Blindleia

Blindleia
Land		Norge
Fylke		Agder
Kommune		Lillesand
Blindleia 58°11′14″N 8°17′39″Ø

Blindleia er den indre leden i Lillesand kommune i Aust-Agder.

Navnets opprinnelse er ikke kjent, men det som er spesielt med Blindleia er den lange strekningen (ca. 20 km) der man kan ferdes med båt innaskjærs godt beskyttet mot havet (Skagerrak) av øyer, holmer og skjær.

Blindleias ytterpunkter er ikke klart definert, men de fleste kilder oppgir at leia i nordøst starter i området rundt innseiling til Lillesand (Humlesund eller Skauerøya). I sørvest settes starten enten til Kalvøya, Gamle Hellesund eller Ulvøysund. Mellom disse tre er det strekninger med helt eller delvis åpent hav.

Den østligste av de større øyene langs Blindleia er Skauerøya som ligger rett utenfor Lillesand. Mesteparten av øya er idag friareal etter at den eneste gården på øya ble ervervet av kommunen og staten i fellesskap i 1965. Foruten huset på gården, som idag benyttes som leirsted, er bare tre av de gamle boplassene på øya bevart.

Seiler man vestover fra Skauerøya kommer man til Asperøya der det ligger et vakkert herskapshus. Videre vestover ligger Justøya, den største øya i området. Justøya er forbundet med fastlandet med bro over Sundet og har betydelig fast bosetting.

Sentralt langs Blindleia ligger Ågerøya hvor det er godt bevart kulturlandskap. Ågerøya er den eneste øya i Lillesand kommune uten broforbindelse der det var boplikt frem til 2012. Det er omkring 30 fastboende på øya.

I den vestre delen av Blindleia ligger Ramsøya og Nibe, to vakre øyer langt ut mot havet der man finner en rekke godt bevarte sørlandshus.

Langs Blindleia finner man de gamle uthavnene Humlesund (rett utenfor Lillesand), Brekkestø (vest på Justøya), Stranda på Ågerøya, Gamle Hellesund og lengst vest Ulvøysund. Uthavnene var i tidligere tider båtbaserte handelssentra som også tjente som overvintringshavner for seilskip i internasjonal fart.

Idag blir de aller fleste gamle boplassene langs Blindleia benyttet som feriesteder. De fleste eierne har lagt stor vekt på å beholde de gamle plassenes opprinnelige preg.