Absalon-klassen
| Absalon-klassen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Skipstype | fregatt | ||
| Oppkalt etter | L16 Absalon | ||
| Bygget | ved Odense Staalskibsværft | ||
| Byggeperiode | 2003–05 | ||
| Skip bygget | 2 | ||
| Skip i tjeneste | 2 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 6 300 tonn | ||
| Lengde | 137 m | ||
| Bredde | 19,5 m | ||
| Fly | 2 × MH-60R Seahawk eller EH-101 Merlin | ||
Absalon-klassen består av to fregatter i Søværnets tjeneste. De to skipene i klassen er navngitt etter erkebiskop Absalon (1128-1201) og hans bror høvding Esbern Snare (1127-1204).
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Avslutningen av den kalde krigen og et nytt trusselbilde gjorde det i løpet av 1990-årene klart at Søværnets daværende korvetter, torpedobåter og mineleggere ikke var i stand til å løse Søværnets nye oppgaver. Med forsvarsforliket i 2000 ble det funnet en endelig løsning på utskiftningen av de gamle skip, som skulle vise seg i to nye skipstyper; fleksible støtteskip (Absalon-klassen) og fregatter (Iver Huitfeldt-klassen). I 2020 ble betegnelsen støtteskip endret til fregatt, da skipenes oppgaver og mange våpenplattformer i høyere grad skal benyttes til ubåtjakt og offensive operasjoner.
Skipene inngår sammen med de tre fregattene av Iver Huitfeldt-klassen i Søværnets 2. Eskadre. Absalon-klassen kan utsendes og anvendes i usikre og farlige regioner overalt på jorden. Det er i designet av skipene lagt stor vekt på at skipene skal kunne anvendes til et vell av ulike oppgaver.
Design
[rediger | rediger kilde]
Absalon-klassen er en unik design som kombinerer et vogndekk i ⅔ av skipets lengde med våpenutrustning som en moderne fregatt og fasiliteter til å medbringe staben for en flåtestyrke, derav betegnelsen fleksible støtteskip.
Skipene er designet med 16 vanntette seksjoner og tre lufttette citadeller til beskyttelse mot kjemiske kampstoffer. De er utrustet med et overvåkningssystem som konstant overvåker status på skipenes systemer. Overvåkningssystemet består av over 50 TV-kameraer, automatiske brannbekjempelsessystemer, sensorer, alarmer samt et avansert datamaskinsystem som sørger for skipenes stabilitet i sjøen. Designet anvender stealthteknologi, hvilket gir forminsket radarmessige, akustiske, visuelle og infrarøde signaturer. Det er også sikret mot sjokkbølger, og vitale deler av skipet er pansret. Bemannede områder av skipet er dessuten sikret mot CBRN-trusler. Skipene har en besetning på om lag 113 mann. Derutover er det køyeplass til ytterligere 52 mann, eksempelvis en stab som kan bruke skipet som kommandoplattform for en flåtestyrke.
Skipene er utrustet med en rampe akter, som gir adgang til det såkalte flexdekket. Flexdekket minner om vogndekket på en ferge og består av 250 meter parkeringsbaner tilsvarende 900 m² lagerplass. Dekket er ca. 90 meter langt og er forsterket så det kan frakte kjøretøyer med en vekt på opptil 62 tonn (eksempelvis en Leopard 2 stridsvogn). Istedenfor å anvende flexdekket til transportoppgaver, kan det ved hjelp av et containersystem konfigureres til en rekke oppgaver, som: Beboelse for opptil 135 personer, stabsfasiliteter eller feltlasarett med kapasitet til å behandle 40 akuttpasienter om dagen eller opptil 10 store operasjoner. Dekket kan også utrustes med mineskinner og skipene kan dermed fungere som mineleggere. Flexdekket anvendes dessuten til oppbevaring av skipenes to LCP-fartøyer, som settes og berges gjennom en port i skipets akterspeil. Alternativt til LCP-fartøy kan skipene medbringe andre innsatsfartøyer, som Frømandskorpsets RHIB-er, som ble anvendt under operasjon Ocean Shield.
Skipene har et stort helikopterdekk og en stor helikopterhangar, som har plass til to AW101 Merlin helikoptre, som primært anvendes til transportoppgaver. Alternativt til Merlin kan skipene medbringe opptil to MH-60R Seahawk helikoptre, som med avanserte sensorer kan anvendes til oppklaringoppgaver eller til bekjempelse av undervannbåter. Selve helikopterdekket er forsterket slik at helikoptre på opptil 20 tonn (for eksempel CH-47 Chinook) kan lande.
Skipene bærer to mindre gummibåter, én på hvert sidedekk, som primært anvendes til transportoppgaver eller kystnære operasjoner.
Våpen
[rediger | rediger kilde]
Absalon-klassen er utstyrt med fem StanFlex posisjoner midtskips, typisk konfigurert med tre Mk. 56 (VLS) moduler og to Boeing RGM-84 Harpoon-moduler. I den konfigurasjonen kan Absalon-klassen utrustes med 36 (3×12) stykk RIM-162 Evolved Sea Sparrow luftvernmissil og 16 (2×8) Boeing RGM-84 Harpoon sjømålsmissiler.
Til bekjempelse av ubåter er skipene utrustet med MU90 lettvektstorpedoer. Et sett av to 323 mm torpedorør er plassert bak torpedoluker over vannlinjen midtskips i begge sider av skipene.
Primært artilleri er en 127 mm United Defense Mark 45 lettvektskanon, som kan anvendes til luftmål, sjømål og kystbombardement. Kanonen er plassert på fordekket.
Nærforsvarsvåpensystemet (CIWS) utgjøres av to 35 mm Oerlikon Millennium kanoner. Det primære formål med disse kanonene er å skyte ned innkommende missiler, men kanonene kan også anvendes mot overflatemål og andre luftmål. Kanonene er plassert på fordekket og på hangartoppen, hvilket gir 360 graders dekning.
Skipene er utrustet med manuelt betjente tunge og lette maskingevær, som kan monteres i forberedte posisjoner langs skipssidene. Disse våpnene anvendes primært i forbindelse med asymmetriske trusler som pirater eller terrorister.
Sensorer
[rediger | rediger kilde]Absalon-klassen er utrustet med en avansert sensorpakke som anvendes til å danne et bilde av posisjonen av andre enheter i området omkring skipet både i luften, på havoverflaten og unner vannet.
Den primære luftradaren er en Thales SMART-S Mk. 2. Den kan oppdage og posisjonere luftenheter som fly og missiler ut til en avstand av 250 km, dog begrenset av radarhorisonten.
Den primære overflateradaren er en Terma Scanter 2001, som anvendes til å oppdage og posisjonere andre skip i området omkring skipet ut til radarhorisonten. Til navigasjon og antikollisjon anvendes tre Furuno navigasjonsradarer.
Skipenes primære ESM-sensor er en EDO Ess-3701, som anvendes til å observere stråling fra andre enheters radarsystemer. Denne sensoren spiller en sentral rolle i oppdagelsen og identifikasjonen av innkommende missiler. Sensoren er også viktig i forbindelse med identifikasjon av enheter utenfor visuell rekkevidde, da den kan se forskjell på radarsystemer, som alle har en unik stråling.
Skipenes sonarsystem er en skrogmontert Atlas ASO 94 sonar, som anvendes til å oppdage og identifisere ubåter. Skipene er forberedt til å bære et Towed Array Sonar System, som har en større rekkevidde enn en skrogmontert sonar.
Ildledelse til skipets kanoner og luftvern leveres av tre Saab CEROS 200 ildledelsesradarer, to er plassert i formasten og en akter. Skipene er forberedt til å bære en fjerde ildledelsesradar akter.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Absalon-class (Denmark) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Forsvarets Materieltjeneste: Presentasjon av Absalon-klassen Arkivert 24. juni 2017 hos Wayback Machine.
- navalhistory.dk
- Naval technology: Absalon-klassen (engelsk)
