Aita
| Aita | |||
|---|---|---|---|
 Aita (høyre) sammen med Persipnei (i midten), fresko i gravmonument, Tarquinia | |||
| Trossystem | Etruskisk mytologi | ||
| Religionssenter | Italia | ||
| Make | Persipnei | ||
| Aspekt | Underverden, de døde | ||
| Symboler | Ulveskinnslue | ||
| I andre mytologier | Hades (gresk mytologi) Pluto eller Dis (romersk mytologi) | ||
Aita var i henhold til etruskisk mytologi en demonisk gud i underverden. Han tilsvarte den greske Hades og i romersk mytologi tilsvarer han Pluto. Hans hustru het Persipnei (tilsvarende greske Persefone).
Bilder
[rediger | rediger kilde]Aita er avbildet kun i noe få tilfeller i etruskisk gravfreskoer,[1] slik som i et berømt veggmaleri i Orcusgraven i Tarquinia og Golinigraven[2] i Orvieto i Italia.[3] I førstnevnte er han avbildet som en skjegget mann med ulveskinnslue. Hans hustru Persipnei bærer slangekrone. Mellom hodene deres er navnene skrevet baklengs.
Ulveskinnslue
[rediger | rediger kilde]Hades er aldri blitt beskrevet eller avbildet i ulveskinnslue, men han hadde tilsvarende hjelm, og det som siden har blitt et ordtak, «Aidos kune» eller «Hades' hjelm», skapt for ham av kyklopene i løpet av Olympens krig mot titanene. Hjelmen gjorde at den som bar den usynlig («aidou», derav navnet Aides eller Hades, det vil si «Den usynlige» eller «Den usette»). Selv ikke gudene kunne se den som bar den. Athene hadde båret den, sier Homer, i løpet av Trojakrigen for å gjøre seg usynlig, selv for Ares.[4] Og, forteller Hesiod, Hermes lånte den og ga den til Persevs for å gjøre ham usynlig i hans kamp mot de forferdelige gorgonene.[5]
Det greske ordet for «hjelm» (kune) betyr «hundehår», «hundeskjul», eller «hundskinn»/«hundepels». Hades' hjelm var derfor en lue av hundepels, og dette overførte etruskerne til ulveskinnsluen eller hjelmen til Aita. Den franske etruskerforskeren Jean-Rene Jannot har hevdet i hans bok La peinture etrusque at Aita i Orcusgraven er «dekket av skinnet» til en hybrid, en «ulvehund», men andre forskere karakteriserer det som ganske enkelt ulvskinn.[1]
Haruspex
[rediger | rediger kilde]På en askeurne fra den samme perioden viser et veggmaleri i et gravkammer en menneskelig Aita, skjegget og kledd i en kappe av skinn, og som fører den mannen som er kremert til underverden, og dennes ånd er sett på utsiden hvor han går gjennom porten til verden hinsides. Han bærer den spisse metallkronen til en haruspex, en trollmann og synsk som kunne fortelle om framtiden ved å lese mønstre i dyrs innvoller eller tordenskrall eller lynene. Nå tar han det siste farvel til sin unge hustru og deres spedbarn.[6]
Over dem er to kvinnelige demoner med blottet bryst som holder sine fakler, eller vanthguddommer med slanger i håret som Persipnei i gravmaleriet. Ved siden av døren er det kvinne i kort kjortel som kan være Culsu eller kanskje selveste Vanth som vokter døren. En av kvinnedemonene over peker med fakkelen mot moren og barnet.
Aita, de dødes herre, skritter mot den døde mannen for å ta ham inn i underverden. Som i den første graven nevnt over bærer han skjegg og skinnlue. På høyre side venter dødsdemonen Charun i dyreham, med sin hammer og en åre for gi den døde mannen coup de grâce eller nådestøtet. Over ham er det enda en demon med hundehode.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Jannot, Jean-René (1985): La peinture etrusque, Massimo Pillottino, Skira, Genève
- ^ «Tombe Golini» Arkivert 18. desember 2013 hos Wayback Machine.. Comune Orvieto
- ^ De Grummond, Nancy Thomson (2006): Etruscan Myth, Sacred History, and Legend. Philadelphia, PA: University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology. s. 229-231.
- ^ Iliaden, Bok 5, linjene 544-545
- ^ Akilles’ skjold, 126
- ^ Haynes, Sybille (2000): Etruscan Civilization, Los Angeles: The J.Paul Getty Museum, side 342; bildet er vist her Arkivert 14. juni 2011 hos Wayback Machine.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- De Grummond, Nancy Thomson (2006): Etruscan Myth, Sacred History, and Legend, Philadelphia
- Haynes, Sybille (2000): Etruscan Civilization, Los Angeles