Angela Davis
| Angela Davis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. jan. 1944[1] (80 år)Birmingham (Alabama, USA) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, menneskerettsaktivist, filosof, selvbiograf, universitetslærer, politiker, kvinnesaksforkjemper, politisk fange, feminist, professor | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (utdannet ved: Brandeis-universitetet) | ||
| Utdannet ved | University of California, San Diego Humboldt-Universität zu Berlin Brandeis-universitetet (akademisk grad: ph.d.)[2] Little Red School House and Elisabeth Irwin High School | ||
| Doktorgrads- veileder | Herbert Marcuse | ||
| Søsken | Fania Davis[3] Ben Davis[3] | ||
| Parti | CPUSA (–1991) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Phi Beta Kappa American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Ordenen Playa Girón (1972)
Lenins fredspris (1979) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1972) Thomas Merton Award (2006) American Book Awards (1998) Stern der Völkerfreundschaft (1972) Blue Planet Award (2011) Honorary citizen of Magdeburg (1972) Honorary doctorate of Pompeu Fabra University (2021)[4] Æresdoktor ved l'université Paris-Nanterre (2014)[5] Æresdoktor ved Statsuniversitetet i Moskva Honorary degree from Spelman College (2021)[6] Q121537149 (2019) | ||
Angela Yvonne Davis (født 26. januar 1944 i Birmingham i Alabama i USA) er en amerikansk politisk aktivist og professor. Davis har særlig markert seg med et langt forfatterskap og som forkjemper for rettigheter for afro-amerikanere, kvinner, homofile og fengselsfanger.
Hun har vært tilknyttet Black Panthers og var en fremtredende deltager i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen.[trenger referanse] Hun har vært medlem av det amerikanske kommunistparti, som hun senere har forlatt.[trenger referanse]
Davis ble involvert i den i USA meget omtalte kriminalsaken etter drapet på dommeren Harold Haley i 1970, da rettstekniske undersøkelser slo fast at Haley var blitt drept av skudd fra et skytevåpen som tilhørte Davis. Davis ble anholdt og fengslet etter en større ettersøkning, men ble senere frikjent for medvirkning til drapet.[trenger referanse]
Davis var inntil 2008 professor ved University of California. Hun er en flittig debattant og taler, særlig ved grasrotarrangementer og tilsvarende fora.[trenger referanse]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- If They Come in the Morning: Voices of Resistance (1971) ISBN 0-451-04999-3
- Frame Up: The Opening Defense Statement Made (1972)
- Angela Davis: An Autobiography (1974) ISBN 0-7178-0667-7
- Women, Race and Class (1981) ISBN 0-394-71351-6
- Violence Against Women and the Ongoing Challenge to Racism (1985) ISBN 0-913175-11-0
- Women, Culture and Politics (1989) ISBN 0-679-72487-7
- Blues Legacies and Black Feminism: Gertrude "Ma" Rainey, Bessie Smith, and Billie Holiday (1999) ISBN 0-679-77126-3
- The Angela Y. Davis Reader (1999) ISBN 0-631-20361-3
- Are Prisons Obsolete? (2003) ISBN 1-58322-581-1
- Abolition Democracy: Beyond Prisons, Torture, and Empire (2005) ISBN 1-58322-695-8
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Library of Congress Authorities, besøkt 18. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thehistorymakers.org, besøkt 25. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Barbara Campbell, «Davis Family Stumps the Country in Bid for support», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 6. januar 1971, besøkt 31. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.upf.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ archive.wikiwix.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Angela Davis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Angela Davis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Angela Davis på Internet Movie Database
- (sv) Angela Davis i Svensk Filmdatabas
- (fr) Angela Davis på Allociné
- (en) Angela Davis på AllMovie
- (en) Angela Davis hos The Movie Database
- (en) Angela Davis på Discogs
- (en) Angela Davis på MusicBrainz
- (en) Angela Davis på Songkick
- (en) Angela Davis på AllMusic
- (en) Angela Davis på Facebook