Hopp til innhold

Bruker:Løken/97

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ullevaal Stadion
Ullevaal Stadion i 2012
AdresseSognsveien 75J
0855 Oslo
LandNorge
Koordinater59°56′56.4″N 10°44′3.6″E
EierNorges fotballforbund og Vital Eiendom
Drift«Ullevaal Stadion Idrett AS»
BrukereVålerenga Fotball
Landslaget
Cupfinalen i fotball
UnderlagNaturgress
Banestørrelse105 m × 68 m
Kapasitet27 200[1]
Historiske data
Påbegynt1925
Åpnet26. september 1926
Renovert1938, 1967, 1985, 1991, 1998, 2013

Ullevaal Stadion er en fotballstadion i Oslo i Norge. Stadion er er hjemmebanen til Vålerenga IF og det norske fotballandslaget, i tillegg til å arrangere cupfinalen i fotball for menn hvert år. Fra åpningen i 1926 til 2009 var stadion hjemmebanen til Lyn Toppfotball. Med en kapasitet på ca 28 000, er det den største fotballstadion i Norge, og den nasjonale stadion er heleid av NFF.

Stadionet ble åpnet 26. september 1926 som hjemmebane for Lyn og flere andre lokale lag. Den første internasjonale privatlandskampen ble spilt i 1927, og NFF begynte gradvis å kjøpe deler av stadionselskapet. Tilskuerrekorden stammer fra 1935, da 35 495 så Norge spille mot Sverige. Siden 1948 har Ullevaal vært arena for finalen i Norgesmesterskapet i fotball. Ullevaal har vært finalearena for EM i fotball for kvinner to ganger, i 1987 og 1997.

I tillegg til fotballbanen er stadion hovedkontoret for mange idrettsforbund, har tilknyttet en bandybane, og er næringseiendom, inkludert et konferansesenter, hotell og kjøpesenter. Stadionet ligger ved siden av t-banestasjonen Ullevål stadion stasjon og Ring 3. Videre planer for Ullevaal er å å øke kapasiteten til 30 000 og legge et uttrekkbart tak og kunstgress.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Stadion i 1935

Bygging og tidlige år

[rediger | rediger kilde]

De første forslagene til en stadion på Ullevål ble lansert av medlemmene i FK Lyn i 1917, men det var ikke før i 1924 at et utvalg ble oppnevnt for å se på saken.[2] Lyn hadde også vurdert å bygge sin stadion flere andre steder, og blant annet Holmenkollåsen, Hoff, Tåsen, Frogner, Berg og Marienlyst ble vurdert.[3] Klubben gjorde en avtale med trikkeoperatøren Akersbanerne for å kjøpe land de hadde kjøpt som en del av byggingen av Sognsvannsbanen. Det ble bestemt at et aksjeselskap skulle etableres, med en aksjekapital på 100 000 kroner. Bydel Aker ble enige om å kjøpe 30 % og delvis betale via adkomstveier og verktøy. Alle idrettslag i Aker ble gitt rett til å kjøpe inntil 10 % av aksjene, mens resten ble kjøpt av Lyn. Eventuelle kostnader som overskred kapitalen skulle betales for gjennom lån og donasjoner. Samtidig kjøpte Lyn land for å bygge et treningsfelt som de ville eie selv som ble anslått til å koste 20 000 kroner. Begge planene ble vedtatt av klubbens årsmøte den 23. mai 1924.[2]

Publikum i en kamp i 1935

«A/S Ullevaal Stadion» ble stiftet den 27. januar 1925, og selskapet var eid 73,5 % av Lyn, 24 % av Aker kommune og 5,1 % av klubbene Ullevål, Tåsen, Nydalen og Heming. Stadionet ble bygget med en løpebane, slik at stadion også kunne brukes til friidrett,[2] og hadde en kapasitet på rundt 35.000 tilskuere.[4] Byggekostnadene kom til slutt på 416 000 kroner.[5] Den store åpningen ble holdt 26. september 1926 av kronprins Olav, og ble etterfulgt av en vennskapskamp mellom Lyn og Örgryte IS fra Sverige der Lyn vant 5-1.[2] I åpningskampe kostet bilettene 3 kroner for seter, 2 kroner for stående, og én krone for kortsiden.[5] Stadionet ble både hjemmebane for Lyn og arrangør for friidrettsmesterskap. Den første internasjonale kampen fant sted den 22. september 1935, der Norge tapte 0-1 mot Danmark foran et publikum på 35 495, som fortsatt står som tilskuerrekord.[2] Stadionet ble fra 1934 tilknyttet t-banenettet i Oslo, da Sognsvannsbanen ble åpnet.[2][6] I 1938 ble en ny østre tribune (Klokkesvingen) åpnet.[7]

Ullevaal i 1965

NFF kjøpte på 1930-tallet Akers andel av stadion, og i 1945 også en del av Lyns andel. Fra 1948 ble cupfinalen for første gang avholdt på Ullevaal, og har blitt avholdt der siden. Andre aktiviteter som fant sted i løpet av de første tiårene inkluderte boksing, og et vekkelsesmøte arrangert av Billy Graham foran 40 000 mennesker i 1955. I 1960 kjøpte NFF flere aksjer fra Lyn og ble majoritetseier med 50,7 %, mens Lyn beholdt sine 44,2 %.[2] Årsaken var at den planlagte utvidelsen ikke kunne motta offentlig støtte med en så sterk tilknytning til en enkelt klubb, men staten var villig til å gi tilskudd hvis det ble kontrollert av forbundet.[5] I 1967 ble en ny tribune åpnet på sørsiden, og året etter flyttet NFF inn i kontorene på stadion.[2][5]

Oppgradering

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1980-tallet presenterte eierselskapet planer for en oppgradert stadion, noe som ta kapasiteten opp til 40 000 tilskuere, hvorav 25 000 ville bli sittende og 15 000 ville bli ståtribune. I 1984 ble det lagt nytt banedekke.[8] Den første fornyelsen var en helt ny tribune i vest, som var i en etasje og hadde kapasitet til 8 800 tilskuere, hvorav 3 800 under tak. Kostnadene ble anslått til 56 millioner kroner, og kostnadene ble dekket av Sogn Næringsbygg, som bygde tribunen, men som til gjengjeld fikk 12 000 kvadratmeter land til å bygge næringseiendom.[9] På grunn av høyden ble den nye tribunen møtt med protester fra lokalbefolkningen som følte høyden ville ødelegge det idylliske nabolaget. Tribunen ble likevel bygd i 1985.[10] Den 14. juni 1987 var Ullevaal vertskap for finalen i EM i fotball for kvinner 1987, der Norge slo Sverige 2-0 foran 8 408 tilskuere.[11][12]

Coca-Cola-tribunen

Planene om en ny to-etasjes tribune mot nord og øst ble presentert etter dette. Planen var 24 500 seter og 5 500 ståplasser, men i 1989 ble planene endret, da FIFA innførte nye regler som krevde at bare sitteplasser kunne brukes til internasjonale kvalifiseringskamper fra 1992. Det ble dermed besluttet at Ullevaal skulle bli en all-seater. [13] Renoveringen inkluderte et nytt banedekke med undervarme i banen, losjer, VIP-plasser, en ny seksjon for kongefamilien, nye garderober og 5 000 kvadratmeter med restaurant- og møtelokaler.[7] Oppgraderingen involverte fjerning av løpebanen, noe som gjorde Ullevål til en ren fotballstadion.[2]

Byggingen av de to tribunene startet etter cupfinalen i november 1989 og startet med riving av den nordlige tribunen fra 1926 og den østlige ståtribunen fra 1938.[14] Etter byggingen ble fullført spilte Lyn spilte sin første hjemmekamp på Ullevaal for sesongen den 13. september 1990, etter å ha spilt det meste av sesongen i andre divisjon på Voldsløkka Stadion.[15] Konstruksjonen inkluderte 32 000 kvadratmeter næringseiendommer som ble bygget under tribunene. Totale investeringskostnader for de nye tribunen og næringssområdet ble totalt 350 millioner kroner,[16] hvorav 100 millioner var for tribunene alene. Planene for en 40 millioners underjordisk squashbane ble forkastet.[7]

Krangelen mellom NFF og Lyn

[rediger | rediger kilde]

I 1993 kom Lyn i dyp økonomisk krise etter å ha blitt forfremmet til Tippeligaen i 1991.[17] For å kunne skape ekstra likviditet, solgte klubben sin 44 % andel i Ullevaal til fotballforbundet for 4,4 millioner kroner i januar 1993.[18] Samtidig kjøpte NFF de 5,1% som var eid av de andre klubbene, noe som gjorde NFF eneeier av stadion.[5] I oktober ble aksjeselskapet «Lyn Fotball AS» stiftet for å ta over elitesatsningen i Lyn. Samtidig kunngjorde klubben at de planla å kjøpe tilbake sine aksjer i Ullevaal Stadion, ved å la klubben ta opp et lån.[19]

Vålerengasupportere på den nordre tribunen som åpnet i 1990

I november uttalte Lyn at de ønsket å kjøpe aksjer i Ullevaal fra NFF, som har uttalte at de nå var verdt 10 millioner kroner.[20] NFF hadde også spørsmål om det faktisk var Lyn eller det nyopprettete aksjeselskapet som faktisk skulle kjøpe aksjene. NFF stated that they were opposed to anyone but the federation and clubs owning the national stadium and that they were opposed to private investors. Forbundet håpet å bruke høye inntekter som kom fra den nylige suksessen til landslaget blant annet fra deltakelse i VM i fotball 1994, slik at stadionselskapet kunne belaste høy leie for landskampene og cupfinalene, og dermed raskt få bort stadions gjeld. NFF følte det var urettferdig at de var i praksis subsidierte Lyn ved ikke å ha tilsvarende leieøkning for klubben, og at dette burde gjenspeiles i aksjeverdien. I mars 1994 saksøkte Lyn NFF for retten til å kjøpe aksjer for 4,4 millioner kroner pluss renter.[21]

I mai ble det uttalt at saken ikke ville bli behandlet i domstolene, men i stedet av Football Association's Tribunal, med mulighet til å appellere til Norwegian Confederation of Sports' Tribunal. Dette var fordi FIFAs regelverk forbød en nasjonal klubb for å saksøke sitt eget forbund.[22] I januar 1995 besluttet domstolen at Lyn hadde rett til å kjøpe aksjer for 4,4 millioner kroner pluss renter.[17] I februar ble det klart at Lyn ikke hadde tilstrekkelig likviditet til å kjøpe aksjer.[23] I desember 1995, tre måneder før kjøpsopsjon ble ugyldig, kjøpte klubben tilbake aksjene.[24] I 2001 ble det klart at Lyn hadde gitt falske opplysninger om avtalen, og at klubben hadde inngått en avtale med Lyn Fotball AS som senere ble kritisert av klubbens medlemmer som et «raid» av investorer for å sikre den viktigste ressursen i Lyn. Lånet hadde en høy rente og hadde klausuler som gjorde refinansiering dyrt, det ga investorene rett til forkjøpsrett på aksjene, the right for the investors to terminate the load on short notice, and the right for the investors to take over the shares should the club not be able to manage the debt.[25]

I februar 1996 uttalte Lyn og NFF at de hadde blitt enige om at Lyn ville selge sine aksjer i Ullevaal til NFF for om lag 5-6 millioner, pluss støtte for Lyns nye treningsanlegg på Kringsjå. [26] Partene uttalte at med planene for å utvide og gjøre nye investeringer i Ullevaal, ville Lyns manglende finansielle støtte bli en hindring for finansiering av prosjektene og at salget ville tillate Lyn å konsentrere seg om å spille fotball.[27] Den 25. mars uttalte NFF og Lyn at salget ble avsluttet av NFF, fordi det ble ansett for lukrativt for Lyn av andre klubber i Norge.[28] I 1996 hadde Ullevaal en langrennsøvelse som trakk 5 500 tilskuere, [2] og den 12. juli 1997 var Ullevaal nok en gang verskapet for finalen i EM i fotball for kvinner hvor Tyskland slo Italia 2-0 foran 2 221 tilskuere.[29][30]

Sørtribunen (høyre) ble bygd for å gå i ett med den østre tribunen.

I 1997 ble NFF og Lyn enige om å renovere og utvide stadion. Planene innebar nye tribuner som ville øke kapasiteten til 30 000 tilskuere. Størrelsen på banen ville bli redusert med 350 kvadratmeter, fra 107 x 70 meter til 105 x 68 meter for å gjøre stadion mer intim. Det nye gresset ville bli senket 130 centimeter slik at to rader med nye stoler kunne bygges.[31] Tribunen i sør skulle bli revet og en ny to-etasjes seksjon skulle bli bygget i samme stil som de nordlige og østlige tribunene. Dette ville gi tre sider med to etasjer, men med den vestlige tribunen fortsatt med en etasje. Sørtribunen fikk installert 30 losjer og et presserom for 192 personer, og prosjektet omfattet også riving av de fire lysmastene og lysene ble i stedet installert i taket. Kostnaden for hele prosjektet var beregnet til 300 millioner kroner.[32]

Prosjektet omfattet også 44 000 kvadratmeter med næringseiendom som skulle bli plassert bak den søndre tribunen. Fordi offentlige tilskudd på om lag 90 millioner kroner kan bare kunne gis til ideelle virksomheter, ble eierskapet av stadion delt i to. Tribunene og andre kjerneområder på stadion forble eid av stadionselskapet, mens et eget selskap ble opprettet for å eie de kommersielle områdene. NFF ønsket at overskuddet fra det kommersielle selskapet skulle gå til stadionselskapet for å betale for driftskostnader, mens Lyn ønsket at fortjenesten skulle utbetales som utbytte til eierne slik at Lyn kunne betale ned på sin gjeld.[33] Ombyggingen startet i januar 1998, etter at Lyn hadde tapt en rettssak om the dividend structure.[34]

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og andre forbund for mindre idretter valgte å flytte til Ullevaal og etablere sine kontorer i ved stadion på sørsiden.[35] Det norske Fotballmuseet ble etablert samme år og fikk 250 kvadratmeter i den søndre tibunen.[32]

Sørtribunen

Under byggingen i 1998 spilte Lyn og landslaget sine kamper på Bislett Stadion som på det tidspunktet var hjemmebanen til Vålerenga.[36] Før 1999-sesongen hvor Lyn skulle spille i første divisjon ønsket de å spille alle kampene sine på Bislett for å kutte leiekostnader. Dette ble imidlertid avvist av kommunen, som eide Bislett, fordi det ikke var ledig kapasitet på Bislett.[37]

Vålerenga

[rediger | rediger kilde]

I slutten av 1998 vurderte Vålerenga å flytte sine hjemmekamper til Ullevaal fra og med 1999. Selv om de erklærte at de hadde et bedre tilbud fra Ullevaal, var Enga fortsatt på Bislett dette året for å ha mer innflytelse på utformingen av den nye stadion. Oslos andre Tippeliga-lag, Skeid Fotball, uttalte at de også hadde vurdert å spille på Ullevaal, men ønsket å beholde den mer «intime følelsen» på Voldsløkka Stadion.[38] Imidlertid ble Vålerenga tvunget til å flytte noen av sine kamper i 1999 til Ullevaal på grunn av de nedslitte fasilitetene på Bislett. Før 2000-sesongen signerte Vålerenga signert en tre-års kontrakt med Ullevaal, noe som gjorde den nasjonale stadion til deres hjemmebane.[39]

I 2000 kjøpte «Ullevaal Stadion AS» vesttribunen, inkludert de kommersielle arealene.[2] I mars 2001 ga NFF Lyn et lån på 12,5 millioner kroner, på betingelse av at hvis det ikke ble betalt tilbake innen to år, ville NFF ta over Lyns eierandel på stadion. Dette gjorde det mulig for Lyn å betale investeringsselskapet sitt tilbake gjelden for lånet, som hadde økt til dette beløpet på fem år, og for å kjøpe stadion og sikre NFFs høyre forkjøpsrett.[40] Den 4. juli 2002 kunngjorde Lyn og NFF at NFF ville gjøre en private placement (rettet emisjon) på 27 millioner kroner i Ullevaal Stadion AS og samtidig heve Lyns gjeld. I bytte ble Lyns eierandel redusert til 15 %.[41]

Konsert med Green Day i 2010

I 1998 kjøpte Vital Forsikring eiendomene som ligger mellom øst-tribunen, Ring 3 og Sognsvannsbanen. Tomen dekket 30 000 kvadratmeter, inkludert de kommersielle eiendommene under tribunen. En ny reguleringsplan ble avvist av kommunen i 2000, men i 2005 ble planene likevel vedtatt.[42] I 2008 gikk Vital i gang med å bygge et hotell og flere kommersielle områder på stedet. Hotellet hadde 144 rom og ble operert av Thon Hotels. Andre investeringer inkluderte en kongressal for 800 personer og en rekonstruksjon av idrettsanlegget Bergbanen. Totalt areal var 24 000 kvadratmeter, inkludert 500 kvadratmeter til kongressenteret, 5 000 kvadratmeter for hotellet, og 6 300 kvadratmeters for utvidelse av kjøpesenteret i nærheten. Kjøpesenterområdet ble dermed 53 000 kvadratmeter. Investeringene kostet 550 millioner kroner, og ble ferdigstilt i 2009.[43] Prosjektet omfattet også bandybanen Bergbanen og et nytt klubbhus for Ullevål IL.[44]

Norge mot England i 2012

Den 23. oktober 2005 [45] satt Vålerenga ny tilskuerrekord med 24 894 i en ligakamp mot Rosenborg BK. [46] Den 23. mars 2007 kjøpte NFF Lyns resterende 13,07% andel av Ullevaal, noe som gjorde at forbundet fikk full kontroll på den nasjonale stadion. Lyn fikk utbetalt 32,5 millioner kroner for transaksjonen.[47] Etter Lyns nedrykk fra Tippeligaen etter 2009-sesongen, besluttet klubben å flytte sine hjemmekamper fra Ullevaal til Bislett. Dette var for å unngå de høye kostnadene klubben hadde i leie av Ullevaal. Ullevaal kostet klubben 150 000 kroner per kamp, mens en hel sesong på Bislett kostet det samme.[48] Lyn spilte sin siste hjemmekamp på Ullevaal 3. november 2009, og avsluttet med tap 0-5 mot Fredrikstad FK.[49] I 2009-sesongen av Tippeligaen hadde Vålerenga det fjerde høyeste gjennomsnittlige tilskuertallet på 10 788, mens Lyn hadde lavest på 4 187. Lyns minst sette kamp var så lavt som 2 092 mennesker.[50] Etter at det ble besluttet at Eurovision Song Contest 2010 skulle arrangeres på Stabæks hjemmebane Telenor Arena, ble Stabæk tvunget til å leie Ullevaal for å spille tre av sine hjemmekamper i løpet av april og mai 2010.[51] I en undersøkelse i 2012 gjennomført av Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon blant kapteinene i Tippeligaen, ble Ullevaal kåret til ligaens beste stadion, med en poengsum på 4,47 på en skala fra en til fem.[52]

Fasiliteter

[rediger | rediger kilde]
En av garderobene

Stadionet er eid av «AS Ullevaal Stadion», et aksjeselskap heleid av det norske fotballforbundet. Driften av stadion utføres av datterselskapet «Ullevaal Stadion Idrett AS,» mens NFF-eide «Ullevaal Business Class AS» (UBC) er ansvarlig for drift av losjer, konferansesenteret og VIP-tjenestene.[53] Det kommersielle området i den nordre og østre tribunen, pluss det som ligger nord og øst for stadion eies av Vital Forsikring.[54]

Stadionet har en kapasitet på 25 572 tilskuere, hvorav 1 470 er VIP-seter og 28 er for rullestolbrukere. Det er fire tribuner: Postbanken-tribunen i nord, VG-tribunen i vest, Hafslund-tribunen i sør og Bendit-tribunen i øst. Stadionet har 16 innganger med 40 tellere, fem VIP-innganger, ett billettkontor med tolv boder, 40 toaletter, 20 kiosker og tre akuttmottak. Stadionbygget er 202 x 162 meter lang og høyden på taket er 23 meter. Lydanlegget gir 66 000 watt, og flombelysning har 160 lamper som gir 1400 lux.[54] Ullevaal Business Class har 29 losjer og 1 418 VIP-seter direkte tilgjengelig fra losjene. I tillegg har UBC en rekke konferanserom, hvorav det største har plass til 800 personer.[55]

Banen er 105 × 68 meter, og området innenfor på tribunen er 122 × 82 meter, hvorav gress dekker 112 × 78 meter. Gresset er en kombinasjon av Lolium perenne, Poa pratensis og Poa annua, med 3 % kunstgress sådd inn i gresset. Banen har et sprinkleranlegg og undervarme med en effekt på 750 kW som ligger 25 til 30 centimeter under overflaten.[54]

Ullavaal Stadion med vest-tribunen til venstre

Stadionet inneholder 39 kvadratmeter presserom, et TV-studio, 16 kommentatorbokser og 130 kvadratmeter med arbeidsplass for journalister. Det er et fotografirom, en egen avdeling for fotografer på tribunen, og et rom for pressekonferanse med plass for 96 personer. Alle pressefasilitetene er i sør-tribunen. Det er tilsvarende anlegg i nord-tribunen, slik at TV-team fra motstandernasjonen kan gjøre sin egen produksjon. De kan filme og sende med reklame fra den andre siden av stadion og dermed øke reklameinntektene.[54]

Både NFF, den norske olympiske og paralympiske komité og mange idrettsforbund har sine hovedkontorer på Ullevaal.[56] På Ullevaal finnes også Fotballmuseet som også tilbyr guidede omvisninger.[57] Like øst for stadion er Bergbanen, en kommunal bandybane som brukes av Ullevål IL. Banen ligger på toppen av et parkeringshus.[44] NFF eier 40 000 kvadratmeter og Vital eier 53 000 kvadratmeter næringseiendom på Ullevaal, inkludert et kjøpesenter og kontorlokaler.[43][53]

Transport

[rediger | rediger kilde]
Ullevaal er tilknyttet Ullevål stadion stasjon og T-banen i Oslo

Ullevaal Stadion ligger ved siden av t-banestasjonen Ullevål stadion stasjon, og betjenes av linjene 3, 4 og 5 (Sognsvannsbanen og Ring). Stadionet er også innenfor en ti minutters gange fra trikkestasjonen Rikshospitalet holdeplass som ligger på Ullevål hageby-linjen, og betjenes av linje 17 og 18. I tillegg er motorveien Ring 3 i nærheten, og parkering er tilgjengelig på Rikshospitalet, Domus Atletica og Sogn videregående skole som alle er innen fem minutters gange fra stadion.[58]

Fremtiden

[rediger | rediger kilde]

I 2005 lanserte NFF planer for en utbygging av Ullevaal, inkludert bytte til kunstgress, et uttrekkbart tak og utbygging av den vestre tribunen slik at den totalt kapasiteten ville bli 30 500 tilskuere. Kombinasjonen av de tre ville tillate Ullevaal til å bli en multi-purpose stadion og tillate flere kamper som kan spilles, gi lagene mer treningstid på hjemmebanen, gi rom for sponsorarrangementer, gi flere konserter og potensielt tillate sport utenom fotball, som for eksempel skisprint.[59]

Vålerenga mot Liverpool i 2011

For å gjøre det lettere å tiltrekke seg gode internasjonale lag ville ledelsen av Ullevaal koordinere legging av kunstgress med Parken stadion i København og Råsundastadion i Stockholm, de daværende hjemmebanene til det danske og svenske landslaget i fotball.[59] Planer for kunstgress ble avvist av både Lyn og Vålerenga, som begge truet med å flytte andre steder om stadion installerte kunstgress.[60] Kommentatorer har uttalt at blant eldre fotballspillere er det motstand mot kunstgress, men at lange norske vintre fører til at banedekket er svært dårlig i starten av sesongen. Det har blitt hevdet at yngre norske spillere er mer vant til kunstgress og at de i fremtiden vil trenge bedre baner for å spille «finere» fotball. I 2010 brukte syv av seksten Tippeliga-stadioner kunstgress, og kommentatorer har uttalt at hvis Ullevaal endrer banedekke, kan det være et dreiepunkt for andre klubber til å gjøre det samme.[61]

Vålerenga har uttalt at de ønsker å flytte, og har gjennomført planene om å bygge en ny stadion på Valle Hovin, hvor klubben i dag har sin administrasjon og treningsfasiliteter, og planer finnes for en arena for 22 000 tilskuere, som ville er utvidbart til 32 000. En del av begrunnelsen for sin egen stadion er at Vålerenga tradisjonelt er østsidens lag, mens Ullevaal ligger i hjertet av vestsiden.[62] Som et alternativ har Vålerenga vurdert å flytte tilbake til Bislett, i det minste som en midlertidig løsning.[63]

NFF har lansert planer for en ny nasjonal fotballstadion. Inspirert av den nye Friends Arena i Stockholm, ville en ny arena har en kapasitet på 52 000 tilskuere og var en del av det felles norsk-svenske bud for EM i fotball 2016. For å finansiere en ny stadion ville NFF bli nødt til å selge Ullevaal. NFF uttalte at å utvide Ullevaal utover 31 000 tilskuere ville være altfor dyrt, og at plasseringen utgjør begrensninger i transportinfrastruktur for å håndtere så store folkemengder.[64]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ullevaal Stadion: Arenainfo
  2. ^ a b c d e f g h i j k Ullevaal Stadion. «Historikk». Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  3. ^ Svarstad, Jørgen (16 September 2009). «Slik blir nye Ullevaal stadion». Aftenposten Aften. s. 14.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Bryhn, Rolf; Tvedt, Knut Are (1990). Kunnskapsforlagets idrettsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 313. 
  5. ^ a b c d e Nesbø, Knut (29 March 1996). «Sagaen om Ullevaal stadion». Aftenposten (på Norwegian). s. 39.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  6. ^ Ruter (11 March 2008). «T-banestasjonene i vest». Arkivert fra originalen 20 February 2009. Besøkt 18 March 2009.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  7. ^ a b c Sandvig, Gard Uchermann (25 August 1989). «Ny Ullevaal stadion til en halv milliard». Dagens Næringsliv. s. 10.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  8. ^ Johansen, Magne (22 May 1986). «Slik blir "nye" Ullevaal». Aftenposten. s. 21.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  9. ^ Langholm, Dag (3 April 1985). «Tomme felter på Ullevaal?». Verdens Gang. s. 41.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  10. ^ Alstad, Ingerjohanne (15 December 1985). «Protester mot høyere tribuner på Ullevaal». Aftenposten. s. 30.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  11. ^ «Kampfakta Norge–Sverige». Norwegian News Agency. 14 June 1987.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  12. ^ «1987: Norway victorious in Oslo». UEFA. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  13. ^ Johansen, Magne (28 July 1989). «Tomme felter på Ullevaal?». Aftenposten. s. 8.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  14. ^ «Nytt Ullevaal velkommen». Aftenposten. 26 August 1989. s. 4.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  15. ^ Kirkebøen, Stein Erik (14 September 1990). «Endelig hjemme på Ullevaal». Aftenposten. s. 4.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  16. ^ Vatne, Paul Einar (27 May 1991). «Stadion til 350 mill. kroner». Aftenposten. s. 15.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  17. ^ a b Kirkebøen, Stein Erik (19 January 1995). «Lyn-seier over NFF». Aftenposten. s. 49.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  18. ^ Nygaard, Brynjulf (12 January 1993). «NFF kjøper Lyns Ullevaal aksjer». Aftenposten. s. 17.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  19. ^ «Lyn Oslo Fotballklubb». Aftenposten. 22 October 1993. s. 34.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  20. ^ «10 millioner for Ullevaalaksjer». Aftenposten. 11 November 1993. s. 49.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  21. ^ Johansen, Magne (7 March 1994). «Lyn går til rettssak mot NFF». Aftenposten. s. 32.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  22. ^ Johansen, Magne (24 May 1994). «Lyn nektes rettssak mot NFF». Aftenposten. s. 42.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  23. ^ Pedersen, Kaj T. (14 February 1995). «Ski- og Fotballklubben Lyn: Må vente med aksjekjøp». Aftenposten. s. 13.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  24. ^ Pedersen, Kaj T. (20 December 1995). «Lyn kjøpte aksjene tilbake». Aftenposten. s. 18.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  25. ^ Nygaard, Lars-Erik; Linderud, Espen (3 April 2001). «Høyt spill om Lyns arvesølv». Dagens Næringsliv. s. 4.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  26. ^ Nesbø, Knut (16 February 1996). «Fotballforbundet kjøper aksjene: Lyn selger Ullevaal Stadion». Aftenposten. s. 37.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  27. ^ Nesbø, Knut (16 February 1996). «Lyns million-kupp». Aftenposten. s. 37.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  28. ^ Nesbø, Knut (25 March 1996). «Helomvending fra NFF Lyn-avtalen i vasken». Aftenposten Aften. s. 10.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  29. ^ «Fotball-EM: Tyskland – Italia». Norwegian News Agency. 12 July 1997.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  30. ^ «1997: German reign goes on». UEFA. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  31. ^ Overvik, Jostein (21 September 1997). «Mindre matte på Ullevaal». Verdens Gang. s. 41.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  32. ^ a b Nygaard, Brynjulf (15 October 1997). «Prislapp: 300 millioner». Aftenposten. s. 43.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  33. ^ Eriksen, Arvid (31 December 1997). «Kangler om Ullevaal». Verdens Gang. s. 42.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  34. ^ «Bygging av ny tribune kan begynne Lyn tapte Ullevaal-kamp». Aftenposten. Norwegian News Agency. 14 January 1998. s. 43.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  35. ^ Bugge, Mette; Arne, Arne (2 May 1997). «Idrettens Hus til Ullevaal». Aftenposten. s. 30.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  36. ^ «Lyn valgte å spille på Ullevaal». Aftenposten. 25 March 1999. s. 28.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  37. ^ Bugge, Mette (30 November 1998). «Skuffelse etter avslaget Lyn får nei til Bislett». Aftenposten. s. 19.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  38. ^ «VIF og Skeid med nei til Ullevaal». Norwegian News Agency. 3 November 1998. s. 19.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  39. ^ Valderhaug, Bertil (23 August 1999). «VIF flytter til Ullevaal». Aftenposten. s. 20.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  40. ^ Wahlstrøm, Roy (20 March 2001). «Ga Lyn lån på 12,5 mill. Fotballforbundet blir ene-eier av Ullevaal stadion hvis lånet ikke innfris innen 2004». Dagbladet. s. 31.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  41. ^ Welde, Ole Bjørner Loe (4 July 2002). «Lyn solgte arvesølvet». Dagbladet. s. 30.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  42. ^ «Utvikling av Ullevaal Stadion». Vital Forsikring. Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  43. ^ a b «Trondheimsfirma bygger ut Ullevaal». Nettavisen. 5 September 2007. Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  44. ^ a b Jensen, Bjørn. «Nye Bergbanen med nytt klubbhus, ferdig 2008?». Ullevål IL. Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  45. ^ «VIF mot tilskuerrekord». Aftenposten. 12 October 2005. s. 53.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  46. ^ «Tilskuerrekord i Eliteserien». Norwegian News Agency. 1 November 2005.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  47. ^ «Fotballforbundet kjøpte ut Lyn». Norwegian News Agency. 23 March 2007.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  48. ^ Jørstad, Atle (26 November 2009). «Én Ullevaal-kamp = hel Bislett-sesong». ABC Nyheter. Arkivert fra originalen 27 June 2010. Besøkt 27 June 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  49. ^ Bredesen, Carina Alice (3 November 2009). «Trist farvel med Ullevaal». Nordre Aker Budstikke. Arkivert fra originalen 27 June 2010. Besøkt 27 June 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  50. ^ «Tilskuere 2009». Adresseavisen. Besøkt 27 June 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  51. ^ Sjølie, Mette (6 November 2009). «Stabæk til Ullevaal». Budstikka. Arkivert fra originalen 27 June 2010. Besøkt 27 June 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  52. ^ «Lerkendal nest beste fotballbane». NRK. 28 November 2012. Arkivert fra originalen 30 November 2012. Besøkt 30 November 2012.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  53. ^ a b «Ullevaal kan koste en milliard». Nettavisen. 7 February 2008. Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  54. ^ a b c d «Teknisk Informasjon». Ullevaal Stadion. Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  55. ^ «VIP-konseptet». Ullevaal Business Class. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  56. ^ «Arenainfo». Ullevaal Stadion. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  57. ^ «Welcome to the Norwegian football museum». Norwegian Football Museum. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  58. ^ Ullevaal stadion. «Publikumsinfo». Besøkt 18 March 2009.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  59. ^ a b Tonning-Olsen, Sigurd (1 March 2005). «Lyn truer med å forlate Ullevaal». Aftenposten. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  60. ^ Lyngøy, Rolf (12 December 2006). «Lyn truer med å forlate Ullevaal». Aftenposten. Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  61. ^ Valderhaug, Bertil (15 April 2010). «Kunstgress er løsningen». Aftenposten. s. 38.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  62. ^ «Mulighetsstudie for lokalisering av ny stadion for Vålerenga Fotball på Valle Hovin» (PDF). Multikonsult. November 2007. s. 18. 
  63. ^ Bakkehaug, Wegard (28 June 2010). «Vålerenga kan ende i "lekegrinda"». Aftenposten. Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  64. ^ Klepp, Mads Kvernen (7 February 2008). «Vurderer å selge Ullevaal». NA24. Arkivert fra originalen 1 July 2010. Besøkt 1 July 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Ullevaal Stadion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:Løken/97&oldid=14970212»