Blazar
En blazar eller blasar (blazing quasi-stellar object) er en type av svært kompakte, ytterst lyssterke og raskt variable galaksekjerner som kan sees som en slags kvasar. Dens energikilde er en akkresjonsskive rundt et supermassivt objekt i sentrum av en vertsgalakse. Blazarer er blant de mest voldsomme fenomen i universet og er viktige studieobjekt innen høyenergiastrofysikken.
Blazaren regnes som aktive galakser, også kalt aktive galaksekjerner (AGN). Gruppen blazarer er ikke homogen, men kan deles opp i to hovedtyper. Dels finnes den lille undergruppen raskt foranderlige kvasarer, som opprinnelig ble kalt Optically Violenty Variable (OVV-kvasarer, disse er en liten delmengde av alle kvasarer), dels BL Lacertae-objekter (eller helt enkelt «BL Lacs»). Enda sjeldnere objekter finnes som «mellomliggende blazarer» med blandede egenskaper fra både OVV-kvasarer og BL Lac-objekter, for eksempel visse Markariangalakser. Navnet «Blazar» ble opprinnelig til i 1978 da astronmen Ed Spiegel betegnet kombinasjonen av disse to galaksene.
Blazarer er AGN, men med en av sine relativistiske jetstråler rettet mer eller mindre rett mot jorden; vi ser altså langs jetstrålen og rett ned i galaksens kjerne. Dette forklarer de raske forandringene og de kompakte egenskapene hos begge typene av blazarer. Mange blazarer har tilsynelatende superluminale egenskaper innenfor de første parsecen av jetstrålene – sannsynligvis på grunn av relativistiske sjokkfronter.
Det allment aksepterte bildet er at OVV-kvasarer er kraftfulle radiogalakser mens BL Lac-objekter er svake radiogalakser. I begge tilfellene er vertsgalaksene gigantiske ellipsegalakser.
Alternative modeller, for eksempel gravitasjonell mikrolinsing, kan svare for noen observasjoner av noen blazarer som ikke er forenlige med de allmenne egenskapene.
Eksempler på blazarer er:
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Blazars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) blazar i Unified Astronomy Thesaurus
| Morfologi |  | |
|---|---|---|
| Struktur | ||
| Aktive galaksekjerner | ||
| Vekselvirkning | ||
| Annet | ||
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||