Agdergata (Oslo)
| Agdergata | |||
|---|---|---|---|
 Skarpretterboligen i Agdergata 1 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Agdergata (1–1) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Gamlebyen | ||
| Bydel | Gamle Oslo | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1896 | ||
| Navnebakgrunn | Agder | ||
| Tilstøtende | Vikengata | ||
|
| |||
 Agdergata 59°54′27″N 10°46′39″Ø | |||
Agdergata er en gate i Gamlebyen i bydel Gamle Oslo. Den går som gangvei østover fra Vikengata, men det finnes ikke noe gateskilt på stedet. På tidligere kart går den mellom Vikengata og Justiskroken på baksiden av Schweigaards gate 90–94[1].
Gaten fikk navn etter Agder-fylkene (Aust- og Vest-Agder) i 1896.
Skarpretterboligen
[rediger | rediger kilde]Agdergata 1 er eneste gateadresse i bruk. Dette er et fredet hus som antas å være fra midten av 1700-tallet, og som går under betegnelsen Skarpretterboligen. Til tross for navnet foreligger det ikke informasjon om at det faktisk skal ha bodd en skarpretter i dette huset[2]. Det finnes flere artikler om byens skarpretter som oppgir hvor de ulike har bodd, men ingen av adressene er nær stedet som i dag heter Agdergata 1.
- Skarpretter Nicolai Flyg (død i 1701) eide og bodde i Kongens gate 5.
- Skarpretter Franz Gottscalk Lædel bodde i Akersgata 23, nevnt i avisene i 1767 fram til sin død i 1799.
- Theodor Larsen, den siste, bodde i Rødfyllgt. 26.
- Det bodde også skarprettere i Fjerdingen, i Pipervika og i Akersgata.
Det er uvisst hvorfor huset har fått navnet Skarpretterboligen, men det er naturlig å anta en sammenheng med retterstedet på Galgeberg, f.eks. finnes det kilder som sier at huset var en offentlig bygning i forbindelse med retterstedet[3].
Pr. oktober 2019 eies eiendommen av Oslo kommune som leier den ut til Omsorgsbygg Oslo KF. Huset ble restaurert i 2002–03.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kart over Kristiania år 1900». Besøkt 13. april 2023.
- ^ Moberg, Harald. «Skarpretterens historie: Dømt til øks eller galge». St. Hallvard (1/1986).
- ^ Engh, Pål Henry, Gunnarsjaa, Arne (1984). Oslo : en arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. s. 97. ISBN 82-00-05961-8.
- ^ Norsk bygningsvern Arkivert 25. oktober 2014 hos Wayback Machine., s. 21.