Bison schoetensacki
| Bison schoetensacki | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bison schoetensacki Freudenberg, 1910 | |||
| Populærnavn | |||
| skogbison | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | klovdyr | ||
| Familie | kvegfamilien | ||
| Underfamilie | oksedyr | ||
| Slekt | Bison | ||
| Alder | tidlig og midtre pleistocen | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Europa, Sibir | ||
Bison schoetensacki er en utdødd bison som var utbredt i Europa i pleistocen. Den kalles «skogbison», men må ikke forveksles med den nålevende nordamerikanske underarten B. bison athabascae.
Den mest kjente bisonarten fra pleistocen i Europa er steppebison (Bison priscus), som levde på kalde stepper. Skogbison var nesten like stor som steppebison, men leggbein og mellomfotbein var spinklere. Horna var omtrent 30 % kortere enn hos steppebison og hadde en annen form. Rester av arten er ofte funnet i skogbiotoper.[1][2]
Slitasje på tennene viser likevel at skogbison i likhet med den nålevende europeiske visenten var en ganske utpreget graseter. Dette i motsetning til Bison menneri fra tidlig pleistocen, steppebison og den nålevende nordamerikanske B. bison athabascae der føden i større grad består av blader, kvister og bark.[3]
Skogbison var utbredt fra Vest-Europa til sørlige Sibir, men i motsetning til steppebison forekom den ikke i Beringia eller Nord-Amerika. De første funnene ble gjort i Tyskland, og seinere er den funnet i England, Moldova, Russland og på bunnen av Nordsjøen. Spesielt mange funn er gjort i Frankrike.[1]
I Isernia La Pineta i den italienske regionen Molise er det funnet omfattende lag med dyrerester etterlatt av tidlige mennesker for 600 000–700 000 år siden. Skogbison var det viktigste jaktbyttet for disse menneskene. Andre dyr i disse lagene er blant annet merckneshorn, bjørnen Ursus deningeri, skogelefant og flodhest.[4]
De fleste funnene av skogbison er datert til å være fra midtre pleistocen (781 000–126 000 år siden). I Sør-Frankrike er også det gjort to funn av Bison schoetensacki fra tidlig pleistocen, i Le Vallonnet datert til 1,2 millioner år og i Durfort datert til 1,0 millioner år. Bison voigtstedtensis fra Spania for 1,1–0,75 millioner år siden og Tyskland for 0,7 millioner år siden kan være en underart av Bison schoetensacki.[1][2][5][6][7]
Det er svært usikkert om skogbison forekom i yngre pleistocen. En studie fra 2017 analyserer to funn gjort i franske huler og konkluderer med at det enda fantes skogbison i Frankrike for 36 000 år siden. Det hevdes også at skogbison var søsterarten til den nålevende visenten, som derfor ikke kan nedstamme fra steppebison.[1]
I 2018 ble publisert en fylogenetisk studie basert på genetikk og morfologi der resultatene fra 2017 avvises. Funnene fra de franske hulene er ikke skogbison, og arten forekom ikke etter midtre pleistocen.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Pauline Palacio m.fl. (2017). «Genome data on the extinct Bison schoetensacki establish it as a sister species of the extant European bison (Bison bonasus)». BMC Ecology and Evolution. 17 (1). ISSN 2730-7182. PMC 5303235
. PMID 28187706. doi:10.1186/s12862-017-0894-2.
- ^ a b Björn Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 136–137.
- ^ Eline N. van Asperen og Ralf-Dietrich Kahlke (2017). «Dietary traits of the late Early Pleistocene Bison menneri (Bovidae, Mammalia) from its type site Untermassfeld (Central Germany) and the problem of Pleistocene ‘wood bison’». Quaternary Science Reviews. 177: 299–313. ISSN 1873-457X. doi:10.1016/j.quascirev.2017.10.002.
- ^ Ursula Thun Hohenstein, Annarosa Di Nucci og Anne-Marie Moigne (2009). «Mode de vie à Isernia La Pineta (Molise, Italie). Stratégie d’exploitation du Bison schoetensacki par les groupes humains au Paléolithique inférieur». L'Anthropologie. 113 (1): 96–110. ISSN 1873-5827. doi:10.1016/j.anthro.2009.01.009.
- ^ Leonardo Sorbelli m.fl. (2021). «A review on Bison schoetensacki and its closest relatives through the early-Middle Pleistocene transition: insights from the Vallparadís Section (NE Iberian Peninsula) and other European localities». Quaternary Science Reviews. 261: 106933. ISSN 1873-457X. doi:10.1016/j.quascirev.2021.106933.
- ^ Pierre-Elie Moullé, Frédéric Lacombat og Anna Echassoux (2006). «Apport des grands mammifères de la grotte du Vallonnet (Roquebrune-Cap-Martin, Alpes-Maritimes, France) à la connaissance du cadre biochronologique de la seconde moitié du Pléistocène inférieur d'Europe». L'Anthropologie. 110 (5): 837–849. ISSN 1873-5827. doi:10.1016/j.anthro.2006.10.006.
- ^ Jean-Philipe Brugal (1995). «Le bison (Bovidae, Artiodactyla) du Pléistocène moyen ancien de Durfort (Gard, France)». Bull. Mus. Natl. Hist. Nat.: 349–381.
- ^ Thierry Grange m.fl. (2018). «The evolution and population diversity of Bison in Pleistocene and Holocene Eurasia: sex matters». Diversity. 10 (3): 65. ISSN 1424-2818. doi:10.3390/d10030065.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bison schoetensacki i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Bison schoetensacki hos NCBI
- (en) Kategori:Bison schoetensacki – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
