Hopp til innhold

Aurland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Aurlending»)
Aurland

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
Statuskommune
InnbyggernavnAurlending
Adm. senterAurlandsvangen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 467,7 km²[3]
1 376,27 km²[2]
91,43 km²[2]
Befolkning1 775[4] (2023)
Bef.tetthet1,29 innb./km²
Antall husholdninger781
Kommunenr.4641
Høyeste toppBlåskavlen (1809,2 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerKjell Bøe Bjørgum (Ap) (2023)
Kart
Aurland
60°54′00″N 7°10′00″Ø

Aurland er en kommune i Vestland. Den ligger ved Sognefjordens sørlige fjordarmer Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Kommunen grenser i nord til Vik, i nord og øst til Lærdal, i øst til Hol, i sør til Ulvik, og i vest til Voss. Steder i kommunen inkluderer administrasjonssenteret Aurlandsvangen, bygda Undredal og turiststedene Gudvangen og Flåm. Aurland kommune var en del av Sogn og Fjordane fylke.

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er plassen hvor den gamle stavkirken sto, på Rygg. Dette ligger sentralt i Aurlandsvangen. Et sentralt landskapselement i Aurlandsdalen er Aurlandselvi som er en berømt sjøaureelv, spesielt på grunn av stor gjennomsnittlig fangstvekt.

Utsyn over Aurlandsfjorden, Aurlandsvangen og Flåm

Innsjøer og fosser

[rediger | rediger kilde]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Undredal i Aurland
Gammelt jordbrukslandskap i Aurland

Undredal stavkirke er en enskipet stavkirke (langkirke) med sadeltak som ligger i den lille bygda Undredal.

Den har kun 40 sitteplasser og er den minste stavkirken i Skandinavia som fortsatt er i bruk. Kirken ble først identifisert som stavkirke tidlig på 1900-tallet.[5]

Kirken er omtalt første gang i et dokument fra 1321. Dendrokronologiske årringstester har ikke gitt en klar alder, men kan tyde på at kirken ble reist mellom midten og slutten av 1100-tallet.[6] En antakelse om at kirken var bygd i 1147, er basert på at tegn risset på en takstol inne i kirken tolkes som dette tallet. Tallet er skrevet med arabiske tall, som ikke kom i særlig bruk i Norge før på 1300-tallet. Jens Zetlitz Monrad Kielland mente i 1902 at tallet skulle leses som 1447, og kan da vise til en takreparasjon. Takkonstruksjonen sine profiler svarer til de i Urnes fra omkring 1131 og Haltdalen fra andre halvdel av 1100-tallet, og støtter teorien om at kirken ble bygd i andre halvdel av 1100-tallet.[7]


Flere severdigheter
  • Lensmannsstova

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Flåmsbana er en sidebane til Bergensbanen mellom Myrdal stasjon og Flåm. Hele banen ligger i Aurland. Stasjonene på Flåmsbana – i tillegg til Upsete stasjon på Bergensbanen – er de eneste jernbanestasjonene i Sogn og Fjordane.

Stamvegen mellom Oslo og Bergen går gjennom kommunen. Her finner man flere av Norges lengste tunneler. Verdens lengste vegtunnel Lærdalstunnelen ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000 og går mellom Aurland og Lærdal. Det er til sammen 43,0 km tunnel på 51,5 km vei mellom Gudvangen og Lærdal.

E16-trase gjennom Aurland:

Aurland

Nærøydalen

  • info Glashammar
  • bru Glashammar bru (Nærøydalselvi, 52 m)
  • bru Skjerping bru (Nærøydalselvi, 52 m)
  •  
Fv241 Gudvangen fra Gudvangen mot Bakka
  • bru Ramsøy bru (Nærøydalselvi, 68 m)
  •  
601 Uten navn fra Langhuso til Undredal
  • info Langhuso
  • bru Langhuso bru (Undredalselvi, 31 m)
  •  
Fv245 Flåmsdalsvegen mot Nedre Brekke bru, Flåm (0,8 km)
  • info Krekheller
  • info ⇓Otternes
  • Rundkjøring
50 Vassbygdevegen fra Fossheim over Hardangervidda mot i Hol
Fv243 Skulevegen via Aurlandsvangen over Aurlandsfjellet mot Lærdalsøyri

Næringsstruktur

[rediger | rediger kilde]

Aurland er i hovedsak en turistkommune som er hardt rammet av Covid-19 i 2020 og 2021. I desember 2020 var kommunen på topp 5 listen over kommuner med høy arbeidsledighet, der 8 % var helt arbeidsledig [8] Dette er en økning på 243 % siden desember 2019 [8].

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Aurland.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 40,2 +14,2 402 +136 7 +3 2
Høyre 26,4 +11,4 264 +110 5 +2 2
Senterpartiet 17,8 –26,5 178 −275 3 −5 1
Miljøpartiet De Grønne 8,6 −0,8 86 −10 1 −1
Venstre 6,9 +3,4 69 +51 1 +1
Andre −1,8 −18
Valgdeltakelse/Total 72,5 % 1 013 17 5
Ordfører: Kjell Bøe Bjørgum (Ap) Varaordfører: Johannes Dalsbotten (H)
Merknader: Kilde: [9][10]

Kjente aurlendinger

[rediger | rediger kilde]

Absalon Pedersson Beyer, også kalt magister Absalon (født 1528, død 9. april 1575), var en norsk prest, historiker, forfatter og lærer. Han ble født i Aurland og døde i Bergen. Beyer var en av Bergens mest sentrale humanister. Som førstegenerasjons luthersk skolert teolog bidro han sterkt til den åndelige reformasjonen i Norge.

Per Sivle (1857–1904) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Han ble født i Flåm ved Stalheim i Voss kommune i Hordaland, men vokste opp ved Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold.

Nils Gregoriussen Tveranger (født 14. februar 1874 i Solund, død 13. juli 1953 i Aurland) var en skomaker i Aurland. Dro som trettenåring i 1887 til Amerika med sin far for å lære seg skomakeryrket. Kom som 20 åring til Aurland i 1894. Han kom hjem fra Amerika med kunnskap om hvordan en laget mokasiner, og startet med skoproduksjon på basis av den amerikanske modellen, som her hjemme går under navnet Aurlandssko. Tveranger hadde 15 mann i arbeid på verkstedet. På det meste ga produksjonen av den spesielle skoen arbeid til 90 personer i Aurland.

Etternavn og stedsnavn

[rediger | rediger kilde]

Selv om mange av innbyggerne deler samme etternavn som Skjerdal, Hylland, Terum, Loven, Tokvam, Underdal osv. er de ikke nødvendigvis tett slektskap mellom disse familiene utover hva som er vanlig på små steder, men refererer i hovedsak til geografiske områder lokalt i Aurland.

Aurland i media

[rediger | rediger kilde]

Aurland kommune har link til de fleste omtaler i media fram til januar 2016 på sin hjemmeside. Arkivert 22. januar 2021 hos Wayback Machine.

Lokalavisen for området er Sogn Avis og Porten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Klemetzen 2012: V.
  6. ^ Klemetzen 2012: 52.
  7. ^ Klemetzen 2012: 52.
  8. ^ a b Wergeland, Paal (10. januar 2021). «Her er 15 prosent uten arbeid». NRK. Besøkt 16. januar 2021. 
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ «Møte i kommunestyret den 05.10.2023». Aurland kommune. Arkivert fra originalen 22. november 2023. Besøkt 22. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Aurlandsvangen