Hopp til innhold

Andre aliyah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Andre aliyah var muligens den viktigste og mest innflytelsesrike aliyahen. Den varte fra 1904 til 1914, og i løpet av denne tiden immigrerte 40 000 jøder til det osmanske Palestina, for det meste fra Russland og Polen[1], samt noen fra Jemen.

Hovedårsaken til aliyahen var økende antisemittisme i Russland og pogromer i Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland, spesielt Kishinev-pogromen og pogromene som fulgte den russiske 1905-revolusjonen.

Selv om aliyahen bidro til jødiske bosetninger i Palestina på mange måter, ser mange på det som en fiasko, ettersom nesten halvparten av immigrantene forlot Palestina på tiden da første verdenskrig startet.

Bosetning

[rediger | rediger kilde]

Immigranter fra den andre aliyah var for det meste idealister, inspirert av de revolusjonære ideene som dukket opp i Det russiske imperiet, som forsøkte å opprette et felles landbrukssystem i Palestina. Slik formet de kibbutzbevegelsen. Den første kibbutzen, Degania, ble grunnlagt i 1909.

De blant immigrantene som foretrakk å bo i byer, grunnla Ahuzat Bayit nær Jaffa, som senere ble gitt navnet Tel Aviv.

Fornyelsen av det hebraiske språket samt etableringen av det som standardspråk for jøder i Palestina, er i stor grad kreditert til andre aliyah. Eliezer Ben-Yehuda bidro til den første moderne hebraiske ordboka ble skrevet. Selv om han var immigrant fra første aliyah, førte arbeidet hans til mer under den andre.

Under andre aliyah ble også den første hebraiske videregående skolen i Palestina opprettet, Herzliya Hebrew High School, Tel Aviv.

Den andre Aliyah opprettet sikkerhetsorganisasjonen HaShomer, som var den første store jødiske selv-forsvarsorganisasjonen siden Bar Kokhba-opprøret, og ble foregående for fremtidlige jødiske forsvarsorganisasjoner, slik som Haganah.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Israels regjerings side om den andre aliyah». Arkivert fra originalen 24. mai 2011. Besøkt 29. mars 2008. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ben-Gurion, David, From Class to Nation: Reflections on the Vocation and Mission of the Labor Movement (Hebrew), Am Oved (1976)
Autoritetsdata