Bacalao
Bacalao (også bakalao) er på norsk en klippfiskrett med opprinnelse i Portugal[1] eller Spania (bacalao de salsa).[2] Ordet bacalao på spansk (bacalao)[3][4] og portugisisk (bacalhau) betyr torsk,[5] både saltet og tørket,[6] men også fersk (usaltet torsk omtales også som bacalhau fresco på portugisisk).[trenger referanse] Bacalao er i den latinske verden et mer omfattende begrep enn på norsk, og kan oversettes som en klippfiskrett.[5][7] I Nordland har retten også vært kjent som spanskfisk.[2] Klippfisk som konserveringsmetode ble trolig utviklet av fiskere fra Portugal, spansk Baskerland og Bretagne som begynte fangst ved Newfoundland fra rundt år 1500. Klippfisk ble først omtalt som «Terra Nova fisk» (fisk fra det nye landet). Trolig var baskiske sjøfolk de første europeerne som kom til de grunne Grand Banks ved Newfoundland. Salting og tørking var trolig en egnet og foretrukket metode for å frakte torsken til de varme middelhavslandene.[8]
Bacalao på norsk
[rediger | rediger kilde]Retten bacalao består av klippfisk, potet, løk, matolje (f.eks. olivenolje), tomat eller tomatpuré. Noen varianter bruker hermetisert paprika og pimiento. Denne tomatbaserte klippfiskretten ble brakt til Kristiansund på attenhundretallet av sjøfolk fra Baskerland og spredte seg siden til resten av landet, og navnet er bacalao Vizcaina.[2][9]
Det finnes varianter av bacalao med noe varierende ingredienser, for eksempel chili, hvitløk og oliven.[10][11] Det finnes også oppskrifter på «krisebacalao» fra andre verdenskrig.
Bacalao blir i dag brukt som festrett, selv om den før i tiden var mer som en hverdagsrett å regne. Retten er spesielt utbredt i Møre og Romsdal. Bacalao er også mye brukt i den norske handelsflåten, og kan klassifiseres som norsk skipskost på 1900-tallet.
Under andre verdenskrig var klippfisk og bacalao krisemat for mange nordmenn, men nå ser bacalao ut til å bli stadig mer interessant rett for stadig flere, etter at vi som turister har besøkt landene som kjøper norsk klippfisk. Klippfisk er stadig lettere å få kjøpt i norske dagligvarebutikker. Det selges også saltmoden fisk, som ikke er tørket, under betegnelsen klippfisk i norske butikker.
Etter 2.verdenskrig overtok Ålesund rollen som den byen i Norge som produserer mest klippfisk.
I 2004 vedtok Norsk språkråd at formen bakalao er tillatt, i tillegg til den opprinnelige formen bacalao. Dette er tiltak for å verne det norske språk mot utenlandske lånord.
Bacalao i den latinske verden
[rediger | rediger kilde]Bacalao-retter i latinske land omfatter veldig mange flere retter enn vår norske bacalao, og på norsk ville vi bruke betegnelsen klippfisk-retter. I Italia brukes ordet bacalao, på italiensk baccalà, også om retter laget av tørrfisk.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ SILVA, A. J. M. (2015), The fable of the cod and the promised sea. About portuguese traditions of bacalhau, in BARATA, F. T- and ROCHA, J. M. (eds.), Heritages and Memories from the Sea, Proceedings of the 1st International Conference of the UNESCO Chair in Intangible Heritage and Traditional Know-How: Linking Heritage, 14-16 January 2015. University of Evora, Évora, pp. 130-143. PDF version
- ^ a b c Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1939.
- ^ Grønvold, Magnus (1930). Spansk handelskorrespondanse til bruk for handelsgymnasier og forretningsmenn. Oslo: Gyldendal.
- ^ «Definición de bacalao».
- ^ a b Kurlansky, Mark (2000). Torsk: en biografi om fisken som forandret verden. Oslo: Stenersens forl. ISBN 8272012774.
- ^ «Definição ou significado de bacalhau».
- ^ Jorge, Norberto (1997). Tapas: små delikatesser fra Spania. Oslo: Aschehoug. ISBN 8252535682.
- ^ Hollen, John (1994). Bacalao: om klippfisk som kultur og mat. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220851.
- ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/9k4a9/klippfisk-med-loek-og-egg Klippfiskhandler Knut Garshol i Kristiansund til Bergens Tidende Klippfisk med løk og egg publisert 23.januar 2005
- ^ Diesen, Tove (1991). Mitt eget kjøkken. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202129281.
- ^ Hovig, Ingrid Espelid (1996). Hverdagsmat. [Oslo]: I samarbeid med Statens ernæringsråd. ISBN 8205241813.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
Kokeboka på Wikibøker: Bacalao – oppskrift |
- Bacalaooppskrift hos NRK
- 1001 bacalao-oppskrifter (på portugisisk) Arkivert 14. mars 2016 hos Wayback Machine.