Anne Clausdatter

Anne Clausdatter
	Maleri av Anne Clausdatter på Borgestad gård (Foto: Cecilie Authen, Telemark Museum
Født	5. juni 1659
Død	11. apr. 1713 (53 år); Borgestad
Beskjeftigelse	Forretningsdrivende
Ektefelle	Stig Andersen de Tonsberg (1675–1690); Johan Arnold (1692–1709)
Far	Claus Andersen
Søsken	Maren Clausdatter
Barn	Karen de Tonsberg; Christine Elizabeth Tønsberg
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Det Arnoldtske likkapell
	Anne Clausdatter på Commons

Anne Clausdatter, også kjent som Anne Arnold (født 5. juni 1659 i Skien, død 11. april 1713 på Borgestad gård), var en norsk forretningskvinne.

Navneformen Anna, og ikke Anne, brukes på kistebeslagene hennes i Telemark museum (opprinnelig i Arnolds gravkammer, Gjerpen kirke).^[2]

Anne tilhørte en mektig personkrets i Grenland, som drev trelasthandel, skog- og jordeiendommer samt skipsrederi. I denne kretsen var både hun selv, foreldrenes slekter og hennes ektemenn. Først ble hun som 16 år gammel gift med Stig Andersen Tonsberg (død 1690 som 44 år gammel), sønn av den rike borgermesteren Anders Madsen i Tønsberg. Med Stig fikk Anne fire døtre, men den førstefødte datter ble født i 1677 og døde samme år. Men den 4. datteren fikk det samme navn Karen. Hun døde i 1737 etterlatende enkemann og senere (1749) feltmarskalk, Hans Jacob Arnold(t) (1669 Spydeberg-1758 Cha.), sønn av Karens stefar, generalmajor Johan Arnold, i dennes 1. ekteskap (av 4) med Anne Mogensdatter Stadsgaard. Den andre datteren Anna Tønsberg (1679-) ble gift 1. gang i Gjerpen i 1698 med commerceråd og handelsmann i Trondheim, Anders Schøller (1664-1724), og 2. gang med oberstltn. Joh. Heinrich v. Weinigel. Den tredje datteren, Kirstine Elisabeth Tønsberg(1680-1709), ble gift i Gjerpen den 10. januar 1702 med oberst Arent Krag (1670 Kås-1718 Moss), en helbror av Dorothea Krag og altså en svoger av Christian Gyldenløve. (Av Kirstine Elisabeth Tønsbergs fire barn ble datteren Dorothea (Dorte) Hed(e)vig Krag født i 1701 den 5. desember og altså før foreldrene ble viet, men likevel ble hun senere gift i 1722 med oberstltn. Godske Hans v. Brüggemann, enkemann etter Margrethe Wilhelmine von Hausmann, datter av Caspar Herman Hausmann!)

Anne Clausdatter giftet seg i 1692 med generalmajor Johan Arnold (død 1709) som hadde kjøpt Borgestad gård. De fikk ikke barn sammen (men ovennevnte feltmarskalk Arnold var altså en sønn av generalmajoren i dennes første ekteskap). Anne drev aktivt næringsvirksomhetene fra Borgestad mens mannen var i offiserstjeneste.

Anne Clausdatter var datter til lagmann og bruks- og godseier Claus Andersen (1624–1681), Skien, og Anne Christensdatter. Faren var ansett som en av Norges rikeste menn i sin levetid^[3] og moren var datter av Christen Andersen og Anne Gundersdatter på Borgestad gård. Foreldrene var fetter og kusine, og begge var etterkommere etter Jørgen von Ansbach. Anne Clausdatter var søster til overhoffretts assessoren Anders Claussen som eide storgården Nordre Brekke i Skien, som var arvet etter faren deres.

I dag har vi minner om Anne Clausdatter i et vakkert, malt portrett som henger på Borgestad gård, og ikke minst i visen om Stolt Anne på telemål, skrevet av presten Hans Paus (som var Annes firmenning som etterkommer etter Jørgen von Ansbach, samt gift med Annes kusine), en vise som gav uttrykk for at hun var populær blant bøndene i Telemark.

Første verset av visen er gjengitt slik i Jon Lauritz Qvislings bygdebok for Gjerpen:

Stolt Anne, hon bur uppaa Borgestad gaard,

hon er seg blandt frugur dei blide,

hon sveiper seg baade i silkje og maar,

um hennar gjeng segninn saa vide.

Gud, lat hennar liva evindeleg vel!

Ifølge Olav Dalgard er tittelen og åpningslinjene i Ibsens Fru Inger til Østeraad «ei tydelig parafrase» av Stolt Anne.

Som vi ser har Ibsen skrive av dei fyrste linone så temmeleg ordrett. ... likskapen avgrensar seg til dei tvo typiske hovdingkvinnone, som sit på si borg og regjerar si bygd, — og så tittelen: «Fru Inger paa Østeraad» — «Fru Anne på Borgestad».^[4]

Aner

Aner til Anne Clausdatter

4. Anders Michelsen, fogd

2. Claus Andersen, lagmann mm.

10. Anders Christensen, borgermester

5. Maren Andersdatter

22. Giert Jansen Hollender

11. Dorthe Giertsdatter

46. Søfren Nielsen, sagbrukseier

23. Eufemia (Femja) Søfrensdatter

47. Karen Jørgensdatter von Ansbach

1. Anne Clausdatter

12. Anders Christensen, borgermester

6. Christen Andersen

26. Giert Jansen Hollender

13. Dorthe Giertsdatter

54. Søfren Nielsen, brukseier

27. Femja (Eufemia) Søfrensdatter

55. Karen Jørgensdatter von Ansbach

3. Anne Christensdatter

7. Anne Gundersdatter

Referanser

^ «Gjerpen kirke - Dagens Nyt - 1910», besøkt 6. juli 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ H. J. Huitfeldt: «Gravskrifter og lignende Inscriptioner fra forskjellige Norske Kirker», (dansk) Personalhistorisk Tidsskrift, København 1880, særtrykk side 10.
^ (no) «Claus Andersen» i Store norske leksikon
^ Olav Dalgard (1930), «Studiar over Fru Inger til Østeraad», i Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning (red. Francis Bull), årgang 17, bind 30, hefte 1, s. 1–47, her s. 21

Litteratur

J. L. Quisling: Gjerpen. En bygdebok, Gaardhistorie I, Kristiania, 1921 side 112-118
Øystein Rian: Bratsberg på 1600-tallet: stat og samfunn i symbiose og konflikt ISBN 82-00-22519-4 , side 113–117 m.fl.
H.J. Huitfeldt-Kaas: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bd. III, s. 26-38 med stor, tilhørende stamtavle.

[hash-76f69f15fb1175a7d47f7a0f251294fa54010d07-1] «Gjerpen kirke - Dagens Nyt - 1910», besøkt 6. juli 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] H. J. Huitfeldt: «Gravskrifter og lignende Inscriptioner fra forskjellige Norske Kirker», (dansk) Personalhistorisk Tidsskrift, København 1880, særtrykk side 10.

[3] (no) «Claus Andersen» i Store norske leksikon

[4] Olav Dalgard (1930), «Studiar over Fru Inger til Østeraad», i Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning (red. Francis Bull), årgang 17, bind 30, hefte 1, s. 1–47, her s. 21

[1]

[2]

[3]

[4]