Bellinge kirke
| Bellinge kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Odense kommune | ||
| Plassering | Bellinge | ||
| Bispedømme | Fyens stift | ||
| Prosti | Hjallese Provsti | ||
| Byggeår | 1300-tallet | ||
| Viet til | Sankt Georg | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Prekestol fra 1626 | ||
| Døpefont | Granittfont fra 1200-1300-tallet | ||
| Alter | Altertavle fra 1515-1525 utført av Der Meister der Kreuzigungsaltäre Alterbord av munkesten | ||
| Plasser | 140 | ||
| Diverse | Kalkmalerier fra 1496 av Bellingeverkstedet Marcussen & Søn-orgel fra 1973 | ||
| Beliggenhet | |||
 Bellinge kirke 55°20′00″N 10°18′49″Ø | |||
| Bellinge kirke på Commons | |||
.JPG)
Bellinge kirke ligger i landsbyen Bellinge på Fyn. Det har tidligere vært en trekirke på stedet og denne ble avløst av den nåværende murstenskirken på 1300-tallet. Kirken er muligens viet til Sankt Georg.
Det er ingen spor etter nord og syddør og man kan derfor anta at kirken har hatt inngang fra vest. Vinduene mot syd er opprinnelige, men noe utvidet. Skipets nordmur har formodentlig aldri hatt vinduer. I det hele tatt virker det ikke som om kirken har blitt endret før tilføyelsen av tårnet. Det er spor av en vestinngang i tårnet. Først senere ble våpenhuset mot syd tilføyet; muligens samtidig med etablering av den nåværende inngang fra syd inn i tårnfaget.
Kalkmaleriene
[rediger | rediger kilde]Skibets_2.fag_vestkappe,_Himmelfarten.JPG)
Kirkens indre er preget av kalkmalerier som ifølge en innskrift er fremstilt av Ebbe Olesen og Simon Pedersen fra Bellingeverkstedet i 1496.
Stilen deres er enkel og bibeltekstene de har valgt å male opp kommer fra Biblia pauperum – «fattigmannsbibelen». Nationalmuseet har funnet ut at de har kunnet male alle bildene i kirken i løpet av to-tre uker.
I en visitatsbok fra 1589 beordrer biskop Jakob Madsen at kalkmaleriene skal overkalkes og i 1596 konstaterer man at overkalkingen har funnet sted.
I koret fant man i 1883 delvis ødelagte malerier. Kalkmaleriene ble kalket over igjen og er ikke avdekket senere.
I 1886 avdekket Jacob Kornerup kalkmaleriene i skipet og restaurerte dem. I 1928 avrenset Egmont Otto Lind kalkmaleriene for Kornerups oppmaling og malte dem opp igjen dem etter tidens prinsipper. Kalkmaleriene ble behandlet med det såkalte Carlsberg-preparatet, en væske som skulle beskytte kalkmaleriene ved senere avrensinger. Væsken hadde imidlertid den virkning at oppmalingen ble fiksert og kan ikke fjernes, så man må nå akseptere den oppmalingen som Lind sto for i 1928.
I forbindelse med Linds restaurering malte man en stor prinsesse til Sankt Georg på tårnfagets nordvegg. Man har senere funnet den lille prinsessen som man har malt opp og derfor har Sankt Georg og Dragen to prinsesser.
I 1958 ble kor og tårnhvelv gjenrestaurert av Lind. Nyeste restaurering og rensing fant sted i 1992-94.
T%C3%A5rnfagets_nordv%C3%A6g,_Sankt_Georgs_kamp_mod_dragen.JPG)
Det første man ser når man går inn i kirken er Sankt Georg som overvinner dragen. Sankt Georg var pesthelgen og en viktig helgen i tider med mange pestepidemier.
Sankt Georg kommer ridende på en velvoksen ganger med flott seletøy. Føttene sitter i stigbøyler, rundt pannen har han et flagrende bånd. Han stikker lansen i en tykkmavet drage som ligger under hesten. Lansen er også besatt med flagrende bånd. Under dragen ligger knokkelrester av tidligere ofre for dragen.
Til høyre en liten prinsesse med foldede hender og bak henne en stor kronet kvinne med foldede hender. (Maria eller skyttshelgeninne ?). I bakgrunnen er det fjell. Denne utmalingen ligger svært tett på Sankt Georg og dragen fra 1497 i Aarhus domkirke.
Skibets_2.fag_%C3%B8stkappe,_Nadveren.JPG)
I østkappen fremstilles nattverden. Et bord er dekket med brød, kanner, krus og kniver, på to tallerkner ligger kjøtt og fisk. Midt på bordet ligger oblater. Bak bordet sitter Kristus med 12 glorifiserte disipler; en svært liten Johannes hviler hodet i Kristus fang. Foran bordet kneler Judas uten glorie og med en pung i beltet, Kristus gir han en oblat. Judas er åbenbart allerede utenfor forsamlingen av disipler og Kristus gir han brødet.
Judas er i profil (:ondskap). Det var farlig å motta nattverden hvis man ikke hadde bekjent sine synder ved skriftemål. Var kroppen full av synd ville man falle død om når man spiste oblaten.
Inventar
[rediger | rediger kilde]Altertavle_(1).JPG)
.JPG)
Alterbordet er av munkesten og er kledd med trepanel fra 1595.
Altertavlen er et nordtysk arbeide fra 1515-1525 og er et verk av Der Meister der Kreuzigungsaltäre. I midtfeltet ses korsbæringen omgitt av kirkefedrene, på fløyene ses de 12 apostlene.
Prekestolen bærer årstallet 1626. I tårnrummet ses en lesepult fra 1400-tallet med innskriften: «Ingen kender smerten som Jesus, Guds søn – Jesus hjælp os, Amen.»
Den romanske granittfonten er muligens fra den tidligere trekirken.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bellinge kirkes historie Arkivert 26. august 2013 hos Wayback Machine.
- Bellinge kirke hos Nordens kirker Arkivert 31. januar 2011 hos Wayback Machine.
- Kirkehistorie.dk Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||