Hopp til innhold

Al Stewart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Al Stewart
FødtAlastair Ian Stewart
5. sep. 1945[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Glasgow
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, lyriker, plateartist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedWycliffe College
NasjonalitetStorbritannia
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal, gitar
Aktive år1966–
Nettstedhttp://www.alstewart.com/
Al Stewart på Commons

Alastair Ian «Al» Stewart (født 5. september 1945) er en britisk sanger, sangskriver og musiker. Han er særlig kjent for sangen Year of the Cat fra 1976 og albumet av samme navn, samt det påfølgende albumet Time Passages i 1978. Begge ble produsert av Alan Parsons. Mange av Stewarts sanger er inspirert av historiske hendelser og personer. Musikken hans har blitt karakterisert som «historisk folk-rock».[trenger referanse]

Stewart ble født i Glasgow i Skottland, men vokste opp i kystbyen Bournemouth i Dorset i England. Da Stewarts musikalske karriere tok av på midten av 1970-tallet bosatte han seg i California.

Musikalsk virke

[rediger | rediger kilde]

Før han selv stod frem som soloartist, var han gitarist på et av sporene på Jackson C. Franks debutalbum i 1965.

Debutsingelen

[rediger | rediger kilde]

Stewarts første egne plateutgivelse var singelen The Elf/Turn Into Earth, som ble utgitt i 1966 på Decca Records. Han signerte deretter kontrakt med CBS, som ga ut seks album med Stewart. De første fire albumene fikk liten oppmerksomhet i Storbritannia, til tross for at de inneholdt hans kanskje skarpeste sangtekster.[trenger referanse]

Debutalbumet

[rediger | rediger kilde]

Sangene på hans første album, Bedsitter Images i 1967, var delvis kvalt av dramatisk strykere, og Stewart debuterte albumet med å spille sammen med et fullt orkester i Royal Festival Hall i London.

De neste albumene

[rediger | rediger kilde]

Hans neste album Love Chronicles i 1969 var en klar forbedring til et mer lavmælt akustisk og tidsriktig elektrisk lydbilde.[trenger referanse] Tittelsangen på 18 minutter var en pinekvalt selvbiografisk fortelling om seksuelle møter som var den første offentlige innspilling som inneholdt det forbudt ordet «fucking» i teksten. En annen sang som pekte seg ut var den dramatiske minioperaen Life and Life Only. Albumet ble valgt som «årets folkemusikkalbum» av den britiske musikkavisen Melody Maker, til tross for at det var mer pop-rock enn folkemusikk.

Hans tredje album Orange i 1972 var et overgangsalbum som kombinerte Stewarts skriftestol-sanger med tidlige eksempler på hans sanger med historiske emner som kom til utvikle videre senere. En av de mest interessante sangene på albumet var The News From Spain, blant på grunn av Rick Wakemans eminente pianosolo som hevet sangen til høyder den ellers ikke ville ha nådd.

Den femte utgivelsen, Past, Present and Future, var et betydelig hopp framover. Blant sangene var blant annet Nostradamus, en nesten ti minutter lang sang hvor Stewart knyttet seg til gjenoppdagelsen av den påståtte profetens skrifter ved å legge musikk på mulige spådommer om 1900-tallet. Om sangen var for lang til å bli spilt på kommersiell radio ble sangen en suksess på studentradioer i USA og Storbritannia som tillot sanger uansett lengde.

Stewart fulgte opp albumet med Modern Times som hadde sanger med mindre sterk tilknytning til historiske emner og var mer noveller satt til musikk.

Stwearts kontrakt med CBS gikk ut på dette tidspunktet og signerte deretter for RCA Records som krevde at han gjorde seg mer kommersiell akseptabel og mindre opptatt med lange sanger om historiske emner. Hans første to album for RCA, Year of the Cat og Time Passages var preget av det som ble kalt for «voksenorientert rock». Om han nådde et større publikum var det en del av hans tidligere tilhengere som mente at musikken ble glattere og hadde mindre uforutsigbar skarphet.

Stewart selv har påstått at han aldri har egentlig brydd seg særlig om Time Passages. I et intervju med bladet Acoustic Storm har han sagt følgende: [3]

La meg fortelle noe morsomt. Jeg har egentlig aldri virkelig brydd meg om den sangen. Jeg vet at den var stor hit og alt det der. Det var bare en av de tingene hvor plateselskapet ber meg om skrive noe som hørtes ut som «Year of the Cat» og vi endte opp med det der. Men jeg forsto aldri hvor forferdelig dårlige sanger det var før jeg en dag sto i en heis og hørte på noe jeg trodde var musak. Etter omtrent 30 sekunder begynte jeg å gjenkjenne noe av det og sa til meg selv, «det høres forferdelig ut». Deretter, skrekk og gru, jeg hørte min egen stemme og oppdaget det var min musikk. Jeg tenkte, «min gud, hva jeg gjort, dette er forferdelig!» Forhåpentlig har det jeg har gjort i de siste 25 årene vært forsonende, men «Time Passages» har egentlig aldri gledet meg.

Den overveldende suksess av sangene på Year Of The Cat og Time Passages som begge får fortsatt betydelig tid på kommersiell radio har nok overskygget dybden og rekkevidden av Al Stewarts sanger. Stewart har klart å ta den gamle folkesangtradisjonen i Storbritannia ved å synge om virkelige hendelser og lage samtidssanger i den stilen.

Al Stewarts arbeid inkluderer sanger som:

Hele albumet Between The Wars dekker betydelige historiske og kulturelle hendelser fra 1918 til 1939, slikt som Versaillestraktaten, forbudet av alkohol i USA, den spanske borgerkrigen, og den store depresjonen.

Ved noen anledning har Al Stewart satt musikk til lyrikk, noe som var tilfellet med My Enemies Have Sweet Voices av lyrikeren Pete Morgan på albumet Zero She Flies i 1970. I løpet av hans konsertturne i Storbritannia inviterte Al Stewart lyrikeren til å lese sin lyrikk på scenen mens han selv spilte sangen på City Varieties Theatre i Leeds den 7. november 1999.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

Livealbum

Singler (utvalg) Topp 100 på Billboard Hot 100

  • «Year of the Cat» / «Broadway Hotel» 1976 (#8)
  • «On the Border» / «Flying Sorcery» 1977 (#42)
  • «Time Passages» / «Almost Lucy» 1977 (#7)
  • «Song on the Radio» / «A Man For All Seasons» 1979 (#29)
  • «Midnight Rocks» / «Constantinople» 1980 (#24)

Samlingsalbum

  • The Early Years 1977
  • The Best of Al Stewart – Songs From the Radio 1985
  • Chronicles... The Best of Al Stewart 1991
  • To Whom it May Concern 1966–1970 1993
  • Premium Gold Collection 1996
  • Seemed Like a Good Idea at the Time 1996
  • On the Border 1998
  • Singer Songwriter 2001
  • The Very Best Al Stewart Album Ever 2002
  • The Essential Al Stewart 2003
  • Introducing... Al Stewart – Running Man 2003
  • Greatest Hits 2004
  • Just Yesterday 2005
  • A Piece of Yesterday – The Anthology 2006
  • The Definitive Pop Collection 2006
  • An Introduction To : Al Stewart 2017

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID al-stewart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Eye of The Acoustic Storm Arkivert 6. oktober 2006 hos Wayback Machine. - intervju, engelsk

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Al_Stewart&oldid=23714824»