilsen Lexicus

Distrikter vs Landskap

Ser du introduserer distrikter som egen kategori. Av erfaring så tror jeg det er lurt å presentere hva du mener med en slik omfattende kategorisering, hvilket problem den skal løse, og kanskje også søke hjelp for å få denne riktig. Nå legger du opp til en parallell struktur med landskaper, og jeg tror det er vanskelig å få flertall for dette. Hvis det du ønsker er en ren opplisting av regionråd så er en liste over disse endelig og kan like gjerne legges rett inn i en artikkel. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 21:32 (CEST)

Hei Jeg er ikke helt enig. Begrepet landskap virker både fremmedartet og noe upresist definert slik den kategorien i dag er lagt opp, og min liste består ikke utelukkende av regionråd, men også tradisjonelle historiske enheter, kulturelle og politiske såvel som geografiske, det er en liste over de klarest definerte regionale enhetene i Norge utenom fylker og kommuner, som delvis bygger på NUTS-klassifiseringen til Statistisk sentralbyrå, delvis regionrådsstrukturen, delvis de økonomiske regionene, som alle overlapper hverandre i betydelig grad, det jeg legger til i vurderingen er hvor den enkelte kommune hører hjemme uten overlapping, og jeg legger til vurderinger av både historie, identitet og geografi i tillegg, som disse mangler. Dette har jeg forsøkt å avklare der det er grunn til det i hver av artiklene om inndelingene jeg har presentert, og disse samstemmer også med moderne innbyggernes egen oppfatning og vanlig bruk av ulike regionale kategoriseringer, altså den som bor i området kjenner seg igjen i beskrivningen, og enhetene har både en historie, en funksjon og aktualitet i dag, og fremstår som naturlig og kompletterende. Hvis du eller noen andre har konkrete innvendinger så setter jeg pris på både forbedringer og korrigeringer om det skulle være nødvendig noe sted.

Jeg synes absolutt det er vel verdt å etablere en egen kategori som gir en god oversikt over distriktene i Norge, og det er det jeg har arbeidet iherdig for å få til. Slik den nå fremstår gir den et godt overblikk over distriktene i Norge. Regionråd og lignende strukturer er forøvrig alene ikke et godt nok grunnlag, fordi disse ikke er statiske men endrer seg noe over tid, og jeg har derfor lagt vekt på alle relevante variabler og tilgjengelige opplysninger på bred front i arbeidet.

Men takk for konstruktivt innspill, jeg skal lage en egen side med en liste over alle distriktene, og linke den til siden om landskaper i Norge, kanskje det fungerer bedre? Gode råd mottas med takk.

Med vennlig hilsen Lexicus

Det er en nokså omfattende prosess som ligger bak at vi ramlet ned på «landskap» som kategorisering. Dette skjedde blant annet fordi vi omtaler langt mer enn dagens kommunestruktur. det jeg tror vil skje er at når andre brukere blir klar over at det er dobbelt sett med mer eller mindre sammenlignbare kategorier så blir det en diskusjon om hva som er riktig kategori, og deretter blir det en avveining av hva som passer best med vårt materiale. Når det skjer så må en ha en veldig god grunn for å få gjennomslag for en endring. Jeg sier ikke at det ene er bedre enn det andre, jeg sier at skal en såpass omfattende endring i kategoristruktiren bli mulig å gjennomføre så må du formidle til resten av brukerne hvorfor du mener endringen er riktig.

Noe som gjør det hele noe trøblete er at andre språk allerede har en kategoristruktur og at disse har en lei tendens til å henge sammen selv om en forsøker å gjøre endringer. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 22:15 (CEST)

Ja jeg skjønner problemet. Men noe av det jeg reagerte på var nettopp at begrepet landskap er så uklart definert, og at de opplistede landskapene både overlapper hverandre og er ufullstendige, en rekke kommuner er med i flere eller utelatt i alle, og det hele virker noe tilfeldig. For eksempel at man skal ha Eiker som eget landskap, mens Hardanger og andre "fjordlandskaper" ikke skal regnes som landskap. Jeg kan garantere deg at alle her på vestlandet vet meget godt hva som mener med den enkelte regionen her i landsdelen, man snakker om Hardanger, Voss, Sunnhordland, Nordhordland, Midthordland, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre, Romsdal, Jæren etc, alle vet hva som menes, hvorfor skal man ikke da bruke disse inndelingene; og da på en presis og konsekvent måte? Det er det jeg har prøvd å rydde opp i. Nå har jeg dessverre brukt begrepet distrikt konsekvent i alle mine redigeringer om dette, så det blir litt komplisert å enrde alt, men jeg kan helt enkelt ikke akseptere den definisjonen av landskap som råder og den upresise og tilfeldige oppramsingen, det holder ikke mål, derfor mener jeg det må klarere presiseringer og en mer oversiktelig og grundig gjennomgått presentasjon til for å rydde opp. Men dette får dere administratorer ordne opp i, jeg har bare prøvd så godt jeg kan utifra alle tilgjengelige kilder jeg har kunnet oppdrive, og de dekker som sagt en rekke variabler og kriterier for inndeling. Hvis noen andre vil ta seg an oppgaven og korrigere eller kvalitetsteste det jeg har skrevet, og komme med en klar og god definisjon på hva et landskap er, og det innebærer at distriktene eksempelvis på vestlandet får være med på listen, så værsågod kjør til. Jeg har da gjort det jeg kan, og anser jobben for avsluttet for egen del.

Hilsen Lexicus

jeg har ikke veldig sterke meninger om dette, men jeg vet av erfaring at det er andre som har det. det er derfor nødvendig å få med flere på en eventuell omlegging. I en del tilfeller har jeg stilt spørsmål ved den eksisterende inndelingen da den for en stor del er historisk motivert, og da de historiske grunnene er endret så henger ikke landskapsdefinisjonene sammen. Jeg vil tro det er mulig å finne frem til en bedre definisjon men det vil nok kreve en del diskusjon. — Jeblad 31. okt 2007 kl. 09:48 (CET)

Nordfjord (region)

Supert at du oppdaterer folketall i artiklene. Fint om du kan legge til referanse/kilde i artikkelen (Jeg har lagt til overskriften). Mvh Mr. Hill 30. okt 2007 kl. 15:46 (CET)

Hei! Jeg er dessverre ikke så teknisk avansert at jeg vet hvordan man legger inn kildene, men for alle folketall jeg har lagt inn er kilden Statistisk Sentralbyrås tabeller over kvartalsvise befolkningsendringer for fylker og kommuner, da spesifikt tabellene for 1. juli 2007. Når det gjelder areal har jeg Wikipedias liste over norske kommuner som kilde, eller kommunenes og fylkenes egne faktaopplysninger på deres respektive hjemmesider. Byene og deres folketall bygger på statistisk sentralbyrås oversikt over folketall i tettsteder i Norge,spesifikt de av dem som har erklært bystatus. Øvrige opplysninger som jeg har lagt inn i artiklene bygger på en rekke ulike kilder både av litteratur og av artikler om temaet på internett. Jeg har utelukkende basert meg på dokumenterte fakta i alle artikler, og kun lagt inn informasjon som jeg har sett dokumentert etter grundige undersøkelser av alle tilgjengelige kilder jeg har kunnet oppdrive. Når det gjelder Politikk baseres opplysningene særlig på mediene og på partienes hjemmesider, samt kommunaldepartementets oversikt over valgresultater og Stortingets sider om representantene, og regjeringens sider om tidligere regjeringer og statsråder. Artikkelen om Regionreformen bygger i hovedsak på både KS og de offisielle utredningene som er gjort samt på fylkenes preliminære vedtak som refereres på kommunaldepartementets sider om regionreformen.

Hilsen Lexicus

Helt fint. Jeg tviler ikke på tallene dine, men kravene til et leksikon er at man oppgir kildene sine så nøyaktig som man kan. Der er jo litt av kritikken vi (Wp) får fra omverdenen, at våre opplysninger ikke alltid kan verifiseres. Har du lenken / internettadressen (http://www....osv) så er det den som skal klippes ut og limes inn. Kommer den på plass vil noen av oss andre kunne justere den rent tekniske utførelsen av det å legge referanse til på en riktig måte (det vil nok skje forholdsvis fort). Er det en bestemt bok du bruker, så legg til forfatter, tittel, forlag (år) (evt. sted) og ISBN.

PS! Du kan signere innleggene dine ved å skrive 4 tilder (~) etter hverandre, da vil signaturen din komme slik min ser ut snart, med dato og tid. Fortsett den fine jobben du gjør! - mvh Mr. Hill 30. okt 2007 kl. 16:41 (CET)

Takk for hjelpen, oppmuntringen og opplysningene. Vennlig hilsen Lexicus 30. okt 2007 kl. 16:56 (CET)

Det har vært diskutert å få til en eller annen automatikk i å hente data fra SSB, men uten at det så langt har ført til noe. En slags foreløpig løsning er brukt i malen {{kombef}}. — Jeblad 31. okt 2007 kl. 09:50 (CET)

Porsanger og Varanger

Hei. Jeg lurer bare på hvor du har disse navnene som regionsbetegnelse fra? Har du en kilde til dette? Har lett både hos SSB og andre steder uten hell. Personlig mener jeg vi bør bruke de langt mer kjente (og anerkjente) regionsbetegnelsene Vest-Finnmark og Øst-Finnmark som navn på disse artiklene.

Dessuten undrer jeg på om det er så lurt å operere med en liste over distrikter, Nettopp av den grunnen du selv nevner - at det ikke finnes noen unik offisiell inndeling, hverken administrativt eller statistisk, på nivået mellom fylke og kommune, men heller flere som overlapper hverandre.[1]

Jeg ønsker uansett til å legge artikkelen Midt-Troms til kategorien Distrikter i Norge. Det er en benevnelse som folk bruker i området rundt Finnsnes.

Bare en liten ting til: Det er vanlig å regne med ferskvann, når man regner areal på kommuner og fylker. Vi bør kanskje helst bruke denne normen når det gjelder distrikter også.

mvh Persa 30. okt 2007 kl. 23:31

Heisann! Takk for nyttige og interessante innspill. Du står selvsagt fritt til å endre på ting dersom du baserer det på den samme konsekvente definisjon som jeg har lagt til grunn og redegjort for ulike variabler i diskusjonen til artikkelen distrikter i Norge. Er Midt-Troms et distrikt som innfrir disse kriteriene, og som er klart definert og ikke overlapper med andre og mer klart definerte og etablerte distrikter? Og hva med den resterende delen av distriktet Sør-Troms, foreligger det et klart distrikt der også som innfrir kriteriene? Subdistrikter av distrikter tas ikke med dersom det ikke foreligger tilsvarende subdistrikter for hele det større distriktet det inngår i, at alle disse subdsitriktene hver for seg innfrir kriteriene og kvalifiserer til benevnelsen distrikt, og at de dessuten ikke overlapper hverandre.

Når det gjelder areal, mine tall følger konsekvent de detaljerte arealtallene som er listet opp for den enkelte kommunen i wikipedias "Liste over norske kommuner". Jeg kjenner ikke til at disse eksluderer ferskvann, men i så fall er dette konsekvent gjort i alle distriktene jeg har presentert tall for.

Når det gjelder Vest-Finnmark og Øst-Finnmark har jeg som jeg skrev i diskusjonen til artikkelen, basert meg på de geografisk dominerende stedsnavnene i disse to tilfellene, fordi det ikke foreligger noen offisielle egennavn på dem, men jeg har også lagt til alternativene Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. Noe offisielt navn på distriktene foreligge ikke, derfor har jeg funnet det nødvendig å basere navnene på geografien i dette tilfellet, sammen med de alternativen mulige navnene på dem. Dette får de som har mer lokalkunnskap eller kan oppdrive mer detaljerte opplysninger kanskje korrigere og rette på. Men jeg mener personlig at benevnelsene jeg har angitt er like berettiget som alternativene.

Når det gjelder distriktsinndelingen som jeg har laget, så er den både komplett og ikke overlappende, og således en oversikt over reelle og eksisterende distrikter i landet. Det finnes mindre distrikter og større enheter, men jeg har fulgt klare definisjoner og retningslinjer. Jeg vil anbefale deg å lese nøye gjennom kommentarene jeg har gjort om dette både på siden og i diskusjonsdelen, og så eventuelt komme tilbake med synspunkter og forslag.

Vennlig hilsen Lexicus 31. okt 2007 kl. 02:10 (CET)

Hei igjen! Ut fra forklaringen din foreslår jeg at vi flytter artiklene Porsanger og Varanger (som regioner) til Vest- og Øst-Finnmark, ettersom disse er de benevnelsene som faktisk blir brukt av folk flest.

Midt-Troms er i aller høyeste grad et distrikt for seg selv. Har aldri hørt at noen i dette området har sagt at de er fra Sør-Troms. Den nordlige delen av Midt-Troms er tvert imot mye nærere knyttet til Tromsø enn til Harstad. Ta for eksempel de tidligere kommunene Malangen og Hillesøy, som omfattet områder både sør og nord for Malangen. Man må se på hvilket naturlig senter kommunene sokner til.

mvh Persa 31. okt 2007 kl. 03:40 (CET)

Hvis du mener at Midt-Troms kvalifiserer til benevnelsen distrikt utifra de nevnte kriterier, og at det resterende Sør-Troms også kvalifiserer, og disse ikke overlapper, så hversågod, men da bør du vurdere om dette kun gjelder for Sør-Troms eller også for Nord-Troms, og om det eksisterer subdistrikter i hele Troms fylke som hver for seg innfrir kriteriene og ikke overlapper hverandre, og heller ikke utelater noen kommuner. Hvis ikke må man isteden omtale hele Troms fylke som ett distrikt.

Når det gjelder Porsanger og Varanger så er det greit for meg om du endrer det om du mener det er grunnlag for å hevde at de alternative navnene er i bruk i større grad, men da kan du jo kanskje gjøre som jeg gjorde at du i parantes angir det alternative (da geografiske) navnet som preger området.

Hilsen Lexicus 31. okt 2007 kl. 03:49 (CET)

Vi får se hva som gjøres med listen etterhvert som flere har uttalt seg. Dette gjelder også enkeltartikler. Det er sant at det er en del overlapping i både Sør-Troms og Nord-Troms. Dette kommer jeg til å skrive om i artiklene om disse områdene også, etterhvert som mitt prosjekt med delområder, grunnkretser og bygder skrider fram.

Jeg er helt enig i at vi kan trenge en liste over norske distrikter, men om den bør være så slavisk som den du har laget, får vi bare avvente å se hva andre mener. Uansett lykke til videre med ditt arbeid.

mvh Persa 31. okt 2007 kl. 04:10 (CET)

Takk det samme! Synd at du ikke ser verdien av konsekvente kriterier og definisjoner i dette arbeidet. Jeg mener altså at listen slik den foreligger er den best mulige oversikt som kan oppdrives over distrikter i Norge, men den kan selvsagt granskes og justeres, og det vil jeg sette pris på om andre vil påta seg å gjøre. Jeg synes det er bedre å legge til som ett supplement til denne eventuelle subdistrikter der de måtte forekomme, slik jeg har gjort i tilfellet Agder, altså lagt til at disse subdistriktene inngår, men øvrige områder dekkes ikke av subdistrikter, jeg foreslår en lignende løsning for Troms, eller eventuelt for Sør-Troms. Du kan da legge til en link til artikkelen om Midt-Troms, ved å skrive (med Midt-Troms) bak Sør-Troms. Mest mulig informasjon er selvsagt velkommen, og det er derfor fint med alle tilleggsopplysninger om hvert landskap og hvert distrikt som kan fremskaffes. Takk for eventuelle bidrag i så måte. Vennlig hilsen Lexicus 31. okt 2007 kl. 04:23 (CET)

Jeg har nå foretatt de endringer som Persa tok til orde for, altså endret distriktsnavnene i Finnmark og lagt til link til Midt-Troms distrikt i listen, men som del av Sør-Troms, fordi et tilsvarende distrikt ikke foreligger for de øvrige delene av Sør-Troms.

Takk for konstruktive innspill, andre oppfordres til å gjøre det samme. mvh Lexicus 31. okt 2007 kl. 05:30 (CET)

Administrative inndelinger

Hei, det er veldig bra at du nå arbeider med å knytte dagens administrative inndelinger til distriktsartiklene, men jeg tror det blir mye mer relevant dersom du beskriver inndelingen i de lavere enhetene (tingrett og prosti), og ikke bare de overordnede enheter. Se f.eks. hvordan jeg nettopp gjorde med Glåmdal og hvordan det tidligere er gjort med Fosen og Østerdalen. Da blir det enda tydeligere hva som er hva! OK? Enig? Med vennlig hilsen, --MHaugen 31. okt 2007 kl. 20:34 (CET)

Hei, ja det kan selvsagt gjøres for hvert distrikt, men de mindre inndelingene fremgår jo også om man klikker på linken til de større enhetene. Så jeg vil hvertfall legge til disse linkene i introduksjonen av distriktene for oversiktens skyld. Håper det er akseptabelt. HilsenLexicus 31. okt 2007 kl. 20:43 (CET)

Jojo, vi er jo på vei i riktig retning, men det blir jo et slags dobbeltarbeid, da, fordi noen andre må gjøre fininndelingen etterpå. Artiklene våre om de enkelte lagmannsrettsdistriktene er foreløpig ikke utbygd slik at tingrettsdistriktene framkommer. (Listen over tingrettsdistrikt finnes her).

Du skjønner sikkert at for meg er det et historisk og geografisk poeng å dokumentere at distriktene ikke alltid er entydige. Det kommer godt fram når tingrett, prosti, fogderi og regionråd står ved siden av hverandre. Mvh --MHaugen 31. okt 2007 kl. 20:50 (CET)

Fosen

Hei, jeg ser at du to ganger har skrevet inn i artikkelen Fosen at Brekstad er regionsenteret. Jeg som bor på Brekstad synes selvsagt at det er meget hyggelig, men jeg vet samtidig at det er faktisk feil, eller i beste fall svært omstridt, og i alle fall ikke gjelder for alle 11 kommuners vedkommende. Det blir også uriktig å snakke om «distriktet» av 11 kommuner i ingressen. Lenger ned i artikkelen står det meget tydelig at den gruppen av 11 kommuner først og fremst er en historisk inndeling, som ikke lenger har noen praktisk relevans.

Men du vet kanskje noe om Fosen som jeg ikke vet? Mfh --MHaugen 1. nov 2007 kl. 07:31 (CET)

Hei, nei, du kan da endre det til at Brekstad er byen i området, det er da vitterlig det eneste området som har bystatus i Fosen. Når det gjelder bakgrunnen for at distriktet presenteres i oversikten, vil jeg vise til både den historiske og geografiske berettigelsen inndelingen av Norge gir benevnelsen av denne enheten som ett distrikt, men også til den standard for distrikter fra 1950 utarbeidet av UIO som jeg har lenket til i artikkelen om distrikter i Norge. Og jeg synes det kan være opplysende og interessant med flest mulig opplysninger om de ulike deler av landet, både hvilke byer som inngår, hvilke kommuner som inngår, hvilke bispedømmer, prostier, lagdømmer, tingretter etc, og alle slike detaljer som du er ekspert på. Så jeg håper vi nå kan få til et fruktbart samarbeid, vi har jo begge det samme mål, en oversiktelig og utfyllende informasjon om hele Norge og alle dets deler. Med vennlig hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 07:47 (CET)

Når du snakker om «den standard for distrikter fra 1950 utarbeidet av UIO », så er du vel klar over at dette er en enkel grovinndeling som er utarbeidet for ett enkelt formål, nemlig innsamling av dialektprøverl!? Mvh --MHaugen 1. nov 2007 kl. 07:56 (CET)

Disse dialektprøvene er da inndelt etter distrikter, linken var på den engelske versjonen av wikipedia under artikkelen om distrikter i Norge, og det er vel bare en av mange som viser til de distriktsnavnene jeg har presentert, og som samtidig bekrefter kommuneinndelingen. Hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 08:01 (CET)

Joda, poenget mitt er at inndelingen av Norge etter dialekter i beste fall kan være ett lite av mange kriterier for den generelle inndelingen. Mvh --MHaugen 1. nov 2007 kl. 08:24 (CET)

Engelsk Wp har hatt en runde på flere forskjellige strukturer for å organisere områder ala Valdres og Hallingdal, uten at noen av dem egentlig har utpekt seg som naturlige valg. Hvis de har referert et dokument fra UiO som brukes for dialektprøver så er det langt fra sikekert dette ble att inn som en del av den eksisterende strukturen. Det kan like gjerne vært et innlegg i en tidligere struktur. — Jeblad 1. nov 2007 kl. 13:05 (CET)

Se også

Hei igjen, jeg ser at du mener at

== Se også ==
* Distrikter i Norge

bør stå som henvisning nederst i alle artiklene om fylker og distrikt. Vi har presedens for at vi ikke vil ha slike «internlenker» når de ikke tilfører artikkelen ny informasjon, og i tilfellet med denne lenken forteller den ikke noe annet enn det artikkelen allerede sier: at vedkommende artikkel behandler et distrikt i Norge. Vi bruker kategoriene for å samle artikler. Mvh --MHaugen 1. nov 2007 kl. 07:45 (CET)

Jeg synes det er litt trist at det ikke skal være hensiktsmessig med oversiktelig informasjon, slik jeg prøver å få til på dette området. Det er da ikke urimelig å henvise til en oversikt over landets distrikter i en artikkel som omhandler et av våre fylker? Jeg mener bare det kan underlette for dem som er interessert i temaet, de øvrige kan jo bare ignorere slike linker. Men jeg ønsker ikke å kverulere, savnet bare en god begrunnelse for å slette slik informasjon helt uten videre. Vennlig hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 07:52 (CET)

Begrunnelsen er enkel: Wikipedia bruker == Se også == for å vise til beslektede artikler (vanligvis på sideordnet nivå) som det ikke har vært mulig eller naturlig å internlenke til i den løpende prosessen. Se også skal ikke brukes «oppover».

En annen sak, det er hyggelig om du kan lære deg knepet med å skrive : foran innleggene i diskusjoner (og bare i diskusjoner), da blir det lettere å skille de enkelte bidragene. --MHaugen 1. nov 2007 kl. 08:00 (CET)

Takk for tipset. Hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 08:03 (CET)

Se også har vært brukt en del for å vise til aktuelle artikler på andre språk i Wikipedia. Det blir da en slags "denne artikkelen er aktuell og en del av prosjektet, men ikke på riktig språk og ikke lenket via iw-lenker". — Jeblad 1. nov 2007 kl. 13:01 (CET)

Haldenregionen

Dette var saker, ja! Utmerkede og velfunderte opplysninger! (jeg føyde til noen bittesmå presiseringer, og endret en kategori, Kategori:Distrikter i Norge er allerede en underkategori til Kategori:Norges geografi, mens det føltes naturlig å ha med fylkeskategorien). Hvis du fortsetter slik, så blir du raskt en styrke for wikipedia!

Du kjenner sikkert denne ssb-rapporten, her ligger den i alle fall som pdf-fil. Mvh --MHaugen 1. nov 2007 kl. 12:51 (CET)

Hei, hjertelig takk for oppmuntringen, og hjelpen! Vennlig hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 12:58 (CET)

Næringsregion og Økonomisk region

Hvis du hadde hatt det mindre travelt, så kunne vi ha diskutert sammen hvordan vi skal ordne oss med å opprette én, eller eventuelt to, artikler som definerer dette. Da hadde du ikke behøvd å endre lenker hele tiden.

En annen sak: av og til blir jeg overrasket over hvor bastante påstander du kommer med, slik som «både næringslivet og kommunene forholder seg til den mer reelle inndelingen i næringsregioner som benyttes av NHO». Utfra min tidligere rolle i en kommune tror jeg at jeg burde ha visst det, hvis det var slik. Dersom vi skal kunne omtale/beskrive/referere til NHOs regioner, så trenger vi bakgrunnskunnskap om hvem som har definert dem, og når.

Mvh --MHaugen 5. nov 2007 kl. 18:08 (CET)

Hei, Det er Telemarksforskning i Bø som har definert regionene, og disse brukes til å vurdere og rangere næringsregionene hvert år på en rekke variabler, se http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/1224.pdf. Jeg beklager hvis du oppfatter meg som bastant, jeg er egentlig ikke bastant, bare ivrig etter å få dette ferdig slik at vi unngår at feilinformasjon blir stående på linkene. Det er derfor jeg hadde det travelt med å rette opp i feilene, jeg utgikk nemlig fra at NHO-regionene baserte seg på SSB (men ikke NUTS-regionene fordi disse ikke tillater en inndeling som gjenspeiler de reelle næringsregionene, det påpekes jo at hele 42 økonomiske regioner i realiteten er grenseoverskridende). Men jeg er åpen for at vi også kan redegjøre for SSBs økonomiske regioner i artiklene i tillegg. Dette får vi gjøre i ro og mak, det viktige nå er at det som står der nå er korrekt, og at inndelingen er gjort så samvittighetsfullt og velfundert som mulig. Jeg er glad for all hjelp og støtte og ser frem til å fortsette det fine samarbeidet. Jeg tror dette kan bli veldig bra. Ser for meg at det nå kan suppleres med linker om de ulike distriktene, med bilder og hjemmesider og annen informasjon, alt fra offentlige instanser til kultur, historie, dialekter, bunader, næringsliv, turistmål osv. Jeg har hvertfall etter beste evne prøvd å legge grunnlaget for at dette skal bli mulig. Og din side om Fosen er jo et eksempel til etterfølgelse i så måte. Det er jo en rekke distriktet som har meget gode og utfyllende artikler allerede, så disse bør vi nok la oss inspirere av. Med vennlig hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 18:39 (CET)

Jeg synes fortsatt at du gjør en super jobb, og du er flink til å argumentere for dine valg. Godt å ha --Morten som holder oss litt i øra, likevel. Jeg minner om at de røde lenkene som dukker opp når du utvider inviterer til nye artikler. Håper du har ambisjoner om å legge de til etter hvert. mvh Mr. Hill 5. nov 2007 kl. 18:55 (CET)

Mange takk for oppmuntringen. Jeg har vel neppe selv kapasitet til å gripe an samtlige røde lenker, det må nok flere bidra til, det viktigste for meg er at vi nå har fått på plass nøkkeldata om hvert distrikt, og at disse artiklene nå gir en oversikt og et grunnlag for ytterligere informasjon om disse, der alle kan bidra etter kunnskap og interesse, til å gjøre dem så fyldige og informative som mulig, og helst også introdusere til ytterligere kilder til informasjon (også ikke-leksikalsk sådan) gjennom relevante lenker av høy kvalitet som berører det enkelte distrikt. Med vennlig hilsen Lexicus 9. nov 2007 kl. 09:23 (CET)

Større endringer

Store endringer som innlegging av lenker til samme nettsted fra en rekke artikler bør diskuteres med andre og ikke markeres som mindre endringer. Btd 9. nov 2007 kl. 07:46 (CET)

Hei, jeg har letet frem nettsider om turistinformasjon til det enkelte distriktet og fylket, disse nettsidene gir på distriktsnivå spesifikk turistinformasjon om distriktet, og på fylkesnivå om hele fylket, hvis du ser etter ser du at den linken i Rogaland som du fjernet inneholdt linker til samtlige reiselivsdistrikter i fylket. Jeg trodde ikke det var kontroversielt å legge til en link om reiselivsinformasjon for området. Med vennlig hilsen Lexicus 9. nov 2007 kl. 07:51 (CET)

Det kan være det :-) Eksterne lenker bør gå til sider med litteratur som går ut over det som finnes i vår artikkel, som i tur bør innarbeides i artikkelen. Lenking til portaler/lenkesamlinger skal i hovedsak unngås. Btd 9. nov 2007 kl. 08:19 (CET)

Jeg synes man må være åpen for å lenke til portaler med uttømmende og relevant informasjon som berører det artikkelen omhandler, eksempelvis fylkesportalene for S og Fj og Hordaland, samt lokale distriktsportaler og reiselivsportaler. Målet med Wikipedia bør vel være å spre informasjon og bidra til å henvise til ytterligere relevant informasjon, ikke å sensurere den. Jeg tror mange som søker etter et område i wikipedia er ute etter nettopp den typen informasjon som henvisning til slike linker gir, såfremt de holder ønsket standard. Mvh Lexicus 9. nov 2007 kl. 08:26 (CET)

Portalene har ikke ytterligere informasjon, man henvises bare til en lenkeliste. Målet til Wikipedia er å samle informasjon, og det bør gjøres i egne artikler. Navigasjon lignende den i portalen, med liste over kommuner og relevante emner skal gjøres ved hjelp av interne lenker og kategorisystemet, så kan den dekkende og relevante eksterne lenken plasseres i artikkelen den faktisk gjelder. Det er også et viktig moment ved disse, de skal treffe emnet og artikkelen de plasseres i, ikke være for smale eller for brede eller passe bedre et annet sted. Btd 9. nov 2007 kl. 08:41 (CET)

Joda, jeg skjønner poenget og er takknemlig for tipset, men når det gjelder distrikter og fylker synes jeg det er rimelig å henvise til fylkesportaler og turistinformasjon fordi disse gir en god introduksjon til en rekke temaer som berører fylket som ikke lar seg dekke av artikkelen, og det er jo slik informasjon om området man ofte er ute etter. Men jeg er enig i at man generelt bør ha den praksisen du beskriver. Når det gjelder presentasjonene av distriktene, så er de jo til nettopp for å gi informasjon av den typen, først en introduksjon av området og nøkkelfakta, så linker til lokale portaler og nettsteder samt reiselivsinformasjon, slik at artiklene blir en innfallsport til området og både gir leksikalske opplysninger såvel som mulighet til å utforske det videre direkte gjennom disse linkene. De færreste er vel ute etter å bare vite hvilke lagdømmer og bispedømmer de ligger under og innbyggertall og den slags, selv om jeg synes at et leksikon bør fokusere på slike fakta i de egne artiklene. Men på nettet bør kategorien eksterne linker på dette området brukes til å guide videre, og da gjennom kritisk utvalg utifra kvalitet og relevans. Jeg synes derfor de linkene du tok bort burde fått stå, også de som hadde et noe videre fokus enn kun det artikkelen handlet om, fordi de også dekket artikkelens område på en fyldig og uttømmende måte. Slik informasjon bør etter mitt syn ikke sensureres dersom det sistnevnte er tilfelle, selv om den også berører andre områder, forutsatt at det ikke finnes alternativer som er like gode eller bedre og kun fokuserer på det ene distriktet, eller som bare fokuserer på deler av det. Resultatet blir jo her at all denne informasjonen bortfaller, og det er vel neppe ønskelig. Nå står for eksempel Midthordland helt uten reiselivsinformasjon, fordi du mener linken om Bergen var for smal og linken om Hordaland for bred, men linken om Hordaland inneholdt hvertfall reiselivsinformasjonen for hvert delområde i Midthordland. Og det samme gjelder for linken om turistinformasjon for Rogaland fylke, som nå står helt uten slik informasjon. Med vennlig hilsen Lexicus 9. nov 2007 kl. 09:01 (CET)

Jeg er enig i mye av det du sier, men eksterne lenker skal ikke være for informasjon som er for liten eller ikke treffende nok til å kunne dekkes i artikkelen. Det er ikke noe overordnet mål å ha en turistguide-lenke fra hver geografiske artikkel, og når leseren uansett må navigere til lokal destinasjon i portalen, kan det samme gjøres via våre artikler der man kanskje finner en lenke. Kanskje, fordi det som sagt ikke er noe mål: De eksterne lenkene skal utfylle artiklene med innhold vi gjerne ville hatt i artikkelen. I første omgang bør man vurdere om stoffet ikke kan innarbeides i selve artikkelen eller internlenkes via en eksisterende eller ny artikkel om emnet.

Det stilles også de samme krav til de eksterne lenkene som til våre egne artikler. De skal ikke være lenkesamlinger, de skal være nøyaktige, pålitelige og nøytrale. Reiselivsportaler eller turistguider er stort sett reklame, og at lesere kanskje ønsker dette får så være. Vi er ingen katalog eller turistbrosjyre, hvis noen ønsker reisetips, overnattingstilbud, shoppingtips eller annen portalinformasjon bør de styre unna leksikon. Btd 9. nov 2007 kl. 15:58 (CET)

Strinda (distrikt)

Hei, her tror jeg du finner opp navnet på et distrikt. Denne artikkelen kommer jeg til å foreslå slettet, dersom du ikke finner et flertall av kilder for at uttrykket "Strinda" i dag brukes, og brukes mer enn "Trondheimsregionen". Jeg har tilbakestilt artikkelen om Trondheimsregionen. Mvh MHaugen 13. nov 2007 kl. 12:55 (CET)

Hei, grunnen til at jeg endret den opprinnelige artikkelen Trondheimsregionen er at den ikke fremstod som korrekt og dessuten var overlappende med Stjørdaldistriktet. Jeg presenterte derfor de resterende kommunene under benevnelsen Strinda og redegjorde samtidig for den korrekte og komplette benevnelsen Trondheimsregionen som området inngår i. Hvis du mener at det gamle navnet Strinda som gjaldt både for fogderiet og det gamle fylket Strindafylke under frostatingsloven ikke er dekkende, vil det være fint om du vil foreslå et bedre navn som brukes om området i dag. Trondheim er jo innlysende, men ekskluderer Klæbu. Hva foreslår du isteden? Med vennlig hilsen Lexicus 13. nov 2007 kl. 13:04 (CET)

Jeg foreslår at vi bruker benevnelsen Trondheim (distrikt) og lager en egen artikkel tilsvarende den jeg hadde om Strinda (distrikt) under dette navnet isteden. Det vil fremgå av artikkelen at det omfatter de to kommunene Trondheim og Klæbu, og samtidig redegjøres det for definisjonen av hele begrepet Trondheimsregionen. Enig? Mvh Lexicus 13. nov 2007 kl. 13:14 (CET)

(redigeringskonflikt) Jeg mener at du opererer utfra et metodisk problem fordi du ønsker at regionene skal være gjensidig utelukkende. Hvis Malvik trekkes i begge retninger, så får vi faktisk fortelle at det er overlappende der, ikke underslå det ved å omdefinerere regioner. Strinda (distrikt) er en konstruksjon som ikke gjenspeiler noen verken tidligere eller nåværende grenser, med mulig unntak for noen få interkommunale samarbeid mellom de to kommunene.
Dessuten: Det finnes minst to nåtidige instanser som bruker begrepet "Trondheimsregionen", mens du prøver å trekke tråden tilbake til "Strindafylke". Jeg synes ikke det er overbevisende. Mvh MHaugen 13. nov 2007 kl. 13:26 (CET)

"Trondheim (distrikt)" blir bare en tilsvarende konstruksjon. Jeg tror du må erkjenne at vi skal skrive artikler om ting som faktisk finnes, og ikke prøve å utvikle nye definisjoner og grenser. Mitt råd er helt entydig: la artikkelen om Trondheimsregionen stå, og glem resten!

Og en ting til: Det er vanskelig å skrive i dialog med deg, fordi du alltid føyer til noe etterpå. Det fører til at den som skal svare, kan miste sitt innlegg når vi trykker på "lagre siden". Mvh MHaugen 13. nov 2007 kl. 13:26 (CET)

1) Jeg redigerte bare en mindre skrivefeil i diskusjonsinnlegget, beklager hvis det kolliderte med din redigering. 2) Min nye artikkel om Trondheimsregionen er mer komplett enn den forrige, fordi den bare omfattet en liten del av den, se heller hva jeg har skrevet i den nye artikkelen som du igjen har slettet. Det som nå står om Trondheimsregionen er ikke korrekt. 3)Malvik, Selbu og Stjørdal er alle med i Trondheimsregionen i like stor grad, at Malvik skulle inngå mer enn de to øvrige finnes det ikke belegg for. 4) De tre kommunene har heller ikke noe spesielt interkommunalt samarbeid seg imellom slik det hevdes, utenom på linje med alle andre som inngår i Samarbeidskomiteen for Trondheimsregionen, og utgjør heller ikke noen økonomisk region slik det hevdes, utenom på linje med andre kommuner i ssbs økonomiske region Trondheim og NHOs næringsregion Trondheimsregionen. 5) Konklusjon: Vi kan gjerne beholde benevnelsen Trondheimsregionen på distriktet og artikkelen, men innholdet bør etter mitt syn endres i tråd med det jeg skrev i den senere versjonen. Det må gjøres klart at distriktet omfatter deler av andre distrikter i en samlebetegnelse som i visse sammenhenger benevnes som Trondheimsregionen, og der disse sammenhegnene fremgår. Med vennlig hilsen Lexicus 13. nov 2007 kl. 13:43 (CET)

Utvidelsene dine ser greie ut, men dersom vi tar utgangspunkt i de "administrative inndelingene" slik de står nå, så ser jeg ingen saklig grunn til at "regionen" skal avgrenses til å bare omfatte to kommuner. Mvh --MHaugen 13. nov 2007 kl. 17:37 (CET)

Hei, "regionen" omfatter de to kommunene som det her redegjøres for samt de andre kommunene i nabodistriktene i de sammenhenger der dette fremgår i redegjørelsen for den administrative inndelingen. Jeg synes derfor artikkelen fremstår ryddig, overiktelig og hensiktsmessig i sin nåværende form. Det fremgår klart hvilke kommuner som inngår i hvilke sammenhenger, samtidig som de to kommunene som ikke inngår i andre redeviste distrikter presenteres på en tilsvarende og utfyllende måte. Det fremstilles på ingen måte som om Trondheimsregionen kun omfatter disse to, ingressen påpeker dette klart og tydelig. Skal kommuner flyttes fra ett distrikt til et annet blir det vanskelige avveininger. Jeg mener at de øvrige kommunene er sterkest knyttet til de øvrige distriktene de angis i, slik det fremgår av artiklene om det respektive distriktet. Tydal inngår eksempelvis kun i forbindelse med det gamle fogderiet, mens Malvik og Melhus inngår både i næringsregionen og samarbeidskomiteen, men deltar samtidig i regionråd for respektive distrikter og hører administrativt mest til disse også på andre områder. Midtre Gauldal, , Stjørdal, Orkdal og Skaun er ikke med i næringsregionen, kun i samarbeidskomiteen, men deltar også de i andre regionråd i distriktene de angis i og hører administrativt nærmest til disse også på andre områder. Selbu er kun med i næringsregionen. Med vennlig hilsen Lexicus 13. nov 2007 kl. 17:54 (CET)

Ja, og da er vi tilbake i det jeg oppfatter som et hovedproblem ved inndelingsarbeidet du holder på med: du aksepterer ikke overlapping. Du snakker om at kommuner må «flyttes fra ett distrikt til et annet», fordi du baserer deg på et premiss om at alle kommuner skal tilhøre et distrikt, og bare ett distrikt. Jeg har forferdelig mange ganger forsøk å si at jeg synes det er et galt premiss. Både Skaun, Melhus og Malvik har distriktstilknytning i to retninger, og det er slett ikke uriktig å definere dem som medlem av to distrikt. Moh MHaugen 13. nov 2007 kl. 18:05 (CET)

Hei, der det foreligger overlappinger er disse angitt i respektive artikler om de distriktene som berøres av den enkelte kommunen, og spesifikt i hvilke sammenhenger. Det er riktig at Melhus og Malvik begge inngår både i samarbeidskomiteen og næringsregionen for Trondheimsregionen, men Malvik inngår også i prostiet og regionrådet for Stjørdalregionen, og Melhus i prostiet og fogderiet Gauldal, og ligger dessuten i dalen som utgjør kjernen i distriktet kommunen angis i. At disse to også inngår i begrepet Trondheimsregionen i visse sammenhenger fremgår jo med klarhet i artikkelen om denne. Skaun inngår kun i samarbeidskomiteen, og derimot i næringsregionen, prostiet, fogderiet og samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Byregioner som Osloregionen og Stavangerregionen og Bergen med Omland er løsere sammenknytninger enn distriktene som presenteres, Stavangerregionen omfatter eksempelvis i visse sammenhenger nord-jæren, og i andre sammenhenger hele jæren og halve Ryfylke, definisjonen av Bergensregionen er tilsvarende upresist definert, omfatter både Fusa og Øygarden som ikke grenser til kommunen men som inngår i samme distrikt (Midthordland), samtidig som regionrådet Bergen og omland ikke har med Nordhordlandskommunene Meland og Lindås som grenser til bygrensen fordi disse ligger i nabodistriktet Nordhordland, byregionsdefinisjonene er således ikke sammenfallende med det vi kan kalle distrikter, og heller ikke entydig definert. For Osloregionens vedkommende ville definisjonen omfattet halve østlandet, for der inngår både kommunene i vestregionen, østfold og hele akershus fylke i tillegg til Hadeland og Oslo i samarbeidsalliansen, uten at man dermed kan kalle dette for ett distrikt. Tilsvarende er Trondheimsregionen et løst definert begrep som heller ikke lar seg klassifisere som et distrikt på linje med øvrige angitte distrikter, det dreier seg om et område som omfatter ulike kommuner i ulike sammenhenger, og da er det mest hensiktsmessig å presentere dem slik, og angi hvilke kommuner som inngår i hvilke sammenhenger. Der det foreligger distrikter angis disse, der slike ikke foreligger, slik tilfellet er med Trondheim og Klæbu, angis de som del av Trondheimsregionen, fordi de ikke inngår i noe distrikt, ettersom det tidligere begrepet Strinda ikke lenger er i bruk, og dessuten er splittet opp i ulike distrikter i dag. Så jeg synes inndelingen slik den nå foreligger er fornuftig og velfundert, og samtidig informativ og realistisk. Med vennlig hilsen Lexicus 13. nov 2007 kl. 18:28 (CET)

Referanser

Referanser skal legges inn som fotnoter, se Wikipedia:Stilmanual for hvordan. Btd 14. nov 2007 kl. 16:40 (CET)

Hei, mange takk for opplysningen, dette har jeg lurt på lenge. Vennlig hilsen Lexicus 14. nov 2007 kl. 17:14 (CET)

Objektivitet

Subjektive beskrivelser av objektene i artiklene bør bare forekomme sammen med kildehenvisninger/referanser til andre betydelige utgivelser. Vi har hatt en politikk på bokmåls-Wikipedia der "velkjente" fakta eller synspunkt får stå uten referanser, men i det siste har aktiviteten tatt seg opp slik at de oftere må underbygges. Formuleringer som "juvel i Norges krone" er helt uaktuelle, selv om det krydrer teksten. Jeg setter pris på at du tok endringen min til etterretning, men ha det i bakhodet at adjektiver og skildringer, som "oppfattes som vakker", eller bare "vakker", er en vurdering, og den skal overlates til andre. Dersom en god kilde for en tilstrekkelig stor folkemengde (eller organisasjon) som har funnet den vakker finnes, kan det inkluderes i artikkelen med fotnotehenvisning for det første eksemplet. Det andre skal ikke forekomme, noen kan vurdere, men vi skal ikke. Btd 16. nov 2007 kl. 19:43 (CET)

Heisann, takk for kommentarene. Jeg er enig med deg i at formuleringen kanskje var noe subjektiv, selv om den nok er berettiget og deles av svært mange. Men formålet var jo å gi en kortfattet beskrivelse av hva som rommes i fylket, av natur, kulturlandskaper og kulturminner, i et forsøk på å gi en kort beskrivelse av fylkets særpreg. Men dette har jeg nå som du ser endret i tråd med dine anbefalinger, og henviser heller til konkrete eksempler og smakebiter i form av eksisterende artikler på wikipedia, som samtidig gir en grei kortfattet beskrivelse av landemerkene i fylket. Jeg er helt enig med prinsippet, men synes samtidig at man i slike tilfeller bør kunne utvise litt skjønn for å gjøre fremstillingen mer fengende og levende, eksempelvis med ord som mektige fjell eller majestetiske fjorder, som skildrende men varsomt brukte innslag der dette kan rettferdiggjøres eksempelvis med det blotte øye dersom bilde legges ved. Kontroversielle eller overdrevne utsagn bør naturligvis unngås. Med vennlig hilsen Lexicus 16. nov 2007 kl. 20:00 (CET)

Regionene

Jeg har fått innspill på at regionene har litt vel mye preg av originalforskning og jeg tror det må bli gjort en gjennomgang av disse. Såvidt jeg har forstått brukes det en altererende argumentasjon som ikke er entydig og dette skaper tolkingsproblemer. I og med at det brukes såvidt mange begreper, og det allerede finnes duplikate kategorier, så tror jeg det må på plass en klargjøring. Hva menes med Vestfold som fylke vs region? Vestfold er nå i kategoriene Fylker i Norge, Distrikter i Norge og Landskap i Norge. Går jeg inn på Tromsøregionen så finnes ingen omtale eller henvisning til hva som ligger i regionbegrepet. For øyeblikket oppfatter jeg ditt regionbegrep som originalforskning og jeg tror du må klargjøre dette snarest. — Jeblad 21. nov 2007 kl. 13:53 (CET)

Heisann, takk for kommentarene. Denne artikkelen er en redegjørelse for ulike deler av Norge samlet i en oversikt, der det fremgår av artiklene hva som definerer området og i hvilke sammenhenger. Benevnelsen distrikt er benyttet fordi dette er den mest utbredte benevnelsen for landets uoffisielle geografiske områder som ligger mellom kommune-og fylkesnivå og representerer geografiske enheter med et egennavn og samhørighet basert på de opplysninger som er gitt i den enkelte artikkelen. Visse områder som kristiansandregionen, trondheimsregionen og tromsøregionen har ikke slike egennavn, og har derfor fått benevnelse etter byen i området. De øvrige enhetene som presenteres har geografiske egennavn som gjengis i oversikten. Det dreier seg ikke om hverken noe originalt eller forskning, kun redegjørelser for fakta om det enkelte område. Det er ikke snakk om noen påstander om offisielle regioner, men derimot som det fremgår av ingressen til artikkelen en samling med informasjon om alle deler av Norge, utifra en inndeling basert på kriterier som ligger til grunn både i ingressen, i lenkene under og i den enkelte artikkel. For kommuner som har uentydige tilknytninger til flere distrikter er det benyttet informasjon fra kommunenes egne hjemmesider om hvordan kommunen selv definerer sin distrikts-beliggenhet, og samtidig redegjort for hvilke andre distrikter de er knyttet til og i hvilke sammenhenger. Hvis det er noen enheter på listen som fremstår som ufunderte eller diskutable, setter jeg pris på eventuelle konkrete innsigelser som da vil bli imøtekommet distrikt for distrikt. Når det gjelder Vestfold, er det bare å påpeke at det ikke foreligger noen klare inndelinger av området under fylkesnivået som lar seg definere som distrikt, det er heller slik at fylket består av distriktet Vestfold, mens andre fylker har fått navn etter tilsvarende distrikter, for eksempel Hedmark, men består av flere distrikter enn ett. Å gjøre en inndeling av Vestfold vil derfor være fiktivt og dermed i høyeste grad fremstå som originalforskning. Større distrikter som Helgeland, Gudbrandsdalen og Østerdalen er heller ikke delt opp fordi entydige inndelinger i mindre enheter ikke foreligger, og i de tilfeller de gjør det er det med retningsnavn som sør-/nord-/indre/ytre etc deler av distriktet de her angis i. Det viktige poenget er likevel at det her ikke opereres med innovasjoner, men redegjørelser og presentasjoner av de eksisterende geografiske områder i Norge, samlet i en oversikt. Med vennlig hilsen Lexicus 21. nov 2007 kl. 14:43 (CET)

Lista ble brukt i en presentasjon ovenfor et institutt og den skapte betydelig debatt. Som en konsekvens av denne debatten heller jeg til at en del områder er å regne for originalforskning. Spesielt ble distrikter i Østfold, Oppland og Finnmark diskutert i relasjon til en del andre områder. — Jeblad 21. nov 2007 kl. 14:51 (CET)

Hei igjen. Inndelingene i Østfold baseres på fylkestingets vedtak om regioninndeling for fylket i 2007. I Oppland er det klart at distriktet Gudbrandsdal ofte deles inn i nord og sør, i andre sammenhenger i nordre, midtre og søndre, noen entydig inndeling foreligger derfor ikke, og området er derfor presentert i oversikten som en helhet, der det i artikkelen om området fremgår hvilke inndelinger som gjøres i hvilke sammenhenger, samt hvilke kommuner som inngår i disse. Vestoppland er benevnelsen på de tre mindre distriktene Hadeland, Toten og Land, samt byen Gjøvik. Land inngår i visse sammenhenger sammen med Gjøvik og Toten, men i andre sammenhenger sammen med Hadeland. Gjøvik inngår i de fleste sammenhenger sammen med Toten, men er ikke egentlig definert som en del av dette distriktet. Derfor har benevnelsen som omfatter alle de tre distriktene samt Gjøvik blitt benyttet som inngangsport til området i denne oversikten. At de mindre distriktene i området eksisterer som egne distrikter er det ingen som bestrider, og det fremgår også av artikkelen om området. For Finnmarks del er inndelingene i vest, øst og indre i utstrakt bruk i en rekke sammenhenger. Hvilke kommuner som inngår i indre/midtre er imidlertid varierende i ulike sammenhenger, som det også fremgår av artiklene (midtre omfatter også kystkommuner og eksluderer østlige kommuner i indre finnmark, men i de fleste offisielle sammenhenger er det begrepet indre som benyttes, så også her). Inndelingen indre finnmark tar utgangspunkt i de 5 kommunene som geografisk ligger i indre finnmark og som samtidig har en sterk samisk kulturell og språklig samhørighet, og som inngår i indre finnmark tingrett og indre finnmark prosti nettopp av slike grunner (samisk språk). Men Tana og Nesseby inngår i visse sammenhenger også i øst-finnmark, eksempelvis i regionrådssammenheng. Porsanger, Kautokeino og Karasjok har også¨etablert en egen urfolksregion (se interkommunale regionråd) i deler av området. Husk at det her ikke er snakk om å hevde noen offisielle universelle inndelinger i denne oversikten, men en inngangsport til informasjon om området. De offisielle inndelingene presenteres i artiklene om det enkelte distriktet. Mvh Lexicus 21. nov 2007 kl. 15:19 (CET)

Hei! Jeg stusser litt over din manglende inndeling av Vestfold. Selv om fylket ikke er stort, er det faktisk 5 byer med hvert sitt omland. Jeg har selv et kart over Tønsberg regionen, som omfatter Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Andebu. Dette kartet er ikke mange år gammelt. krg 22. nov 2007 kl. 00:41 (CET)

Heisann, takker for innspill! Men Vestfold lar seg dessverre ikke klart og entydig inndele i mindre enheter som kan kvalifisere til benevnelsen distrikter, fylket fremstår derimot som ett distrikt som også er et eget fylke. Det er flere distrikter som har mange byer, men det er ingen klare kriterier som tilsier en ytterligere inndeling av enheten Vestfold, med mindre man som i Østfold fatter vedtak i fylkestinget om regioninndeling som inndelingen i listen kan basere seg på. Andebu ligger da forøvrig nærmere både Larvik og Sandefjord enn Tønsberg, så jeg stusser litt over at dette kartet skulle tilsi at de nevnte kommuner utgjør et distrikt. Hva da med Stokke og Re, for eskempel? Og hvilket omland har eksempelvis Sandefjord? Disse byene ligger så tett at man ikke kan inndele dem i separate distrikter, samme sak gjelder eksempelvis i Østre Agder. En by er i seg selv ikke det samme som et distrikt, selv om Oslo fremstår som et eget distrikt på listen, men det er da også et eget fylke. Jeg mener man bør unngå å foreta ufunderte inndelinger, dvs inndelinger som ikke entydig lar seg forsvare i form av geografi, egennavn, samhørighet og som bekreftes av flere offisielle inndelinger (interkommunale regionråd, Næringsregioner, Prostier, Tingrettsdistrikter etc), og som faktisk fungerer, oppfattes og omtales som separate distrikter på linje med de øvrige på listen. Jeg har vært svært varsom med å dele inn enheter i mindre deler der slike inndelinger ikke er klare og entydige. Hensikten med listen er å presentere alle deler av landet på en mest mulig velfundert og hensiktsmessig måte under de gjeldende etablerte geografiske enheterer som kan kvalifisere til benevnelsen distrikter, men det er ingen fasit og ingen ny oppfinnelse, kun en oversikt og inngangsportal til informasjon om det enkelte område. Som jeg har skrevet før, de offisielle inndelingene fremgår av den enkelte artikkelen. Med vennlig hilsen Lexicus 22. nov 2007 kl. 01:22 (CET)

Autopatrol

Du er satt på lista for autopatrol. Det vil si at administratorer og patrollere ikke vil få en spesiell påminnelse når du redigerer. Lykke til med fortsatt skriving! — Jeblad 11. mar 2008 kl. 17:58 (CET)

Ikke sittende fylkesordførere

Jeg tror at det var du som fikset litt på artikkel om fylkesordførere nylig og da ble det en feil, noe jeg oppdaget da jeg så på Aust-Agder. I forrige periode var det ikke Laila Øygarden som var fylkesordfører i Aust-Agder, men Oddvar Skaiaa. Fint om du går gjennom lista selv, jeg vet ikke om det er flere. --Harald Haugland 12. mar 2008 kl. 16:22 (CET)

Hei, jeg har bare laget en liste over sittende fylkesordførere for inneværende periode, altså fra 2007-2011, i artikkelen, og ikke endret på listen over fylkesordførere fra forrige periode (2003-2007). Men det kan jo tenkes at noen av navnene fra listen er blitt oppdatert av andre siden valget, og andre ikke, så jeg er enig i at det nok trengs en gjennomgang også på den listen, om den i det hele tatt fortsatt skal være med i artikkelen. MvhLexicus 12. mar 2008 kl. 23:34 (CET)

Nå har jeg gjennomgått og korrigert listen med fylkesorførere fra 2003-2007. Mvh Lexicus 12. mar 2008 kl. 23:49 (CET)

Kart over distrikter

Jeg har allerede laget kart over alle distriktene i samme stil som de i Nordland. Jeg har tatt Østfold, Vestfold, Finnmark, Troms og Nordland så langt. Og kommer til å ta de andre også. Har bare ikke fått de lastet opp enda. Mvh Røed (d · en) 22. jun 2008 kl. 22:01 (CEST)

Dobbeltkategorisering

Om du ser på Kategori:Distrikter i Norge, så ligger både Kategori:Lofoten og Kategori:Nordhordland der. Når du så legger hovedartiklene i disse to også i Kategori:Distrikter i Norge, så har vi to tilfeller av dobbeltkategorisering – og etter retningslinjene: «Dobbeltkategorisering bør ikke forekomme.»

(Med andre ord: Nordhordland ligger allerede i Kategori:Distrikter i Norge gjennom Kategori:Nordhordland, og bør ikke ligge der flere ganger – og tilsvarende for Lofoten.)

Jeg vil nå endre tilbake igjen; om du ikke er enig, får du heller prøve å få endret retningslinjene. — the Sidhekin (d) 3. okt 2008 kl. 17:12 (CEST)

Hei, du har helt rett, jeg var ikke oppmerksom på at det lå to kategorier inne i tillegg. Men etter mitt syn er det bedre å flytte kategoriene Lofoten og Nordhordland til andre kategorier, og heller ha hovedartikkelen linket både til disse og til kategorien Distrikter i Norge. Da blir sistnevnte kategori mer oversiktelig og gir samme grad av informasjon om samltige distrikter i Norge, som jo var hensikten med kategorien. Mvh Lexicus

Takk for svar – beklager om jeg var litt røff i tonen; jeg har hatt litt for mange krangler om dobbeltkategorisering i det siste (noe som naturligvis ikke er din feil).

Den varianten du skisserer er naturligvis mulig, men men jeg tror ikke den er hverken riktigere eller mer anvendelig. Selv tror jeg det blir mer riktig om andre distrikter med egne kategorier også får kategoriene og ikke artiklene kategorisert til Distrikter i Norge – og bare distriktene uten egne kategorier får artiklene her. Ellers blir det vanskeligere å finne frem mellom kategoriene. (Underkategorier er oftest en fordel.)

Og kategoriene Lofoten og Norhordland bør etter min mening finnes i alle de kategorier de naturlig hører hjemme i – også Distrikter i Norge. :) — the Sidhekin (d) 3. okt 2008 kl. 18:27 (CEST)

Sorterbare tabeller og colspan

Som jeg skrev i redigeringsforklaringen, «sorteringsjavascriptet likte ikke colspan». Dette ødelegger hele sorteringen (bortsett fra for den ene heltallskolonnen). Jeg fjerner heller rad 13. Hvis du kan fortelle meg hva slags rot CSS-versjonen lagde, kan jeg gjøre et forsøk på å rydde opp i det, men colspan kan vi ikke bruke. (Ikke uten å oppdatere javascriptet, i alle fall ... det funker jo for den ene kolonnen ...) — the Sidhekin (d) 5. okt 2008 kl. 19:02 (CEST)

Hei, jeg er dessverre ikke så innsatt i de rent tekniske sidene av saken, men "rotet" jeg siktet til var bare at tabellen etter din revisjon gjorde siden altfor bred og uoversiktelig, slik at ikke hele siden kunne vises samtidig (i bredden), og det synes jeg var unødvendig med tanke på at endringen slik jeg kunne oppfatte det ikke tilførte siden noe nytt. Informasjonen og innholodet var jo uendret. Men dette får du som er bedre kvalifisert enn meg selvsagt ta tak i selv. Håper bare den endelige versjonen blir oversiktelig og lesbar. Mvh Lexicus 5. okt 2008 kl. 19:18 (CEST)

Okay, så det var fastbredden (satt i CSS) som ikke virket i din browser ved overflow.

Jeg glemte å spørre: Hvilken browser er dette (det virket bra i min Firefox på Linux)? — the Sidhekin (d) 5. okt 2008 kl. 19:23 (CEST)

Det vet jeg dessverre ikke, jeg anbefaler at du kontakter en av administratorene med dette spørsmålet. Jeg er nok bare amatør. :-) Mvh Lexicus 5. okt 2008 kl. 19:50 (CEST)

Da kunne jeg erte på meg Windows-brukere med å gjette at browseren din er Microsoft Internet Explorer. ;-)

... eller jeg kunne prøve å løse det på en helt annen måte – tabellnoter: Fylke (Norge)#Dagens fylker. Bedre? :) — the Sidhekin (d) 6. okt 2008 kl. 01:29 (CEST)

Ja nu går det så meget bedre :-) Flott! Og det stemmer at min browser er Microsoft Internet Explorer. Mvh Lexicus 6. okt 2008 kl. 02:23 (CEST)

Beklager

Hei, jeg beklager så meget, jeg har nok trykket helt feil. Unnskyld! :-) Btd 10. okt 2008 kl. 01:56 (CEST)

Takk for forklaringen, alt i orden :-) Mvh Lexicus 10. okt 2008 kl. 02:41 (CEST)

Bruk av bilder

Bilder i et leksikon skal illustrere. Spesielt i artikkelen om Bergen er det nå mye bilder som i liten grad illustrerer tekst i artikkelen. Dette bør det ryddes opp i. Omtales konkrete ting så skal bilder illustrere disse konkrete tingene. Det holder ikke at noen tar et morsomt bilde, selv om dette er, vel, morsomt. — Jeblad 28. okt 2008 kl. 03:04 (CET)

Hei, jeg synes bildene på siden både illustrerer ting som omtales i artikkelen, og samlet gir inttrykk av sentrale sider ved artikkelens tema, Bergen. Bildet fra Ulrikens topp illustrerer for eksempel hva bysangen har som utgangspunkt, samtidig som det gir et overblikk over byen artikkelen handler om. Slike bilder er jo vanlig i wikipedia-artiklene på andre språk også. Jeg ser ingen grunn til at man ikke skal kunne ha relevante bilder fra Bergen der det er naturlig, og at disse skal være så små at man må klikke på dem for å se motivet. Jeg synes artikkelen slik den var ga en utmerket visuell og relevant helhet, og synes det er synd hvis siden nå skal bli visuelt forringet av prinsipielle grunner. Mvh Lexicus 28. okt 2008 kl. 03:19 (CET)

Vi skriver leksikon og da er utgangspunktet å illustrere artikkelen, ikke hva vi måtte synes er morsomme bilder. Det kan eventuelt lages en side for slike bilder, men i artikkelen bør billedbruken være drevet av objektive kriterier. — Jeblad 28. okt 2008 kl. 03:24 (CET)

En slik side kan forresten godt legges på Commons, hva? — the Sidhekin (d) 28. okt 2008 kl. 03:26 (CET)

Hva som er «visuelt forringet», kan diskuteres. Med et mindre browservindu overlapper flere av bildene på Bergen nå med tabeller og innholdsfortegnelse. En «forringet» opplevelse, spør du meg. — the Sidhekin (d) 28. okt 2008 kl. 03:26 (CET)

Er ikke Lexius som har lagt inn alle bildene, så det blir feil å klage her (Bør på Diskusjon:Bergen), personlig syns jeg likevel noen bilder kan byttes ut. Det er nå fire bilder fra Ulriken (en natt, en gammel, to dagslys), det er også to kart i artikkelteksten. Her bør ett holde. Ellers bør artikkelteksten utvides (f.eks historie) eller få mer tekstavsnitt. At Norges nest største by ikke har et avsnitt om kultur eller sport bør for eksempel gjøres noe med. (dette vil også løse listepreget på Bergen#I_og_fra_Bergen). Galleriet bør også ut, men de kan brukes i artikkeltekst når siden blir lengre. Mvh Røed (d · en) 28. okt 2008 kl. 06:17 (CET)

Hei, det er bare ett bilde fra Ulriken, og det er tatt fra Ulrikens topp. De andre bildene har ingenting med Ulriken å gjøre. Bilde nummer to i artikkeleen illustrerer byens historie, nærmere bestemt bybildet i 1890-årene, trolig tatt fra skansen. Bilde nummer tre er et av de eldste bildene som finnes av Bergen, fra 1580, og illustrerer sammen med det forrige byens historiske utvikling. Bilde nummer fire viser vågen i bergen, som er byens kjerne og hjerte gjennom tusen år, med fisketorget, bryggen, middelalderkirker og to av de viktigste byfjellene i bakgrunnen, inklusive fløybanen. Bilde nummer fem viser bergen sett nordfra, og illustrerer beliggenheten i landskapet, byfjorden, bebyggelsens karakter oppover fjellsidene, historiske områder og karakteristisk trehusbebyggelse, festningsområdet med bergenhus samt cruiseskipene som er en essensiell side ved bergen som sjøfartsby. Bilde nummer seks viser krysset ved nygårdstangen som er knutepunktet mellom alle bydelene i Bergen, veiene fra sør, nord og vest forenes her ved sentrum, og bildet gir en illustrasjon av hovedveinettet i byen. Det er to kart med, ett som viser inndelingen av kommunen i bydeler, vedlagt tabell med liste over bydeler og innbyggertall, og ett som viser tettstedene i og ved bergen, og gir en oversikt over disses utstrekning og over det tettbebygde byområdet. Jeg synes ikke man kan si at noen av disse kartene er overflødig. Bilde nummer syv viser nærbilde med utsikt over bergen sentrum sett fra fløyen, som er et velkjent utsiktspunkt på et av byens syv fjell, Fløyfjellet, og en av Norges fremste turistattraksjoner på toppen av Fløybanen. Denne utsikten er svært velkjent i Bergen og av alle turistene som besøker byen, og hører vel naturlig hjemme sammen med avsnittet om byfjellene. Bildet viser også byfjellene lyderhorn og damsgårdsfjellet som omtales i avsnittet, og omfatter derfor hele tre av de syv byfjellene. De neste bildene av byvåpenet, rådhuset og ordføreren bør vel være uproblematiske, i likhet med bilder av viktige kulturinstitusjoner i byen i et avsnitt som omhandler disse. Et bilde av byens vitkigste hovedgate med kjøpesenter og børsbygningen og torget nedenfor er også rimelig i et avsnitt om næringsliv og handel. Nattbildet av bryggen i bergen i seksjonen reiseliv illustrerer byens viktigste turistattraksjon og en del av verdens kulturarv som fremfor noe er det som setter byen på det internasjonale kartet. Under seksjonen i og fra bergen er det fem bilder, tre som viser viktige kulturminner, og to som viser glimt fra bybildet, det ene illustrerer typisk tradisjonell trehusbebyggelse med smugene byen er så kjent for, og det andre viser lille lungegårdsvann i byens hjerte og fjellsiden som omgir byen. Så følger det to bilder som illustrerer bebyggelsen før og etter bybrannen i 1916, for å gi et inntrykk av den øvrige arkitekturen i bergen, og avslutningsvis et bilde av gondolbanen til ulrikens topp. Jeg er enig i at disse kanskje ikke er plassert i en sammenheng der det er et eget tekstavsnitt om hvert tema som bildet illustrerer, de er mer med for å komplettere sider ved Bergen som ikke nødvendigvis trenger videre utbrodering i egne avsnitt, men det linkes jo til ulriksbanen i artikkelen. Jeg er åpen for å diskutere eventuelle justeringer, men jeg synes kritikken er overdimensjonert. Og som Røed påpeker er det ikke jeg som har lagt til alle bildene, men jeg har arbeidet svært mye med artikkelen, både med tekst og layout, og synes den var bra slik den nå var blitt, og langt bedre enn mange andre byartikler. Jeg mener at det ikke bør være et mål i seg selv å utbrodere alle detaljer og trivielle fakta i endeløse oppramsinger av grunnskoler, festivaler og busselskaper. Jeg mener derimot at man bør tilstrebe å gi et helhetsinntrykk av temaet med tekst og bilder og relevante linker og utdypende artikler, ellers drukner man i informasjon istedenfor å fremheve det som er viktigst. Artikkelen gir i sin nåværende form en god og velproporsjonert oversikt over det som er sentralt og spesielt med bergen. Historiedelen kan eventuelt suppleres med linke til en utdypende artikkel, og det kan sikkert også lages andre slike utdypende artikler om skoler og parker og monumenter og bygninger og samferdsel og alle slike ting som mange byartikler er fulle av, men jeg mener at disse kan legges til i seksjonen "se også". Og avslutningsvis: en egen seksjon som billedgalleri som viser glimt av bybildet og viktige sider ved folkelivet og kulturen i byen er vel heller ikke så urimelig. Men det er min oppfatning om saken, så får andre komme med sin :-). Personlig er jeg uforstående til at det skal være så mye galt med artikkelen i dens nåværende form, men jeg vil samtidig tillegge at jeg skjønner godt poenget med at bilder og illustrasjoner må ha relevans og tilføre artikkelen en tillegsverdi, og ikke skal fremstå som et personlig fotoalbum tatt helt utifra det blå. Mvh Lexicus 28. okt 2008 kl. 07:15 (CET)

La meg omformulere litt , bildene er ikke nødvendigvis fra Ulriken, men de er svært like i hva de illustrerer. Bergen sett ovenfra, jeg hadde likt å kanskje se noen andre bilder.

Ta bildet i byfjellavsnittet for eksempel, den kan lett gjøres bedre med at det nevnes hvilke fjell som er i bakgrunnen i bildebeskrivelsen. Slik som den står nå er den bare (enda) et bilde av Bergen fra oven.

Bryggen er også representert med flere bilder (Hanseatisk museum, bryggen og en i galleriet). Her kan f.eks museet byttes ut med en annen særegenhet for Bergen som buekorpsene. Er et godt arbeid med artikkelen. Mvh Røed (d · en) 28. okt 2008 kl. 19:47 (CET)

Takk for konstruktive innspill! Jeg har nå gjennomgått billedbruken og lyttet til gode råd, håper det ble bra nå :-) Mvh Lexicus 28. okt 2008 kl. 23:42 (CET)

Strøk i Bergen

Strøksbetegnelsen brukers bare i den delen av Bergen som var byen før reguleringen i 1877. I andre deler bruk områder. Bergen kommune har dessverre tatt ned sidene sine hvor dette var skrevet, men jeg har fortsatt lagret pdfen på min maskin, så kilden eksisterer. Nina 16. nov 2008 kl. 23:11 (CET)

Hei, takk for opplysningen, skal endre til benevnelsen områder. Har du mulighet til å ta deg av dette? MvhLexicus 16. nov 2008 kl. 23:16 (CET)

Det er gjort så langt. Nina 16. nov 2008 kl. 23:17 (CET)

Flott! MvhLexicus 16. nov 2008 kl. 23:25 (CET)

Liste over norske kjøpesentre

Takk for mange flotte Bergens-bidrag til listen! Det eneste jeg stusser på er at du har lagt til Åsane Storsenter til tross for at denne samordnede markedsføringen og administrasjonen av sentrene Åsane Senter og Arken strider mot definisjonen for listen. Skyldes det bare uoppmerksomhet, eller er du uenig i hele definisjonen? Definisjonen som avgrenser listen nå er at "handelsparker, "strip malls" og summering av flere frittstående kjøpesentre med felles parkeringsplasser ikke hører hjemme på listen, selv om disse i noen tilfeller har felles logo, navn og markedsføring." Jeg tror mange vil stusse over definisjonen og regelrett savne Åsane Storsenter i toppen av listen. Men likevel, hvor skal grensen settes, om ikke ved sammenhengende bygg? Det finnes uhyre mange handelsområder i Norge som i større og mindre grad markedsfører seg sammen, har samme grunneier/utleier, felles parkeringsplass også videre. Jeg vil derfor tilråde at du legger inn Arken og Åsane Senter i listene som to selvstendige enheter frem til de eventuelt er fysisk sammenbygd. Mvh Magnus Schaft 19. nov 2008 kl. 17:21 (CET)

Hei, Åsane senter og Arken har opphørt å eksistere og utgjør nå sammen enheten Åsane Storsenter. Det er alstå snakk om ett kjøpesenter, og ikke bare felles markedsføring eller administrativt samarbeid. Man må derfor liste Åsane Storsenter, og ikke de forhenværende kjøpesentrene Arken og Åsane senter. At parkeringsplassen delvis ligger mellom deler av bygningsmassen kan ikke diskvalifisere et kjøpesenter fra listen, all den tid totalen faktisk utgjør ett kjøpesenter. Mvh Lexicus 19. nov 2008 kl. 22:26 (CET)

Hvis det er slik at dette oppleves som to forskjellige kjøpesentre, er det mulig de bør omtales som nettopp det. Vi er ikke bundet til å omtale noe som ett senter fordi det er samme selskap/juridiske person. Siden vi verken bedriver original forskning eller bruker organisasjonsregistre som bibel er det nok verdt å se hvordan det omtales i andre publikasjoner (og da ikke økonomisk/juridisk). Btd 19. nov 2008 kl. 22:33 (CET)

Det dreier seg som sagt om ett kjøpesenter, som ble etablert gjennom sammenslåing av to forhenværende kjøpesentre i 2007, se hjemmesiden for info om dette. Mvh Lexicus 19. nov 2008 kl. 22:37 (CET)

Så det er samme bygg? Btd 19. nov 2008 kl. 22:39 (CET)

Se bilde på hjemmesiden, det er mange bygg i Åsane senter og ett stort bygg på andre siden av parkeringsplassen. Slik er det også mange andre steder, eksempelsiv handelshuset i Førde, Stormoa i Ålesund, Knarvik senter, Sartor senter osv, det er bare å studere bildene. Jeg mener bare at det er direkte misvisende dersom vi i dag, etter en slik sammenslåing, skal fortsette med å omtale enheter som har opphørt å eksistere. Da synes jeg man sterkt bør vurdere å revurdere seriøst kriteriene i listen av hva et kjøpesenter er. Jeg synes vi bør forholde oss til at de to sentrene er fusjonert og idag utgjør ett kjøpesenter. Mvh Lexicus 19. nov 2008 kl. 22:43 (CET)

På Google Maps kommer det tydelig fram hvordan bygningsmassen er fordelt. Jeg mener vi er på ville veier hvis vi skal la vurderingene til markedsføringsfolkene i de respektive områder avgjøre listen. Eksempelvis begynte Østfoldhallen med ett bygg, men etter at flere satelittbygg på andre siden av veien poppet opp omgjorde man navnet på senteret til Østfoldhallene. Etter hvert har disse satelittbyggene på andre siden av gaten spredt seg og utgjør nå en sammenhengende 1 kilometer lang "handlegate", med bygninger og parkeringsplasser i en salig blanding. De fleste kjører mellom byggene som ligger langt fra hverandre. Du kan da ikke mene at listen skal omfatte slike handelsområder, selv om de markedsføres under ett? Svinesund er et annet eksempel. Butikkene der markedsfører seg sammen, selv om de er fordelt på ymse bygg som til dels deler parkeringsplasser. Diskusjonen minner om den SSB hadde rundt bybegrepet for noen år siden, hvor de grunnet behovet for å avgrense strengt sluttet å rangere byer og gikk over til å måle tettsteder på tvers av byer og kommunegrenser. Vi kan derimot lene oss på engelske Wikipedias kjøpesenterdefinisjon: "A shopping mall or shopping centre is a building or set of buildings that contain retail units, with interconnecting walkways enabling visitors to easily walk from unit to unit." Ut fra satelittbildene er det definitivt ikke noen "Interconnecting gateway" som muliggjør tørrskodd gange mellom kjøpesentrene Arken og Åsane Senter. Lexicus har fullstendig rett i at det er direkte misvisende hvis Wikipedia skal liste enheter som i markedsføringsøyemed "har opphørt å eksistere". Men er skjønn og markedsføringskampanjer noe til kriterier å basere en slik liste på? Den mest gjennomførbare avgrensning av listen er trolig ved å telle butikker i ett og samme bygg eller bygningskompleks. Dette rimer også godt med folks allmenne oppfatning av hva et kjøpesenter er. Mvh Magnus Schaft 20. nov 2008 kl. 02:04 (CET)

Jeg synes wikipedia er på ville veier hvis VI her skal begynne å sensurere hva som er et kjøpesenter utifra noen konstruerte rigide definisjoner. Åsane storsenter ER et kjøpesenter, Arken og Åsane senter eksisterer ikke lenger. I så fall får man avstå fra å omtale senteret overhodet, og gjøre det samme med alle andre kjøpesentre som omfatter flere bygninger. Det hele blir etter mitt syn absurd. Hvorfor ikke bare akseptere det faktum at Åsane Storsenter ER et kjøpesenter? Kan noen påvise at det ikke er et kjøpesenter? Søk på google, søk i bergensavisene, søk på næringslivssidene, se på hjemmesiden, jeg mener det fremgår helt klart at det dreier seg om et kjøpesenter, og et av de viktigste i landet. Mvh Lexicus

Definisjonen av kjøpesenter er: Et kjøpesenter eller handlesenter er en samling av butikker på ett sted som markedsføres som en enhet under et eget navn. Butikkene i kjøpesentre er som oftest lokalisert i én bygning, eller i flere sammenbygde bygninger. I varmere strøk forekommer også utendørs kjøpesentre.

Da definisjonen sier: som markedsføres som en enhet under et eget navn faller Åsane Storsenter innenfor denne. Nina 20. nov 2008 kl. 03:08 (CET)

Da kommer samlinger av butikker i bysentra som markedsføres gjennom sentrumsforeninger også inn under definisjonen. Btd 25. nov 2008 kl. 00:09 (CET)

Bergen og omland

Hei igjen. :-) Artikkelen Bergen og omland mangler referanser, og i det hele tatt informasjon om av hvem, hvorfor og hvordan regionen er definert. Det er fint om det kommer på plass, så både de som vil vedlikeholde og de som vil lese har noe pålitelig å forholde seg til. Btd 30. jan 2009 kl. 01:53 (CET)

• Hei, dette med distriktsinndelingen og regionsdefinisjonen av begrepene Nordhordland, Midthordland, Strilelandet og Bergen og Omland eller Bergensregionen er meget vanskelig. Jeg vil derfor forklare litt om hvorfor og invitere til en debatt om dette spørsmålet, det jeg kjenner til om saken.

Historisk sett var de ytre delene av fylket delt i Sunnhordland og Nordhordland, som utgjorde hver sine fogderier. Opprinnelig (i middelalderen) var Os, Fusa, Samnanger og deler av Austevoll og Fana deler av Sunnhordland, men ble senere lagt under Nordhordland. De tre førstnevnte var da formannskapslovene ble innført opprinnelig en kommune, og dagens Austevoll var delt mellom Fitjar i Sunnhordland og Sund i Nordhordland. Grensen mellom Nordhordland og Sunnhordland gikk omtrent ved Hordneset i dagens Fana i middelalderen. Senere ble Nordhordland utvidet administrativt til å omfatte også disse områdene, med unntakk av det sørlige Austevoll som delvis lå under Fitjar kommune i Sunnhordland frem til 1960-tallet.

Så når det gjelder Sunnhordland er definisjonen i dag uproblematisk, da regionen omfatter kommunene Bømlo, Sveio, Etne, Stord, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad. I tillegg omfattet den før 2002 også Ølen kommune som nå er en del av Vindafjord kommune i Rogaland. Kvinnherads plasseres noen ganger i Hardanger, fordi det liger ved Hardangerfjorden, men den va ikke en del av hverken fogderiet, lenet eller amtet Hardanger. Grensen mellom Hardanger og Sunnhordland gikk derimot noe lenger øst, mellom Strandebarm og Nordheimsund i dagens Kvam kommune.

Nordhordland fogderi ble altså omfattende følgende av dagens kommuner: Askøy, Austrheim, Sund-delen av Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Os, Samnanger, Fusa, de deler av dagens Bergen som lå utenfor bygrensen på 1800-tallet, Fedje, Meland, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy, Osterøy og deler av Vaksdal. Midt i dette området lå byen Bergen, og områdene rundt var befolket av striler som snakket strilemål, det såkalte Strilelandet.

Fogderiet ble inndelt i to sorenskriverier, Nordhordland og Midthordland. Bergen by var eget fogderi og eget fylke. Benevnelsen Midthordland kom i bruk om de sørlige delene av fogderiet, men i denne sammenheng er det viktig å påpeke at kommunegrensene var helt annerledes før kommuneinndelingsreformene på 1960-tallet. Midthordland ble brukt om dagens Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy og de sørlige bydelene i Bergen før kommunesammenslåingen i 1972, altså bydelene Fana, Fyllingsdalen (avgitt til Bergen i 1955) og Ytrebygda (utskilt fra Fana bydel i 1990), og Laksevåg. Nordhordland om kommunene Fedje, Austrheim, Øygarden, Radøy, Meland, Lindås, Masfjorden, Modalen og Osterøy og deler av Vaksdal. Deler av Askøy var også regnet til Nordhordland før kommuneendringene på 60-tallet, og deler av Vaksdal hørte til kommuner som inngikk i storkommunen Voss på 60-tallet. Eksingedalen og Bergsdalen fra gamle Evanger kommune i Voss ble slått sammen med deler av tidligere Bruvik kommune i Nordhordland til dagens Vaksdal. Vaksdal har derfor bånd både til Nordhordland og Voss, noe vi også ser rester av i den administrative inndelingen i enkelte sammenhenger. Bygdelaget i Eksingedalen og Eidslandet har også nylig sendt brev til fylkesmannen med ønske om å bli overført fra Vaksdal til Modalen kommune i Nordhordland.

Samtidig har utviklingen av Bergen by gjort at kommunen har vokst langt inn i både Midthordland og Nordhordland, i 1972 ble byen innlemmet i Hordaland fylke og kommunene Arna og Åsane i Nordhordland ble innlemmet samtidig med kommunene Laksevåg og Fana i Midthordland, og før det hadde man allerede innlemmet Årstad kommune og Gyldenpris fra Laksevåg kommune og Fyllingsdalen fra Fana kommune, alle i Midthordland. det var altså Bergen by som representerte grensen mellom Nordhordland og Midthordland, og denne har siden vokst seg stor i begge retninger, og delvis innlemmet områder derfra i Bergen kommune, mens andre forsteder fortsatt ligger utenfor bygrensen.

Benevnelsen Midthordland har blitt stadig mindre brukt, man brukte som regel benevnelsen Nord- og Midthordland om hele regionen, eller Bergen og omland, eller Bergen og Strilelandet. Fogderiet Nordhordland ble som kjent avskaffet i 1894, og Midthordland tingrett ble innlemmet i Nordhordland tingrett i 2006, som samtidig ble utvidet med Vaksdal og Voss kommuner i fra tidligere Voss tingrett, og med Gulen kommune i Sogn og Fjordane (deler av denne tilhørte Nordhordland frem til 1773) fra Fjordane tingrett.

I administrative sammenhenger omtales regionen alså fortsatt som enten Bergen og Omland, eller Nord- og Midthordland, eller bare Nordhordland eller Bergen. Dette ser man også om man googler på disse søkene. Men samtidig er definisjonene forskjellig i ulike sammenhenger, alt fra hele regionen pluss Voss og Gulen, til bare Midthordland eller Midthordland og deler av Nordhordland.

Kommunikasjonene er en annen viktig faktor utenom det administrative, og i dag er Øygarden, Fjell og Sund alle knyttet sammen med hverandre omg med Bergen via sotrabroen og flere mindre broer, og disse har egen lokalavis og utgjør mer og mer en samlet region , også i administrative sammenhenger, sammen med Askøy (eksempelvis Vesthordland prosti), men området er også sterkt integrert med byen Bergen både med pendling, næringsliv og kommunikasjoner osv og fungerer derfor som forsteder på andre siden av broene. Askøy er ikke forbundet med Sotrakommunene eller Øygarden direkte, men kun via Bergen med Askøybroen. På samme måte er Osterøy ikke forbundet med det øvrige Nordhordland men direkte med bergen over Osterøybroen. Austevoll er også forbundet direkte med Bergen via ferjesamband, ikke med de andre kommunene direkte. Os, Samnanger og Fusa ligger på fastlandet, det samme gjør Vaksdal, og felles for alle disse kommunene er at forbindelsene til de øvrige går via Bergen, og at Bergen utgjør det naturlige sentrum for hele regionen. Nesten alle kommunene grenser direkte til Bergen kommune.

Det som i dag oftest omtales som Nordhordland er kommunene nord for broen mellom Bergen og Nordhorldand, altså Nordhordlandsbroen, denne regionen har heller ikke direkte forbindelse til de andre delområdene uten via Bergen som de sørlige kommunene i distriktet grenser til. Dette området har egne lokalaviser, strilen og nordhordland, og har Knarvik som regionsenter, ca 25 minutters kjøring fra Bergen sentrum. Kommunene som omtales som Nordhordland i dag er Fedje, Masfjorden, Modalen, Lindås, Radøy, Meland og Austrheim. De andre delene av Nordhordland har etterhvert falt utenfor dette begrepet, og mangler en egen delområdebenevnelse, men begrepet Osterfjorden brukes om Osterøy og Vaksdal og tidvis Modalen (f. eks. næringsregion). Osterfjordkommunene Osterøy og Vaksdal har tidligere vært i samme kommune som bydelen Arna i Bergen, og har denne som regionsenter med egen lokalavis. Men de var tidligere regnet til Nordhordland, og er i dag avskåret kommunikasjonsmessig fra det øvrige Nordhordland. Osterøy og Vaksdal deltar også i regionrådet Bergen og Omland, mens de øvrige kommunene i Nordhordland, den nyere definisjonen av begrepet, har et eget regionråd, og det har vært utredet og foreslått kommunesammenslåing av kommunene i regionrådet, foreløpig uten resultat. Osterøy hører til Nordhordland prosti, Vaksdal til Hardanger og Voss prosti.

Konklusjonen er at det gamle Nordhordland og senere fogderiet, inklusive sorenskriveriene Nordhordland og Midthordland, alltid har utgjort en region med felles karakter og språk med Bergen som midtpunkt og unntak, og at hele regionen er knyttet sammen gjennom Bergen, og at byen gradvis vokser lenger og lenger utover i regionen i alle retninger. Bergen ligger selv både i Midthordland og Nordhordland, og begge disse delområdene er i de fleste og stadig flere sammenhenger regnet som en region. Grensene er flytende og delvis utvisket mellom de to, og har endret seg gjennom årene. En mulig kommunesammenslåing av kommunene i Nordhordland regionråd gjør også at navnet Nordhordland ikke benyttes i like stor grad om hele området som før, da dette evt kan bli navnet på en ny storkommune nord for Bergen. Benevnelsen Midthordland brukes ikke lenger i administrative sammenhenger, Bergen, Bergen og omland eller Nordhordland har overtatt.

Hele regionen inngår i Hordaland politidistrikt, Nordhordland tingrett (utenom Bergen kommune), Helse Bergen, Bergen veidistrikt (utenom Vaksdal, Samnanger og Fusa), og det tidligere Nordhordland fogderi. Regionen er delt i to regionrådsområder og en rekke mindre næringsregioner og prostier. Regionen har et samlet areal på 4 472 km² og 377 112 innbyggere.

Så spørsmålet blir da hordan vi i wikipedia skal forhole oss til dette, skal vi omtale hele regionen som Nordhordland eller som Bergen og omland, eller Bergensregionen? Eller skal vi benytte regionrådsinndelingen som kriterium, og omtale hver av disse for seg, selv om regionen i andre sammenhenger omtales samlet? I regjeringens storbymelding fra 2002-2003 omtales Bergensregionen som hele regionen minus Fedje, Masfjorden, Modalen og Austevoll, men disse hører uløselig knyttet sammen med de andre kommunene som inngår i bergensregionen, og blir liggende isolert i ingenmannsland dersom man ekskluderer dem fra regionen.

Søkeord: Bergen og omland Bergensregionen Nordhordland Midhordland Midthordland

Se også SNLs utdaterte beskrivelse og omtale på andre språk i wikipedia, artikkelen om Hordaland her på wikipedia for administrative inndelinger, og regjeringens storbymelding. MvhLexicus 26. feb 2009 kl. 14:34 (CET)

Statskonsults Inndeling av regional stat

Denne rapporten er jo litt innenfor det du har skrevet om, riktig nok begynner den å bli noen år gammel, men hovedtrekkene er nok fortsatt til stede. Mvh Røed (d) 17. mar 2009 kl. 18:20 (CET)

Bergen

Arttikkelen ryddes for duplisert stoff som er kopiert fra andre artikler, i tillegg til unødig listcruft. — Jeblad 20. mar 2009 kl. 17:50 (CET)

• Hei, vi må vel kunne ta med informasjon om næringslivet i Bergen basert på informasjon fra byens offisielle næringslivsorganisasjon BRB? Mvh Lexicus 20. mar 2009 kl. 17:56 (CET)

Du skal ikke kopiere inn stoff som ligger på andre artikler. Stoff som ligger på Sportsklubben Brann skal være på den artikkelen, i artikkelen om Bergen omtaler du hva rolle fotball har i byen og hva andre idrettsaktiviteter byen er kjent for. Det samme gjelder en hel masse andre avsnitt i artikkelen.

Du omtaler hva som er spesielt med næringslivet i byen, omtale av de enkelte bedriftene overlates til artiklene om disse bedriftene. Du skal ikke liste bedrifter som du synes er morsomme, selv om disse ligger på en liste hos Gule Sider. Hvis bedriften er en hjørnestensbedrift eller på andre måter er aktuell kan du ta den med. Er det et jernstøperi som klarte å brenne byen ned til grunnen så kan du vurdere den som aktuell. Er det bare et bakeri som svidde av et kvartal så er det uaktuelt, det har rett og slett vært for mange bybranner til at en kan ta slike hensyn.

I artikkelen om Bergen så omtaler du kort og godt det som er viktig for byen, og da byen også er kommunen så kan du også følge stilmanualen for kommuner. Dermed tar du med geologi og alt det der. Når du lager en utdypende artikkel så lar du det stå igjen et avsnitt som fungerer som et sammendrag, mens hovedartikkelen flyttes ut. Du kopierer ikke stoffet ut og lar det ligge igjen i byartikkelen, du fjerner det fra byartikkelen og erstatter det med en oversiktstekst.

Jeg tror du skjønner hva som må gjøres når du får tenkt deg litt om. Det kan godt være at jeg sletta litt for hardhendt noen steder, sjekk om det er stoff som bør legges til i artikkelen om Sportsklubben Brann.

Det er sikkert mye jeg har glemt å nevne. Spør om det er noe. Åja, ikke lenke oppslagsord mer enn en gang. Ikke lenke oppslagsord som ikke er en del av det du omtaler. Noen av tabellene om politikk og tettsteder kan nok med fordel flyttes ut til utdypende artikler. Husk også på at du ikke skal bombardere leseren med perifere data uten sammenheng, det blir rett og slett ikke lest og forstått. — Jeblad 20. mar 2009 kl. 18:23 (CET)

Noen tips; ikke bruk fete fonter i løpende tekst, det gir en helt crappy lesbarhet. Skeive fonter (italics) funker mye bedre fordi de ikke gir deg synsskade. En annen greie som du bør unngå er lister. Hvis det du skriver kan sies i en løpende tekst så er dette mye mer lesbart. Når noe kan nås via to lenker så bare lenke på ene begrepet. For eksempel om du sier «Stockholm (Sverige)» så lenke på Stockholm og ikke på Stockholm og Sverige for da blir så mye blått at effekten med å markere at noe er lenket forsvinner. Lenking kan du se på som noe du vil fremheve, fremhever du for mange ting så forsvinner effekten og alt blir bare graut. — Jeblad 20. mar 2009 kl. 18:35 (CET)

• Hei, takk for gode råd som jeg skal tenke på i det videre arbeidet. Men som du vet er artikkelen om Bergen under konstant oppgradering og reivsjon, ettersom tiden strekker til. Mange har kommet med gode bidrag nylig, og undertegnede har gått igjennom en del avsnitt for å forbedre dem, og lagt til en del informasjon noen steder og fjernet andre steder. Men jeg synes nok at din tilnærming med å så drastisk fjerne så mye kanskje heller burde vært lagt frem som forslag og råd på diskusjonssiden, slik at siden ikke står helt ribbet tilbake på en del områder. Jeg synes for eksempel at avsnittet I og fra Bergen bør gjenopprettes. Dersom du ønsker endringer i dette synes jeg du kan komme med konkrete forslag eller forbedringer. Med vennlig hilsen Lexicus 20. mar 2009 kl. 22:12 (CET)

Det var reaksjoner fra flere over lang tid som gjorde utslaget, og at disse reaksjonene kom på nytt. Jeg tror ikke det er noen god idé å legge tilbake oppramsing av lister i denne artikkelen, det folk reagerer på er hovedsakelig kopiering av stoff fra andre artikler (det samme har skjedd i andre artikler), listebruk (listcruft) og overlenking. Fordi dette har blitt påpekt tidligere så tror jeg ikke folk er særlig tålmodige. Det vil dermed neppe være noen vilje til å se ting fra din side. Hvis du har sterke meninger om artikkelen så rydd opp i problemene før den blir ryddet på nytt. — Jeblad 20. mar 2009 kl. 22:21 (CET)

Nå er det ikke jeg som har skrevet hele artikkelen eller ansvarer for alt som er kommet til. De som har synspunkter til forbedringer bør etter mitt syn helst fremme disse med konkrete råd på konkrete steder på diskusjonssiden, eller ved å omarbeide eksisterende informasjon slik de mener den bør presenteres, istedenfor å bare fjerne den. Det er fortsatt åpenbart rom for en del forbedringer. det jeg selv har skrevet om er ingressen, avsnittet grunnleggelse og maktsenter i historiedelen, alle seksjonene under rubrikken Kommunen, seksjonene Klima og De syv fjell under Geografi, jeg har omarbeidet avsnittene veier og jernbane under Samferdsel, lagt til informasjon under Næringsliv som er hentet fra BRBs sider (vil bli omarbeidet for å unngå kopisering, men informasjonen er relevant og bør tas med), og så har jeg skrevet seksjonen om Kultur og om Vennskapsbyer. Disse avsnittene er de jeg personlig står ansvarlig for og gjerne vil forbedre i samråd med andre. De øvrige delene har jeg ikke rukket å gjennomgå selv enda. Mvh Lexicus 20. mar 2009 kl. 22:41 (CET)

Takk for meg

Hei, jeg vil med dette takke for meg og ønske alle lykke til videre med innsatsen på wikipedia. Jeg kommer ikke lenger til å arbeide med wikipedia, fordi jeg opplever at mine bidrag ikke er ønsket eller holder den nødvendige standard. Jeg håper inderlig at andre vil ta seg bryet med å utbedre artiklene jeg har arbeidet med, og ønsker lykke til med oppgaven. Med vennlig hilsen Lexicus 21. mar 2009 kl. 03:07 (CET)

Du har en formuleringsevne som er meget god. Den skulle kunne skaffe deg innpass i PR-bransjen. I leksikal sammenheng blir det viktig å holde seg litt unna reklameformuleringer og her-og-nå-påstander, som du har satt inn mange av. Selv om de ikke i seg selv er feilaktige, er der risiko for at de over tid ikke kommer til å stemme med virkeligheten. Eksempelvis er firmaer som er verdensledende i dag og på plass i Bergen gjerne kjøpt opp og nedlagt om noen år.

Fortellerformen du bruker/brukte er også bedre egnet i en brosjyre, men det var noe med den bergenske tendensen. Datatilfanget er meget bra, så det er sammensetninger og sammenhenger du har hatt problemer med her. (jeg er ikke ukjent med å bli «fanget» av gode replikker og formuleringer selv - det må en bare leve med.)

Kjenner jeg menneskenaturen rett, kommer du nok tilbake senere, og kanskje med en litt mere gjennomtenkt holdning til hva og hvor innsatsen passer. I så fall:Auf wiederschauen. Bjørn som tegner 21. mar 2009 kl. 11:20 (CET)

Svært mye av det brukeren gjorde var helt klart veldig bra. — Jeblad 21. mar 2009 kl. 12:10 (CET)

Jeg har sett på diskusjonssiden din, og synes tonen i mye av tilbakemeldingene er altfor skarp. Mesteparten av det du gjør holder helt OK standard, og du samler en masse informasjon. En del av tilbakemeldingene kan også tas som konstruktive utfordringer - noe som kan gjøre arbeidet her morsommere enn om ingen sa noe. Jeg for min del skriver artikler som er litt for sære til å fange allmenn interesse, og derfor er det vanligvis ikke kommentarer. Så på en måte er du heldig at du behandler emner som opptar mange.Jvarhaug 13. apr 2009 kl. 13:50 (CEST)

Jeg takker for oppmuntrende kommentarer som jeg satte stor pris på, og for ærlige, kritiske og konstruktive kommentarer fra andre. Men som dere kanskje har oppdaget besluttet jeg å fullføre arbeidet med artikkelen om Bergen så godt som jeg var istand til å gjøre det, før jeg legger inn årene for godt. Det arbeidet har jeg nå fullført, og har derfor lagt artikkelen over på Artikkelsamarbeid for å overlate ytterligere forbedringer til mer kompetente brukere, for jeg synes byen fortjener en komplett og informativ artikkel som holder høy standard og formidler alle viktige aspekter ved byen. Jeg håper derfor at nye krefter vil gjennomgå det arbeidet jeg har lagt ned og fullføre prosjektet på det nivå som kreves for at den skal kunne nomineres til status som anbefalt artikkel når kriteriene for slik status er innfridd. De andre artiklene jeg har arbeidet med er også fullført så langt jeg har kompetanse til det. Så jeg gjentar min oppfrodring til at andre nå overtar og bidrar og løfter arbeidet opp på ønsket nivå. Mvh Lexicus 13. apr 2009 kl. 23:09 (CEST)

Jeg tror Wikipedia:Artikkelsamarbeid er mer eller mindre død, vil du ha innspill så legg heller en notis på Wikipedia:Torget. — Jeblad 13. apr 2009 kl. 23:15 (CEST)

Grunnkretser

Grunnkretser blir vanligvis skilt ut i egne oversikter og kun det viktigste blir nevnt i artiklene. Se for eksempel Grunnkretser i Bergen kommune. Jeg vil tro at lista i Bergenhus vil bli fjernet, ikke fordi den er uinteressant men fordi den blir oppfattet som overflødig. I andre artikler har vi brukt grunnkretsene for å sjekke at vi har fått omtale av hele kommunen. I artikler som omtaler bydeler har jeg ikke sett det brukt, det er vel helst strøk som brukes og disse kan i noen grad følge grunnkretsene, eventuelt delområder, litt avhengig av størrelsen på bebyggelsen. Utover det har jeg ikke gravd noe særlig i hvordan begrepet blir brukt, jeg la inn grunnkretsene som egne lister og lot det bli med det. — Jeblad 5. okt 2009 kl. 00:43 (CEST)

Hei Jeblad. Takker for opplysningene. Jeg la til grunnkretsene fordi de viser nøyaktig hvilke områder som tilhører hver bydel. Listen over grunnkretser i Bergen er dessverre ikke inndelt etter bydeler, men etter delområder som brukes av statistisk sentralbyrå. Det jeg har gjort er å fordele grunnkretsene på bydelene. Dessverre råder det en del forvirring blant folk om hvilken bydel et område tilhører, som det fremgår av artiklene om eksempelvis Årstad. Hele delområdet Årstad ligger i Bergenhus bydel, men det er en vanlig oppfattning blant mange at det ligger i bydelen Årstad med samme navn. Derfor mener jeg det er nyttig med en klar og presis fremstilling. Hvordan dette kan gjøres i tråd med wikipedias policy får jeg overlate til dere ekspertene. Kanskje kan dere heller opprette en egen fordypende artikkel om grunnkretser for hver bydel, under rubrikken "se også"? MvhLexicus 5. okt 2009 kl. 00:53 (CEST)

PS! Jeg så også for meg at man kan lage egne artikler om hver av grunnkretsene som besrkiver området, slik det allerede finnes for noen av dem. MvhLexicus 5. okt 2009 kl. 01:01 (CEST)

Wikipedia Academi

Siden du skriver så mye om Bergen så lurer jeg på om du er her i området. Om du er det så er du hjertelig velkommen på Wikipedia Academi 14 og 15 oktober. Det hadde vært veldig kjekt å se deg der.

http://no.wikimedia.org/wiki/Wikipedia_Academy_2009

Nina 6. okt 2009 kl. 00:28 (CEST)

Hei Nina, hjertelig takk for invitasjonen, jeg håper dere har hatt et nyttig og givende seminar her i Bergen. Personlig har jeg dessverre ikke ambisjoner om å engasjere meg i selve organisasjonen, men heller bidra på hobbybasis etter fattig evne på områder som opptar meg eller der jeg ser mangler. Har nå fullført en del arbeid som omhandler Bergen by, og håper dette kan danne grunnlag for utvidelser og forbedringer fra andre bidragsytere. Ønsker deg lykke til med ditt oppdrag som styreleder, så at du var intervjuet i BA :-) Beste hilsen fra Lexicus 27. okt 2009 kl. 21:10 (CET)

Navngiving av grunnkretser

Grunnkretser er såvidt ubetydelige at de aldri vil kunne ha krav på en hovedoppføring. Fordi mange navn på slike er såvidt uvesentlige så er det like greit å sette det overordnede området i parentes. Fordi delområdene til SSB er nokså tilfeldige så er det ofte best å gå opp til kommunenivå, eller til bydel for en by. — Jeblad 7. okt 2009 kl. 01:34 (CEST)

Hei Jeblad, mange takk for gode råd. Jeg har prøvd å følge dem i arbeidet med Bergen, i så måte at jeg har benyttet etablerte enheter og områder istedenfor grunnkretser i omtalen der dette er naturlig, og grunnkretser kun som datagrunnlag for arealtall og folketall, samt egne artikler om disse kun der disse utgjør egne etablerte enheter som sammenfaller med grunnkretsen. Med vennlig hilsen Lexicus 27. okt 2009 kl. 21:13 (CET)

Takk

Takk for nødvendig korreksjon høyre/venstre :-) Shark 9. okt 2009 kl. 17:33 (CEST)

Bare hyggelig :-) Mvh Lexicus 27. okt 2009 kl. 21:14 (CET)

Artikkel om Fremskrittspartiet

Etter å ha lest ditt innlegg på Tinget har jeg flyttet kritikkseksjonen til artikkelens diskusjonsside, vi har ikke kritikkseksjoner i artikler og følgelig må det av teksten der som er relevant innpasses i andre deler av samme. mvh - Ulf Larsen 31. des 2009 kl. 07:13 (CET)

Skoler i Bergen

Hei Lexicus! Flott innsats på alle skolene du allerede har skrevet artikler om. Fortsett med det! Ville bare gi deg et lite tips for å gjøre artikkelen litt enkelt nyttigere for folk å lese: Legg inn en enkel infoboks; litt ekstra jobb, men artikkelen ser umiddelbart mer gjennomført ut da. Bruk infoboksmalen for skoler. Jeg har gjort det med en av dine artikler slik at du kan se et eksempel. Mvh Kristian Vangen 23. mar 2010 kl. 00:38 (CET)

Takk for det Kristian, jeg har bare åpnet artiklene foreløpig, og håper fler vil bidra etterhvert med mer info. Men det gjenstår en hel del. Ideelt sett burde jo også lenker til hjemmesider legges ved. Mvh Lexicus 23. mar 2010 kl. 01:29 (CET)

Helt enig. Det er alltid flott med brukere som vet hvordan dette fungerer! Takk for foreløpig innsats. :)
Mvh Kristian Vangen 27. mar 2010 kl. 10:50 (CET)

Sædalen skole i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Sædalen skole har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen

Kilder

Hei, satte «kildeløs» på et par av dine artikler. De det gjelder er Ivar Geelmuyden og Carsten B. Conradi. Tror du at du hadde hatt mulighet til å sette på noen kilder? — Jeblad 23. okt 2011 kl. 19:58 (CEST)

Hei. Jeg ser av historikken at de er oversatt fra nn:wp. Har lagt til kildene som er oppgitt der. Mvh Ooo86 23. okt 2011 kl. 21:10 (CEST)

En bok fra 1914 som eneste kilde? Det er jo unektelig en kilde, men den kan neppe sies å være spesielt lett tilgjengelig. — Jeblad 24. okt 2011 kl. 00:11 (CEST)

Hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (se nederste avsnitt «kilder») er det beskrevet hva verket Stortinget og Statsraadet 1814-1914 er, og dette er åpenbart en benyttet kilde hos NSD. Lett tilgjengelig skulle det selvsagt vært, men ingen dårlig kilde i denne sammenheng. Mvh Ooo86 24. okt 2011 kl. 00:34 (CEST)

Denne er faktisk ganske vanlig i bibliotekene fortsatt. Har funnet den i alle bibliotek jeg har arbeidet, og det er vel ikke en bok som slites ut, eller som kasseres av andre grunner. --M Haugen 24. okt 2011 kl. 00:38 (CEST)

Carsten B. Conradi i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Carsten B. Conradi har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M Haugen 24. okt 2011 kl. 00:07 (CEST)

Men la meg også føye til at disse supplerende redigeringene som andre gjorde på artikkelen om Conradi inneholder noen innspill som du gjerne kan lære av. M Haugen 24. okt 2011 kl. 00:07 (CEST)

Fylkesvåpen i Norge nominert for sletting

Hei Lexicus! Jeg har nominert Fylkesvåpen i Norge, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: Fylkesvåpen i Norge. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – dine argumenter ~~~~ på slettesiden og erstatt «dine argumenter» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. J. P. Fagerback (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 02:39 (CET)

Hei! Artikkelen ble opprettet som en kopi av den svenske. Jeg mener at den bør bestå og eventuelt utvides med forklaringer til hva det enkelte fylkesvåpenet symboliserer og litt generelt om hva fylkesvåpen er og hva som er deres bakgrunn og bruk. Mvh Lexicus (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 16:29 (CET)

Indre Sogn

Hei. Eg lurer på kvifor du i februar 2011 fjerna kommunane Vik og Balestand frå artikkelen om Indre Sogn. Eg har forsøkt å finne kjelder som fastslår kva kommunar som er ein del av Indre Sogn, men sidan dette ikkje er ein fast geografisk kategori så er dette litt uklårt. Eg er einig med artikkelforfattar i at det er 8 kommunar som kan plasserast i Indre Sogn. I alle fall om ein deler Sogn i indre og ytre. Dei kommunane du har sletta er i alle fall ikkje i Ytre Sogn. Eg veit at ein av og til snakkar om [Midtre Sogn]], men det er ikkje ei historisk nemning, og det gjer ting enno meir uklårt syns eg. Eg har redigert artikkelen på nynorsk Wikipedia om nn:Indre Sogn og såg etter ei stund at den var ulik den på bokmål. --Sigrun (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 13:23 (CET)

Hei Sigrun. Det er inndelingene i prosti og fogderi som ligger til grunn. Prostiet ytre sogn er sammenfallende med det som i artikkelen angis som ytre sogn, mens fogderiet inkluderte Leikanger og Aurland i tillegg. Mvh Lexicus (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 16:23 (CET)

Regioner i Østfold

Det ser ut som om det ikke er full enighet om regionsgrenser i fylket. Kan du gjøre en sjekk, og se i hvilken grad Aremark kan ha tilknytning til to regioner?

Indre Østfold -

• 2006: 6/12 Aremark inne = [2]
• 2007: 2/11 Aremark ute = [3]
• 2009: 10/7 Aremark inne = [4]

Haldenregionen -

• Før 2007 : Halden alene
• I 2007 : Aremark med = [5]

Både Wikipedia på dansk [6] og lokalhistoriewiki [7] er enige om at Aremark tilhører Haldenregionen. Vil du selv bekrefte dette, og rette opp der det er nødvendig? Jeg kvier meg litt, siden du synes å ha de beste kildene for å bekrefte hvor Aremark hørere hjemme. TorSch (diskusjon) 2. aug 2013 kl. 12:30 (CEST)

PS: Hadde jeg bare ikke vært så "rask og effektiv" kunne jeg ha sett diskusjonssiden din først, og lest grundig gjennom dette og hint. For jeg ønsker på ingen måte å fremstå som en hardtsparkende kritiker, og provosere deg til motvilje [8]. TorSch (diskusjon) 2. aug 2013 kl. 12:48 (CEST)

Hei! Som du sikkert selv har observert, er det ingen klare og entydige kilder for en inndeling av Østfold i regioner. Aremark hørte til Idd og Marker fogderi (sammen med Halden, Hvaler og Sarpsborg) og hører til Halden tingrett (sammen med Halden), men hører til Østre Borgesyssel prosti (Halden hører til Sarpsborg prosti) og til Indre Østfold regionråd (Halden er ikke med i regionrådssamarbeid). Begrepet Indre Østfold gjelder jo geografisk for kommunene i de indre delene av fylket, mens Ytre Østfold er inndelt i Mosseregionen, Nedre Glomma og Halden, i regionrådssammenheng. I artikkelen Distrikter i Norge er det for Østfolds vedkommende utelukkende regionrådsinndelingen som er lagt til grunn (i mangel på andre kriterier), og der inngår som kjent Aremark i Indre Østfold regionråd. Alternativet ville ellers vært å betrakte hele Østfold som en samlet region, slik det er gjort med Vestfold. Jeg er enig i at det kan se rart ut at Halden skal utgjøre en egen region. Mvh Lexicus (diskusjon) 3. aug 2013 kl. 02:36 (CEST)

En stjerne til deg!

	Den originale stjerna
	For dine fine bidrag i forbindelse med Stortingsvalget 2013. Iselilja (diskusjon) 7. okt. 2013 kl. 15:49 (CEST)

Jeg startet noen av fylkesartiklene, men så fulgte jeg ikke opp, men har sett at du har bidratt til disse og en del andre. Mvh. Iselilja (diskusjon) 7. okt. 2013 kl. 15:51 (CEST)

Tusen takk!!Lexicus (diskusjon) 7. okt. 2013 kl. 17:24 (CEST)

Komiteene

Hei. Fint at du holder øye med stortingskomiteene, men jeg lurer på om det ikke ville være en fordel å beholde de gamle opplysningene også. Altså si at XX var leder av komiteen fram til dato, mens YY overtok da. Dette kan jo opplyses om enten i opplistinga eller som fotnote. Hilsen GAD (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 19:34 (CEST)

Global account

Hi Lexicus! As a Steward I'm involved in the upcoming unification of all accounts organized by the Wikimedia Foundation (see m:Single User Login finalisation announcement). By looking at your account, I realized that you don't have a global account yet. In order to secure your name, I recommend you to create such account on your own by submitting your password on Special:MergeAccount and unifying your local accounts. If you have any problems with doing that or further questions, please don't hesitate to contact me on my talk page. Cheers, DerHexer (diskusjon) 17. jan. 2015 kl. 02:00 (CET)

Wikivoyage

Hej, i väntan på att no.wikivoyage.org bildas, vill jag gärna bjuda in dig till https://sv.wikivoyage.org. Jag uppdaterade just sidan om Bergen på Bergen, Norge och tror du är rätta mannen att korrigera och utöka den artikeln. Med bästa hälsningar, Dan Koehl (diskusjon) 4. apr. 2015 kl. 01:22 (CEST)

Heder

	Demografistjerna
	For oppdateringer av historisk befolkningsutvikling H@r@ld (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 14:51 (CEST)

Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017 er god!

Lista Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en God liste. På vegne av alle oss som setter stor pris på bred og grundig behandling av viktige emner: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere lister eller andre gode bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2015 kl. 22:42 (CEST)

Samrøre «Politikk i Bergen», kommunestyre og kommunalråd

Artikkelen «Politikk i bergen» er nå langt mer om kommunestyret (bystyret) enn om politikk i Bergen. Kommunestyret er ikke politikken i Bergen, det er en del av politikken i Bergen. I tillegg har denne artikkelen en god del materiale som hører hjemme i artiklene om de enkelte kommunestyrene, tildels er det også dublisering av hva som står i artiklene om kommunestyrene.

Dette bør det ryddes opp i så vi unngår å videreføre denne merkelige sammenblandingen etter valget. Sammenblandingen gjør det vanskelig å få en klar separasjon av hva som er i de enkelte artiklene. Hvis du vil ha mindre avsnitt om de enkelte kommunestyrene så er det helt greit, men vis til hovedartikler slik at vi kan få entydige artikler om de enkelte kommunestyrene. Disse artiklene vil bruke elementer som inneholder oversikter over hvem som sitter i de enkelte styrene.

Det er en ultrakort artikkel på Bergen bystyre 2011–2015 som er koblet til et element på Wikidata. Sjekk for eksempel Bergen bystyre 2007–2011 for hva som bør inn. — Jeblad 12. sep. 2015 kl. 18:31 (CEST)

En stjerne til deg!

	Den originale stjerna
	For god innsats med oppdatering av artiklene om valget! Tarjeimo (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 23:05 (CEST)

Tettsteder

Du er klar over at du kan bruke {{Tettsted}} for å få oppdaterte befolkningstall for tettsteder? --Avilena (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 20:50 (CEST)

Hei, nei det visste jeg ikke. Men jeg er ikke så god med det tekniske dessverre, så da må jeg overlate det til andre. Takk for at du sa fra. Mvh Lexicus

Du må gjøre det som er mest komfortabelt for deg, men jeg våger å påstå at det ikke er så veldig vanskelig. Skriver du {{Tettsted|Førde}} så får du gir det siste oppdaterte innbyggertall i Førde. Se denne endringen - her trenger vi bare oppdatere rekkefølgen og korrigere nye og utgåtte tettsteder når de nye tallene kommer. --Avilena (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 21:28 (CEST)

Share your experience and feedback as a Wikimedian in this global survey

Hello! The Wikimedia Foundation is asking for your feedback in a survey. We want to know how well we are supporting your work on and off wiki, and how we can change or improve things in the future. The opinions you share will directly affect the current and future work of the Wikimedia Foundation. You have been randomly selected to take this survey as we would like to hear from your Wikimedia community. To say thank you for your time, we are giving away 20 Wikimedia T-shirts to randomly selected people who take the survey. The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes.

Take the survey now!

You can find more information about this project. This survey is hosted by a third-party service and governed by this privacy statement. Please visit our frequently asked questions page to find more information about this survey. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email to [email protected].

Thank you! --EGalvez (WMF) (talk) 13. jan. 2017 kl. 22:19 (CET)

Your feedback matters: Final reminder to take the global Wikimedia survey

(Sorry to write in English)

Hello! This is a final reminder that the Wikimedia Foundation survey will close on 28 February, 2017 (23:59 UTC). The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes. Take the survey now.

If you already took the survey - thank you! We won't bother you again.

About this survey: You can find more information about this project here or you can read the frequently asked questions. This survey is hosted by a third-party service and governed by this privacy statement. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email through EmailUser function to User:EGalvez (WMF). About the Wikimedia Foundation: The Wikimedia Foundation supports you by working on the software and technology to keep the sites fast, secure, and accessible, as well as supports Wikimedia programs and initiatives to expand access and support free knowledge globally. Thank you! --EGalvez (WMF) (talk) 23. feb. 2017 kl. 09:07 (CET)

Stortingslister

Hei jeg ser at du har gjort en enorm innsats med å opprette fylkeslister foran valget i 2017. Har du noen synspunkter rundt dette: Diskusjon:Stortingsvalget_2017_i_Vestfold#Alder_p.C3.A5_kandidater? Nsaa (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 12:38 (CEST)

Valgstjerne

	Utjevningsmandat til deg
	Burde du egentlig fortjent for dine bidrag på artiklene om Stortingsvalget 2017! hilsen H@r@ld (diskusjon) 12. sep. 2017 kl. 09:02 (CEST)

Hjertelig takk! Du fortjener et mandat du også H@r@ald for din innsats :-) Bra jobbet! Lexicus (diskusjon) 12. sep. 2017 kl. 09:24 (CEST)

Stortingsvalget

Takk for flott jobbing i forbindelse med valget! Jeg satt innigjen noe substansiell info du slettet i ingressen i hovedartikkelen om valget. Dersom du synes ingressen er for detaljert er det bedre å flytte detaljene til en seksjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. sep. 2017 kl. 00:38 (CEST)

Hei! Selv takk for fin innsats. Syns ingressen er bra nå, med unntak for at dette ikke var Senterpartiets beste valg (utenom 1993) noensinne, og at informasjonen om at dette var det dårligste valget for Ap siden 2001 er med to ganger i ingressen. Syns kanskje også at det er overflødig å spesifisere hvor KrF har vunnet mandater, men syns det er verd å nevne at partiet har gjort sitt dårligste valg siden krigen. Syns du gjorde et bra grep med å lage en egen seksjon om valgordningen. Litt finpussing på ingressen gjenstår, så blir dette veldig bra. Mvh Lexicus (diskusjon) 18. sep. 2017 kl. 00:42 (CEST)

Jeg vil også foreslå at det som står i første avsnitt etter setningen om Valgdirektoratet slettes, siden disse opplysningene fremgår av seksjonen om valgordningen like under. Mvh Lexicus (diskusjon) 18. sep. 2017 kl. 00:52 (CEST)

Vil også nevne at opplysningene om at Venstres gruppe har høyest andel menn ikke stemmer, da Rødt kun har en mannlig representant. Og at MDG også er blant partiene som har høyest andel kvinner, med sin ene kvinnelige representant. Syns kanskje det kan være like greit å ikke gå i detalj om dette i ingressen. Jeg foreslår derfor at 1) Informasjonen i første avsnitt etter setningen om Valgdirektoratet slettes. 2) Opplysningene om partienes kvinneandel i ingressen slettes. 3) Opplysningene om at dette var Senterpartiets beste valg noensinne utenom valget i 1993 slettes fordi det er feil. 4) At setningen som for andre gang informerer om at dette var Aps dårligste valg siden 2001 slettes. 5) At detaljene om hvor KrF har vunnet mandater slettes. Vennlig hilsen Lexicus (diskusjon) 18. sep. 2017 kl. 01:11 (CEST)

I en lang artikkel bør ingressen gjenta hovedpunkter fra artikkelen. Generelt bør kommentarer til resultatene være utfyllende til tabellen, altså si noe som ikke leses direkte ut av % i tabellene. 1) At det dette var første valg med valgdirektorat bør nevnes i ingress fordi det er noe spesielt, mens valgordningen forøvrig kan stå i seksjon. 2) Partienes kvinneandel bør nevnes fordi det er noe som har allmenn interesse og noe media fremhever, men detaljene kan flyttes til seksjon. Det er formelt riktig at R og MDG har skjevest kjønnsfordeling, men det er ikke relevant for en-persons-grupper. 3) Såvidt jeg har lest av nyhetene var dette Sp beste valg utenom 1993, hvilket valg var bedre? 4) Opplysningen bør være konkret ("dårligst siden 2001") istedet for vagt ("historisk dårlig"). Krf gjorde visstnok sitt dårligste valg, det bør nevnes. De historiske linjene bør trekkes i kommentarene til resultatet, men detaljene kan som sagt flyttes til seksjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. sep. 2017 kl. 09:26 (CEST)

Ang 3) Jeg ser at Senterpartiet fikk 11 % i 1973, blingset på den, beklager. Så opplysningen bør nyanseres (ikke slettes). Vennlig hilsen Erik d.y. 18. sep. 2017 kl. 14:07 (CEST)

Hei! Håper du syns det er blitt greit nå. Så får du og andre eventuelt gjøre de endringene du mener er fornuftig. Mvh Lexicus (diskusjon) 18. sep. 2017 kl. 19:55 (CEST)

Nye kart

Jeg skjønner ikke så mye av de nye kartene som ble lagt inn av en fersk bruker. Kan vi bruke disse på en konstruktiv måte med litt mer forklarende tekst? --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. sep. 2017 kl. 10:32 (CEST)

Hei. Er på ferie i utlandet for øyeblikket så dette tror jeg du må ta deg av. Syns det første kartet virker litt rart, legger sammen alle partiene i to grupper, men mange av disse inngår jo ikke i noen av blokkene. Kartene for hvert parti kan være med, men helst i en egen seksjon som galleri, med innledende forklarende tekst over kanskje. Men de tilfører egentlig ikke noe nytt, da opplysningene angis mer presist i oversiktstabellen vi har for endringer i partioppslutning i hvert fylke. Med vennlig hilsen Lexicus (diskusjon) 22. sep. 2017 kl. 00:28 (CEST)

Relevant politikk-historikk

Hei. Jeg ser at du fjernet partienes/distriktenes representanter for forrige Stortingsperiode. Generelt er det unødvendig å fjerne ting selv om artiklene blir oppdatert, det er bedre å legge dette til en historikk seksjon eller kanskje til en egen artikkel. WP skal ikke bare beskrive forholdene akkurat nå. La oss tenke på hvordan dette kan gjøres på en elegant måte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. okt. 2017 kl. 22:54 (CEST)

Som eksempel har jeg tatt vare på Høyre her Bruker:Erik_den_yngre/Høyre20132017. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. okt. 2017 kl. 23:02 (CEST)

Hei! OK, det har jeg ikke tenkt på. Vennlig hilsen Lexicus (diskusjon) 14. okt. 2017 kl. 23:10 (CEST)

Jeg satte inn igjen Høyres repr 2013-2017. det gjør naturligvis artikkelen lovlig lang så vi får vurdere hvordan vi skal gjøre, kanskje legge det over i egen artikkel. Hva synes du? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. okt. 2017 kl. 18:23 (CEST)

Hei! Jeg tenker at det viktigste generelt er å ha oppdaterte data om siste valgresultat og sittende stortingsrepresentanter. Når det gjelder historiske valgresultater for fylkene så finnes det nå tilbake til 1973 for hvert fylke i fylkesartiklene (seksjon: historisk partioppslutning), og det tror jeg er tilstrekkelig med tanke på velgerhistorikk. Å lage tilsvarende tabeller for hvert av distriktene vil være veldig arbeidskrevende. Men siden vi nå har tabeller fra både 2013 og snart 2017 for alle distriktene, syns jeg vi kan beholde begge slik du har lagt opp til i enkelte av artiklene. Tabellen for valget i 2013 ligger jo inne i historikken på hver artikkel, så den kan hentes frem igjen derfra og limes inn. Når det gjelder stortingsrepresentanter fra tidligere perioder har jo stortingets sider en oversikt over disse. Jeg tror ikke vi har tabeller for hvert partis representanter lenger tilbake enn 2013 av typen du beholdt nå for Høyre, men det fins jo oversikt over valgte stortingsrepresentanter fra hvert fylke i egne artikler om hvert valg. Jeg tenker at hvis vi skal beholde tabellene for hvert partis representanter, slik vi hadde for perioden 2013-2017 og nå for 2017-2021, så bør den historiske tabellen legges under i en egen lenke til en egen side. Altså eksempelvis: Se også: Høyres stortingsrepresentanter 2013-2017 (lenke til egen artikkel). Hva syns du om det? Mvh Lexicus (diskusjon) 16. okt. 2017 kl. 00:32 (CEST)

Oppdatering av partier

Takk for ditt gode arbeid med å holde artiklene om partier oppdatert. Jeg ser at du samtidig sletter historikk, det er ikke nødvendig. Feks fremgår det for Venstre ikke lenger at Trine Skei Grande var parlamentarisk leder fra 2009. Istedet for å slette kan det skrives om til fortid. Fint om du gjør det. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. feb. 2018 kl. 14:22 (CET)

Hei, takker for gode innspill. Når det gjelder Skei Grande fremgår det i avsnittet partiledelse at hun var parlamentarisk leder fra 2009 til 2018. I ingressen tenker jeg at det er mest oversiktlig at dagens vervfordeling formidles. Men jeg skjønner poenget ditt. Mvh Lexicus (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 19:48 (CET)

Beklager, jeg var litt for kjapp der, hadde ikke hele oversikten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. feb. 2018 kl. 22:23 (CET)

Share your experience and feedback as a Wikimedian in this global survey

Hello! The Wikimedia Foundation is asking for your feedback in a survey. We want to know how well we are supporting your work on and off wiki, and how we can change or improve things in the future. The opinions you share will directly affect the current and future work of the Wikimedia Foundation. You have been randomly selected to take this survey as we would like to hear from your Wikimedia community. The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes.

Take the survey now!

You can find more information about this survey on the project page and see how your feedback helps the Wikimedia Foundation support editors like you. This survey is hosted by a third-party service and governed by this privacy statement (in English). Please visit our frequently asked questions page to find more information about this survey. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email through the EmailUser feature to WMF Surveys to remove you from the list.

Thank you!

WMF Surveys, 29. mar. 2018 kl. 20:40 (CEST)

Reminder: Share your feedback in this Wikimedia survey

Every response for this survey can help the Wikimedia Foundation improve your experience on the Wikimedia projects. So far, we have heard from just 29% of Wikimedia contributors. The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes to be completed. Take the survey now.

If you have already taken the survey, we are sorry you've received this reminder. We have design the survey to make it impossible to identify which users have taken the survey, so we have to send reminders to everyone. If you wish to opt-out of the next reminder or any other survey, send an email through EmailUser feature to WMF Surveys. You can also send any questions you have to this user email. Learn more about this survey on the project page. This survey is hosted by a third-party service and governed by this Wikimedia Foundation privacy statement. Thanks!

WMF Surveys, 13. apr. 2018 kl. 03:38 (CEST)

Your feedback matters: Final reminder to take the global Wikimedia survey

Hello! This is a final reminder that the Wikimedia Foundation survey will close on 23 April, 2018 (07:00 UTC). The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes. Take the survey now.

If you already took the survey - thank you! We will not bother you again. We have designed the survey to make it impossible to identify which users have taken the survey, so we have to send reminders to everyone. To opt-out of future surveys, send an email through EmailUser feature to WMF Surveys. You can also send any questions you have to this user email. Learn more about this survey on the project page. This survey is hosted by a third-party service and governed by this Wikimedia Foundation privacy statement.

WMF Surveys, 20. apr. 2018 kl. 02:48 (CEST)

Vestland, Nessane to Høyanger

Hello! I started to write articles about the new upcoming fylker in German Wikipedia. Here you updated the Vestland article with information about Nessane. This site says that it is not decided if Nessane will belong to Høyanger or to Sogndal. So I would like to know what is the source of your information. Unfortunately I am not able to read Norwegian so every search for information is a bit difficult for me. Best regards, NNW (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 00:46 (CEST)

Hello NNW! Thanks for your work. Here is a link from the government website https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtak-om-grensejustering-mellom-kommunane-balestrand-og-hoyanger/id2621794/ about the decision. Best regards Lexicus (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 12:09 (CEST)

Thank you very much! NNW (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 16:41 (CEST)

Hva er 10-årsklubben?

Hei Lexicus. 10-årsklubben er en uformell gruppe av brukere som har vært aktive på Wikipedia på bokmål og riksmål i ti år eller mer.

Klubben er blitt stiftet for at brukere skal kunne feire et decennium som medprodusenter av Wikipedia-prosjektet, for å skape et samhold mellom mangeårige medlemmer av encyklopedien, og for å forenkle utbytte av perspektiver og ekspertise. Klubben er en norskspråklig del av Ten Year Society.

Medlemskapet er frivillig og åpent for alle som har bidratt på Wikipedia i minst ti år. 10-årsklubben har per i dag 116 medlemmer.

Den som ønsker å markere sitt medlemskap på brukersiden sin kan gjøre det med malen:

{{Medlem i 10-årsklubben}}

Medlemmer med denne malen på brukersiden vises også i Kategori:Wikipedia:Medlemmer i 10-årsklubben.

Velkommen! --2A02:587:C42E:D273:D039:B6D8:2755:BF9 6. okt. 2020 kl. 08:55 (CEST)

Valghistorikk

Takk for det gode arbeidet du gjør! Jeg ser at du fjernet mye innhold i Senterpartiet. Når flere tusen bytes blir fjernet ringer varsellampene og endringen risikerer å bli tilbakestilt. Jeg måtte se nøye over artikkelen for å forstå at informasjonen var bevart i egen seksjon. Så det er en fordel om du skriver en redigeringsforklaring når du sletter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. feb. 2021 kl. 18:25 (CET)

Stortingsvalget

Takk for at du bidrar! Vær obs på den pågående diskusjonen Wikipedia:Torget#Antall_Stortingsrepresentanter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2021 kl. 19:15 (CEST)

Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021

Hei. Det er fint om du kommer innom Wikipedia:Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021 og ser på noen kommentarer der som gjelder utvikling og best mulig løsninger for Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. okt. 2021 kl. 11:41 (CEST)

Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021 er god!

Lista Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en God liste. På vegne av alle oss som setter stor pris på bred og grundig behandling av viktige emner: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere lister eller andre gode bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. okt. 2021 kl. 18:34 (CEST)

Mímir Kristjánsson

Hei, jeg klarte å tilbakestille en endring du hadde gjort på Mímir Kristjánsson. Endringen du hadde gjort var helt riktig og jeg gjorde det ved en feil. Det er rettet på nå. Beklager. Ville bare si ifra i tilfelle du lurte --JOestby (diskusjon) 13. des. 2021 kl. 12:09 (CET)