Hopp til innhold

Allehelgensaften

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Halloween» omdirigeres hit. For skrekkfilmen, se Halloween (film). For King Diamond-singelen, se Halloween (single).
Allehelgensaften er en kristen høytid kvelden før allehelgensdag, helgemessen til minne om helgener, martyrer og avdøde. Den norske kirke legger dagen til første søndag i november, mens den ikke-religiøse engelsk-amerikanske varianten av alle­helgensaften, halloween, som har røtter i den keltiske høsttakkefesten samhain, feires 31. oktober ved at utkledde småbarn tigger godteri.[1] Bildet viser en svensk kirkegård 2010 der kvelden og dagen markeres med levende lys på gravene til avdøde slektninger.

Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt halloween etter engelsk Halloween,[2] er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i nyere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.

I Norge feires allehelgensdagen (helgemesse) første søndag i november og allehelgensaften kvelden før.[1][3][4] I privat regi er det flere som markerer allehelgensaften etter amerikansk tradisjon 31. oktober (natt til 1. november) ved at utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri.

Markering av den amerikanske formen for allehelgensaften, «halloween», ble beskrevet som en ny trend i Norge i 2000-årene, men oppslutningen ble av SIFO beskrevet som avtakende i 2010-årene, og som en dag som bare en relativt liten andel av den norske befolkningen markerte.[5][6] En undersøkelse i 2019 fant at et flertall av nordmenn misliker markeringen, primært fordi den ikke er en norsk tradisjon og fordi den oppfattes som kommersiell.[7]

Allehelgensaften i kirkelig liturgi

[rediger | rediger kilde]

Allehelgensdag er i Den norske kirke lagt til første søndag i november, mens den i Den katolske kirke er lagt til 1. november.[1][8] Allehelgensaften feires derfor i katolske områder 31. oktober, noe som innebærer at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som halloween.

I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse, og ifølge keltisk tradisjon på kvelden 31. oktober.[1][3]

Halloween

[rediger | rediger kilde]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ordet halloween stammer fra det engelske All Hallows Eve, (All) Hallows Eve eller All Saints Eve, det vil si «alle helliges kveld», den katolske minnefesten for helgener og martyrer som ikke har egen dag i kalenderen. I katolsk tradisjon er kvelden før allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringen. Ordet kan på engelsk også skrives Hallowe'en. På norsk skrives ordet med liten forbokstav, som andre merkedager.[1][3] Allehelgensdag kalles All Saints Day på engelsk.

Symboler i moderne feiring

[rediger | rediger kilde]
«Jack-o'-lantern», et uthult gresskar med «ansikt» og lys, er det vanligste symbolet og dekorasjonen for halloween-feiringen i USA. En slik lykt er første gang omtalt i 1837 og ble knyttet til halloween allerede fra 1866.

Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, røde smådjevler, svarte katter, edderkopper og vampyrer, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i halloween-feiringen. Det gjelder særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Svart og oransje er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».[1][3]

I USA

[rediger | rediger kilde]
Fra moderne halloween-feiring i Sverige der utkledde barn etter amerikansk forbilde går fra hus til hus med ønske om godteri med ordene trick or treat (Knask eller knep på norsk).

Halloween har sin opprinnelse i en pavelig bulle fra 749, som fulgte engelske og irske immigranter på 1600-tallet til det senere USA, dog med elementer fra andre lands emigranter. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene Trick or treat.[3]

Opprinnelig ble neper brukt til lykter av irene, men i senere tid da mange immigrerte til USA, ble nepene byttet ut med gresskar. Gresskar var lettere tilgjengelige i USA.[3]

«Jack-O'Lantern»

[rediger | rediger kilde]

«Stingy Jack» er en irsk legende om en mann som lurte djevelen flere ganger. Jacks første møte med djevelen var på en pub. Jack ville at djevelen skulle betale en drink til ham, så han ba djevelen om å forvandle seg til en mynt. Djevelen ble med på det og ble puttet i Jacks lomme sammen med et kors. Djevelen kunne ikke forvandle seg tilbake igjen på grunn av korset. Deretter lovet han å ikke kreve inn Jacks sjel når han døde i tillegg til å ikke plage ham i ett helt år hvis Jack satte ham fri.

I senere tid ba Jack djevelen om å plukke ned epler fra et epletre. Jack skar et kors i trestammen slik at djevelen ikke kunne klatre ned igjen fra treet. Etter at djevelen lovde Jack å ikke kreve inn sjelen hans når han døde i tillegg til å ikke plage ham i ti år, lot Jack ham klatre ned igjen fra treet.

Da Jack døde kom han verken til himmelen eller helvete. Gud ville ikke ha ham i himmelen. Djevelen hadde lovet å ikke kreve inn Jacks sjel, og dermed kunne han ikke dra til helvete heller. Djevelen ga Jack et kullstykke slik at han kunne se i mørket. Jack puttet kullstykket inn i en utskåret turnips som han brukte til lykt. Derfor blir gresskarlykter kalt for« Jack-O'-Lantern» på engelsk som er forkortelsen av «Jack of the lantern». Deretter måtte Jack vandre hvileløst rundt omkring på jorden for evig tid.[9][10]

«Knask eller knep»

[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske tradisjonen «trick or treat», det vil si «(valget mellom å få en) rampestrek eller (å gi en) godbit», har en norsk oversettelse i «knask eller knep».[1]

Andre fraser som også brukes er «digg eller deng»,[trenger referanse], «godteri eller fanteri»[trenger referanse] og «lureri eller godteri».[11]

I Norge

[rediger | rediger kilde]

Allehelgensaften i amerikansk stil er blitt markert av et mindretall av nordmenn i 2000-årene, gjerne på den amerikanske datoen i stedet for den offisielle norske datoen. Feiringen fikk et slags gjennombrudd i Norge rundt år 2000.[12] I Norge ble den drevet frem blant annet av påvirkning fra amerikansk kultur. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mente at barnehagenes behov for høstaktiviteter var hovedårsaken til at høytiden ble populær i Norge på 2000-tallet. Han mente at den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden. Han mente videre at handelsstanden så et salgspotensial i dette hullet før jul, og markedsførte derfor halloween-effekter så godt de kunne. Denne amerikanske skikken er i sterk fremmarsj mens den norske tradisjonen med å gå fra hus til hus i romjulen, å gå julebukk, er i ferd med å dø ut.[13]

En undersøkelse gjennomført av SIFO i 2012 fant at oppslutningen var avtakende, og at under 15 % feiret dagen mot 17,8 % i 2011.[5] I en leserundersøkelse på adressa.no i oktober 2013 svarte 13 % av respondentene av de skulle feire halloween.[6] En undersøkelse gjennomført av YouGov for Danske Bank i 2019 fant at 52 % av nordmenn misliker at amerikansk halloween markeres i Norge mens 25 % er positive til markeringen; 70 % av dem som oppga at de misliker markeringen begrunnet det med at den ikke er en norsk tradisjon, mens 60 % oppfattet markeringen som kommersiell.[14] Når respondentene ble bedt om å beskrive markeringen var de mest brukte betegnelsene «tull», «unødvendig», «masete», ̣«unorsk» og «kommersiell».[7]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g «halloween – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 9. oktober 2016. 
  2. ^ «Halloween». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 31. oktober 2021. 
  3. ^ a b c d e f «Derfor feirer vi Halloween». Historie no. 27. oktober 2015. Besøkt 9. oktober 2016. 
  4. ^ «Allehelgen – en minnedag». Den norske kirke. Besøkt 31. oktober 2021. 
  5. ^ a b «Færre enn en av seks feirer Halloween». www.aftenposten.no. 31. oktober 2013. Besøkt 31. oktober 2021. 
  6. ^ a b Langset, Kristine Grue (19. oktober 2013). «- Foreldre kan ikke lenger la være å forholde seg til Halloween». adressa.no. Arkivert fra originalen 28. november 2020. Besøkt 30. oktober 2020. 
  7. ^ a b NTB (27. oktober 2019). «Over halvparten misliker halloween». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 31. oktober 2021. 
  8. ^ «allehelgensdag – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 9. oktober 2016. 
  9. ^ «Halloween - History - The legend of Jack O'Lantern». www.ictacchiventuri.gov.it. Arkivert fra originalen 1. oktober 2016. Besøkt 9. oktober 2016. 
  10. ^ «Why are Carved Pumpkins Called "Jack O' Lanterns"?». Today I Found Out (på engelsk). 2. oktober 2012. Besøkt 9. oktober 2016. 
  11. ^ Richard Montanari (1999). Den fiolette timen. Oslo: Egmont Hjemmets bokforlag. s. 237. 
  12. ^ Dagbladet - «Hellig aften» (31.10.2001)
  13. ^ NTB (31. oktober 2010). «Gir barnehagene skylda for halloween». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  14. ^ «Over halvparten misliker halloween», Dagbladet, 27. oktober 2019

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Allehelgensaften&oldid=24796166»