Anders Svarstad
| Anders Svarstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mai 1869[1][2][3][4] Hole kommune | ||
| Død | 22. aug. 1943[5][2][3][4] (74 år) Oslo[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Académie Colarossi | ||
| Ektefelle | Ragna Moe (1904–1912), Sigrid Undset (1912–1927) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Castus Svarstad (født 22. mai 1869 i Hole i Buskerud, død 22. august 1943) var en norsk maler og grafiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han studerte ved SHKS i 1886–89 og ved Académie Colarossi i Paris i 1897–98. Han var i 1898 elev hos Lauritz Tuxen i København, og studerte også med Christian Krohg. Han debuterte på høstutstillingen i 1902.
Svarstad skilte seg fra sin første kone Ragna Moe i 1912 for å gifte seg med forfatteren Sigrid Undset. Svarstad og Undset møttes i Roma i 1909. De flyttet fra hverandre i 1919, og da Undset konverterte til katolikk i 1924 fikk hun innvilget skilsmisse fordi han hadde vært gift tidligere.[7][8]
I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[9]
Svarstad besøkte Berlin 1935 og uttrykte støtte til Hitlers kunstsyn, blant annet utestengingen av Munch og Picasso fra utstilling i München. Han omtalte Hitler som politisk geni og bunnhederlig menneske, og beskrev Hitlers kamp mot landets indre fiender. I 1918 hadde han skrevet artikkelen «Jødenes hevn» i Samtiden og hevdet der at jødene hadde iscenesatt første verdenskrig og den russiske revolusjonen som hevn for langvarig undertrykking.
Svarstad var naturalist, og han var innstilt til professorat på Kunstakademiet etter Christian Krogh, men Axel Revold ble ansatt i stedet etter press fra Henrik Sørensen. Svarstad takket nei til professorat under NS-regimet. Ifølge Sigrun Slapgard sympatiserte han ikke med Quisling og NS-regimet. Undset var opptatt av middelalderen og påvirket Svarstad til blant annet å male klosterruinene på Hovedøya.[7]
Sønnen Anders Castus Svarstad (født 1913 i Roma) falt ved Segalstad bro 27. april 1940 under kampene i Gausdal.[10]
Billedgalleri
[rediger | rediger kilde]-
-
Palonetto, Sta. Lucia, Napoli
Bergen kunstmuseum -
«Gateparti» fra Kampen i Oslo
Olje på treplate fra 1922. -
-
Svarstad malte flere portretter av sin kone Sigrid Undset, dette er fra 1911 i Roma. Det ble brukt på et norsk frimerke i 1982.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ RKDartists, «Anders Castus Svarstad», RKD kunstner-ID 76141[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anders Castus Svarstad, Norsk biografisk leksikon ID Anders_Svarstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Anders_Svarstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID e71aded3-74e0-4437-bc96-0ea4a00376ab, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anders_Svarstad[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500089060, utgitt 16. august 2008, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Trudde på Hitler, sa nei til NS». Dag og Tid. 28. august 2015. s. 16.
- ^ Slapgard, Sigrun (2016). Maleren. Norge: Cappelen Damm. ISBN 9788202510428.
- ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»
- ^ Våre falne bind 3, Grøndahl, 1951.