Bjarne Brustad
| Bjarne Brustad | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 4. mars 1895[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 20. mai 1978 (83 år) Oslo[4] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Ektefelle | Elisabeth Scheel[5] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, symfoni | ||
| Instrument | Fiolin, bratsj | ||
Bjarne Brustad (født 4. mars 1895 i Oslo, død 20. mai 1978) var en norsk komponist og bratsjist. Brustad var først fiolinist og deretter solobratsjist i Oslo Filharmoniske Orkester i en årrekke fram til 1943 da han tok avskjed fra orkestret og helliget seg komposisjon og undervisning. Han var knyttet til Musikkonservatoriet i Oslo.
Han var sønn av Postfunksjonær Olaf Baden (1871–1943) og Mathilde Halvorsen (1871–1962). Etter å ha spilt fiolin fra 1902 fikk han som 12-åring begynne ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1907 hos Gustav Fr. Lange (1861–1939). I 1912 dirigerte han Tivoli teaters orkester og i 1913 studerte han hos den danske Julius Thornberg (1883–1945) i Berlin som var konsertmester for Berlinfilharmonien. Han debuterte i 1914 som fiolinist i Kristiania men dro rett tilbake til Berlin for å lære hos ungareren Carl Flesch (1873–1944) der han ble til i 1918 da han ble konsertmester for Stavanger Symfoniorkester, hvorpå han 1919–1922 fikk spille fiolin i det nystartede Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo.
Fra 1922 gikk han enda mer over til komposisjon og debuterte i 1924 som komponist med blant annet sin «Suite nr. 1 for orkester, Fiolinkonsert nr. 1, Atlantis» med seg selv bak taktstokken og Leif Halvorsen (1887–1959) bak fiolinen. Fra 1928 var han fast bratsjist i Filharmonisk Selskaps Orkester på solo helt til tyskeren og krigen kom. Ved musikkonservatoriet underviste han fra 1937, såvel som skrev lærebøker og selvbiografier. Etter krigen ville han helst skrive musikk og endte opp med i alt ni symfonier, fire fiolinkonserter, den til nå ikke oppførte operaen Atlantis fra 1945 og forskjellig kammermusikk og vokalmusikk. Fra 1951 fikk han kunstnerlønn.[6]
Brustad ble i 1941 gift med keramikeren Elisabeth Scheel (1898–1980).[7]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ingrid Loe Dalaker 2011, Nostalgi eller nyskaping. Nasjonale spor i norsk musikk. Brustad, Egge og Groven
- Sørå, Jarle (1977). Bækkelund, Kjell, red. Norske komponister. Tiden. ISBN 8210015494.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bjarne_Brustad[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x067gn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 147972617, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Elef Nesheim, Bjarne Brustad i Store norske leksikon.
- ^ Slekten Sandberg av Sverre Sandberg, 1960.