Adolph Fischer
| Adolph Fischer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juni 1844[1][2][3] Kopervik | ||
| Død | 22. nov. 1925[1][2][3] (81 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Barn | Gerhard Fischer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Adolph Fischer eller Johan Adolph Fischer (1844–1925) var en norsk arkitekt, lærer for arkitektstudenter og sakkyndig i restaureringsspørsmål. Adolph Fischer regnes som en av de ledende arkitektene i Bergen på slutten av 1800-tallet. Adolph Fischer var far til arkitekt Gerhard Fischer (1890–1977).
Utdannelse og praksis i Tyskland
[rediger | rediger kilde]Fischer fikk sin arkitektutdannelse i Göteborg og senere hos professor Conrad Wilhelm Hase (1818–1902) i Hannover. Fischer arbeidet også en tid som Hases assistent. I Tyskland fulgte Fischer opp restaureringsarbeidene ved en rekke middelalderbygninger. Mellom 1866 og 1869 fulgte han istandsettingen av stiftskirken i Bassum, Niedersachsen. I årene 1870–73 var Fischer assistent hos arkitekt Gotthilf Ludwig Möckel (1838–1915) i Zwickau i Sachsen, og 1873–76 var han ansatt ved Stadtbaubureau i Lübeck. Her ledet Fischer restaureringen av rådhuset, Lübecker Rathaus. Årene 1876–1884 arbeidet han som arkitekt forskjellige steder i Tyskland og var lærer ved den kjente Baugewerbeschule i Holzminden i Westfalen.
Arkitektkontor i Bergen
[rediger | rediger kilde]I 1885 etablerte Fischer arkitektkontor i Bergen. I perioden 1886–1895 arbeidet Fischer som utførende arkitekt for restaureringen av Håkonshallen. Restaureringen ble ledet av arkitekt Christian Christie. Fischer hadde en rekke offentlige verv, bl.a. som medlem av den første tilsynskomitéen for restaurering av Nidarosdomen. I forbindelse med konkurransen om restaureringen av vestfronten var Fischer spesielt opptatt av å få gjennomført arkitekt Olaf Nordhagens siste utkast til frontfasaden.
Foruten en del villaer fikk Fischer tegnet en rekke offentlige bygg og kombinerte bolig- og forretningsgårder i Bergen. Fischers arkitektur er preget av historismen med særlig bruk av gotiske elementer.
I 1890 ble han ansatt som lærer i bygningstegning ved Bergens tekniske skole. Fisher fungerte som overlærer ved skolen i tiden 1901–1910.
Bygninger (utvalgte)
[rediger | rediger kilde]- Forretningsgård for Apoteket Ørnen, Nygårdsgaten 2, Bergen, 1885
- Bergens Telefonkompagni, Torvalmenningen 15, Bergen, 1885 (brent 1916)
- Nygårdsparkens smijernsgjerder og -porter, Bergen, 1885
- Dragefjellets skole (nå Det juridiske fakultet, UiB), Sydnesgaten 20, Bergen, 1887–91
- Hambros skole, Muségaten 7, Bergen, 1889 (brent 1916)
- Tuberkulosesanatorium, Os i Hordaland (1895)
- Utvidelse av Bergens Kreditbank, Vågsalmenning 14–16, Bergen, 1897
- Forretningsgård for Gerdt Meyers Vaksdal mølle, Vågsalmenning 3, Bergen, 1898–1901
- Møllebygninger, siloer m.m. for Vaksdal mølle, Vaksdal
- Lyster sanatorium for tuberkuløse, Harastølen, Luster, 1901–03
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Adolph_Fischer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Adolph Fischer, Norsk biografisk leksikon ID Adolph_Fischer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID bc9e7e52-3dd9-48aa-af42-d6a2e2439ac6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]