Hopp til innhold

Aprilsnarr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aprilsnarr fra Trondheim byarkiv
Tegning av aprilsnarr fra 1800-tallet, liten gutt forsøker å narre sin mor

Aprilsnarr er den godtroende som blir lurt 1. april, som er en dag da det skal være lov å narre hverandre. Skikken er utbredt over hele Europa og Nord-Amerika.

Poisson d’avril (= «aprilfisk»)

[rediger | rediger kilde]

Det er blitt påstått at den nordiske formen for aprilsnarr er et innlån fra fransk skikk. Ved overgangen til den gregorianske kalenderen, som i Frankrike skjedde i 1582,[1] ble nyttår flyttet til 1. januar, og de som fremdeles praktiserte gammelt nyttår ved vårjevndøgn, «ga man aprilfisken» (= donner le poisson d'avril), dvs. at man i hemmelighet forsøkte å få hengt en utklippet papirfisk på ryggen til vedkommende.

Imidlertid har det å narre april trolig sammenheng med vårfestene i keisertidens Roma. Under de tøylesløse vårfestene som markerte vårens komme, ble lovverket tilsidesatt, en formildende omstendighet hvis man gjorde andre et pek på denne tid. Det ble kastet mel og råtne tomater, snudd oppned på tilværelsen, festet og drukket. Kvinnene kunne gå i mannsklær og vice versa, soldatene kommanderte offiserene, og det utviklet seg spøk og narrestreker. Dette bruddet med vanlig samfunnsorden kan virke som en sosial sikkerhetsventil i et strengt autoritært system.

Selve narredagen var ved inngangen til påsken, som samtidig ble oppfattet som starten på det nye året. Men ettersom påsken falt på såkalt bevegelige helligdager og vekslet fra år til år, ble i det i 1566 slått fast at 1. april skulle være nyttår.[2] Dette med å knytte narringen til årets gjenoppvåkning og grødevekstene, ser vi også av det i eldre norsk tradisjon var alminnelig å drive narrestrekene sist i april eller i begynnelsen av mai. Offeret ble da kalt for «maikatt» eller «maigås». Aprilsnarr er idag en kjent og praktisert tradisjon over hele Europa. Et unntak er Spania, der brukes Día de los Santos Inocentes (dvs. «de uskyldige barns dag»), hvor folk lures den 28. desember.

Alle tåpers dag

[rediger | rediger kilde]

Det en i engelsktalende land omtaler som April fool’s day eller all fool’s day er en folkelig festdag.[3] Her heter det også at en skal begrense narringen til formiddagen, før noon, men det heter også at en ikke skal avsløre de store kollektive narrespillene før etter klokken 12.

Norske barn, i hvert fall på Østlandet, roper gjerne: «Aprilsnarr i gamle da'r, som ingen tanker har». Poenget var ofte å klare å lure noen til å gå over én, eller helst flere dørstokker.[4] En spesiell form for lureri, som også ble utført overfor nybegynnere i spesielle yrker ble folk sendt ut på lureærender, for å hente «sleggefett»[5] hos kokka, «stripete maling» eller «skrutrekker for en venstrehendt». Hensikten var å sette den godtroende i forlegenhet.

Flere teorier om narreskikkens opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til denne skikken er omdiskutert, og mange teorier er lagt frem. Noen hevder at den stammer fra en minnefest hvor Jesus Kristus ble sendt fra Annas til Kaifas, fra Kaifas til Pilatus, fra Pilatus til Herodes og fra Herodes tilbake igjen til Pilatus, der korsfestelsen fant sted rundt første april.

Det som virker sikkert, er at det er en etterlevning av de en gang universale feiringene av vårjevndøgn, som startet på den gamle nyttårsdagen den 25. mars og som sluttet 21. april. I India er vårjevndøgnfesten navngitt som Holifesten, og den avsluttes den 31. mars. Folk blir som regel lurt ved å sendes ut på fruktløse ærend, og tradisjonen sies å ha pågått i uminnelige tider.

Likevel er det usannsynlig at denne forklaringen på aprilspøkens opprinnelse er korrekt. Lenge før 1582, da kong Karl IX av Frankrike brakte inn den nye gregorianske kalenderen, hadde franske og nederlandske kilder fra 1508 og 1539 beskrevet aprilspøker og skikken med å lage dem på den 1. april.

Selv om 1. april lenge så ut til å ha vært en vanlig fest i Storbritannia så var det tydeligvis ikke før starten på 1700-tallet at aprilspøker ble en vanlig skikk. I Skottland er skikken kjent som Hunting the Gowk, som vil si å jakte på gjøken, og aprilspøker var aprilgjøker, der gjøken var, som i de fleste land, et ord for forakt.

Nederlenderne har sine egne grunner. Tilbake i 1572 var Nederland fremdeles styrt av kong Filip II av Spania. Det var nederlandske opprørere rundt omkring som kalte seg selv Geuzen etter det franske Geux som betyr tiggere. Den 1. april 1572 inntok de en liten kystby kalt Den Briel. Denne hendelsen var også starten på et omfattende opprør mot spanjolene i andre byer i Nederland. General Alva av den spanske hæren kunne ikke gjøre mye. Bril er det nederlandske ordet for briller, og den 1. april 1572 oppstod uttrykket mistet Alva sine briller. Nederlendere finner dette ordspillet så morsomt at de fremdeles markerer denne dagen.

Skikken med spøker den 28. desember eksisterer også i noen deler av Belgia, som for eksempel i provinsen Antwerpen. Den flamske tradisjonen er at barn skal låse ute sine foreldre eller lærere og bare slippe dem inn hvis de lover å ta med godteri samme kveld eller neste dag.

I Iran spiller folk hverandre puss den 3. april, den trettende dag av den persiske kalenders nyår (Norooz). Denne dagen kalles Sizdah Bedar som betyr utendørs-tretten. Det sies at folk bør gå ut denne datoen for å unnslippe ulykken fra tallet 13.

Det har i nyere tid blitt veldig populært å trykke aprilspøker i aviser, og å vise fabrikkerte nyhetsinnslag på TV. I 2015 droppet både Verdens Gang, Dagbladet, Aftenposten, NRK og TV 2 aprilspøk.[6]

Kjente aprilspøker

[rediger | rediger kilde]
  • Statkraft kan lage energi av stjerner: 2008 Statkraft slo skikkelig til, og påstod at de kunne lage energi fra stjerner. Det ble laget en reklamefilm [1] som ble vist på TV.
  • Staten Alabama forandrer verdien av pi: Aprilutgaven av tidsskriftet New Mexicans for Science and Reason inneholdt i 1998 en artikkel som hevdet at Alabamas høyesterett hadde stemt for å endre verdien på den matematiske konstanten pi fra 3,14159 til 3,0. Internet sørget for rask utbredelse av aprilspøken, som justisdepartementet i Alabama snart fikk kjennskap til da det veltet inn med protester.[7] Artikkelen var ført i pennen av fysikeren Mark Boslough under pseudonymet April Holiday, som forklarte at Alabama omdefinerte pi til 3,0 for å gjøre den til en mer «bibelsk verdi».[8]
  • Spagettitrær: BBCs TV-program Panorama kjørte en berømt spøk i 1957 som viste sveitsere opptatt med å høste spagetti fra trær. Høsten skulle være spesielt bra det året, på grunn av «spagettibillen»s fravær. BBC fikk flere hundre henvendelser med spørsmål om hvordan man kunne dyrke sin egen spagetti. BBC svarte diplomatisk at de kunne «legge en kvist spagetti i en boks med tomatsaus og håpe på det beste».[9]
  • Venstrehånds-Whoppere: I 1998 hadde Burger King en annonse i USA Today som sa at folk kunne få en Whopper (en type hamburger som er fast i menyen til Burger King) for venstrehendte, og som var designet slik at fyllet rant ut på høyre side.
  • Taco Liberty Bell: I 1996 hadde Taco Bell en fullsides annonse i The New York Times som kunngjorde at de hadde kjøpt The Liberty Bell for å redusere landets gjeld, og hadde skiftet navnet til Taco Liberty Bell. Når de ble spurt om salget svarte Det hvite hus sin pressesekretær, Mike McCurry, at Lincoln-monumentet også hadde blitt solgt og fra nå av vil bli kjent som The Ford Lincoln Mercury Memorial.
  • FBI slår ned på deling av musikk på internett: Slike kunngjøringer på 1. april er blitt vanlige.
  • Metrisk tid: Gjentatte ganger i forskjellige land har denne spøken som hevder at tidssystemet vil bli forandret til et system som går til 10 (for eksempel kl. 06.00→2,500, 08.45→3,646, 14.30→6,042, eller 23.59→9,993).
  • Smell-o-vision: I 1965 hevdet BBC at de skulle ha et forsøk med en ny teknologi som tillot sending med lukt over luftbølgene til alle seerne. Mange seere skal ha kontaktet BBC og rapportert om forsøkets suksess.
  • Farge-TV med nylonstrømpe: Svensk fjernsyn presenterte i 1962 en ny metode for å få farge-TV gjennom å feste en nylonstrømpe over en sort-hvit TV. Mange prøvde det. Dette er den mest berømte aprilsnarren i Sverige.
  • TV i aliminiumsfolie: Nederlandsk fjernsyn rapporterte en gang at regjeringen hadde ny teknologi for å finne fjernsyn uten lisens, men at dette kunne forhindres ved å pakke TV-en inn i aluminiumsfolie. I løpet av noen få timer var det utsolgt for aluminiumsfolie over hele landet.
Kø av kunder med bøtter utenfor vinmonopolutsalg på Majorstuen.
  • Vinsalg i spann: Under overskriften «Vinmonopolet realiserer i dag store kvanta vin» kunne Aftenpostens morgenutgave 1. april 1950 melde at Vinmonopolets tapperi på Hasle hadde manko på tomflasker – en ikke urealistisk situasjon i tiden etter krigen. For å unngå å brenne inne med store mengder rødvin, meldte avisen at vinen ville bli solgt ut svært rimelig til kunder som selv medbrakte emballasje.[10] Folk ble anmodet om å medbringe spann, bøtter eller annen egnet bæreredskap, og da Vinmonopolet åpnet klokken 10 om morgenen var det lang kø utenfor enkelte utsalg. Folk som leste dette på trikken på vei til arbeidet var raske til å stikke innom en isenkramforretning, kjøpe med seg et spann eller en bøtte og stille seg i kø utenfor nærmeste utsalg. I aftenutgaven kunne avisen vise bilde av polkunder i kø utenfor utsalget i Rosenkrantz' gate.[11]
  • Gratis vin til alle: Inspirert av Aftenposten, kunne Bergens Tidende i 1987 melde at Vinmonopolet hadde konfiskert 10 000 liter med smuglervin. Innbyggerne i Bergen var invitert til polet for å få en del av varene heller enn å tømme det ut. På morgenen sto 200 menn og kvinner utenfor Vinmonopolet med flasker, bøtter og lignende for den verdsatte varen.[12]
  • Hongkong blir infisert med SARS: I 2003 var det et rykte som sa at mange mennesker i Hongkong var smittet av Sars og at alle immigrasjonshavner ville bli stengt, og at Tung Chee-Hwa, ordføreren i Hongkong på det tidspunktet, hadde sagt opp på grunn av dette. Hongkongs supermarkeder ble straks oversvømt av panikkslagne handlere. Regjeringen holdt en pressekonferanse for å benekte dette. Ryktet, som var ment som en aprilspøk, var startet av en student som imiterte designen til avisen Ming Paos nettside. Han ble siktet etter hendelsen.
  • En borgermesters død: I 1988 rapporterte de lokale radiovertene Opie og Anthony at borgermesteren i Boston, Thomas Menino, hadde blitt drept i en bilulykke. Menino satt på dette tidspunktet om bord i et fly, noe som førte til at flere trodde at dette stemte siden han ikke kunne nås. Ryktet spredde seg raskt gjennom byen og førte til at nyhetsstasjoner ga advarsler som benektet spøken. De to ryktemakerne fikk sparken kort etter.
  • Gratiskonsert: Radiostasjonen 98,1 Kiss i Chattanooga, Tennessee, annonsert feilaktig i 2003 at rapperen Eminem skulle ha et gratis show på en stor parkeringsplass. Flere politifolk måtte rykke ut for å ta seg av trafikkproblemene og de rasende lytterne som truet med å skade den ansvarlige DJ-en. De ansvarlige ble senere fengslet for å ha forstyrret den offentlige ro og orden.
  • Opphevelse av tyngdekraften: I 1976 fortalte den britiske astronomen Patrick Moore lytterne av BBC 2 at en unik posisjon av to planeter ville resultere i en oppadgående gravitasjonstrekk som ville gjøre folk lettere akkurat 09:47 den dagen. Han inviterte sitt publikum til å hoppe i luften og erfare en rar, flytende følelse. Dusinvis av lyttere ringte inn for å si at eksperimentet virket.

Sitat fra første april

[rediger | rediger kilde]

April first: this is the day upon which we are reminded of what we are on the other 364

Mark Twain

You couldn’t fool your mother on the foolingest day of your life even if you had an electrified foolingmachine

Homer Simpson

Uskyldige ofre

[rediger | rediger kilde]

En form for aprilspøk går ut på å legge igjen en beskjed med bud om å ringe for eksempel «Mister C.Lion» eller «Mr. L.E. Fant», med et vedlagt nummer til en dyrepark. Denne spøken er det mange som blir utsatt for, og det resulterer i en strøm av telefoner til dyreparkene.

I noen tilfeller får spøker i aviser lesere til å sende post til ikke-eksisterende adresser, noe som skaper problemer på postkontor rundt om.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Frankrike var blant de første europeiske landene som gikk over fra den gamle julianske kalenderen til den nye gregorianske kalenderen.
  2. ^ April er beslektet med aprire = å åpne seg, våkne opp
  3. ^ Den kirkelige høytidsdag er viet til den hellige Hugo fra Grenoble.
  4. ^ «'Aprilsnarr i gamle da'r!'». NRK. 30. mars 2004. 
  5. ^ Håvard (1. april 2009). «- Hent sleggefett og danglebærgele!». SpreDet Forlag (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2024. 
  6. ^ Aldri mer 1.april!
  7. ^ «Alabama Changes the Value of Pi». Museum of Hoaxes (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2024. 
  8. ^ Fletcher, Dan (1. april 2011). «April Fools' Pranks - TIME». Time (på engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 7. oktober 2024. 
  9. ^ «The Swiss Spaghetti Harvest». Museum of Hoaxes (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2024. 
  10. ^ «Vinmonopolet realiserer i dag store kvanta vin»Betalt abonnement kreves. Aftenposten. 1. april 1950. s. 1. Besøkt 7. oktober 2024. 
  11. ^ «På denne dag».(Abonnement påkrevd) Aftenposten 1. april 2012, s. 17
  12. ^ «Klassiske aprilspøker»(Abonnement påkrevd) i Stavanger Aftenblad, 30. mars 2012, s. 21

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]