-ine
Suffikset -ine er en navnedel som kan danne kvinnenavn av manns- eller stedsnavn. Det kan også brukes til å danne kjælenavn av kvinnenavn. Endingen var svært utbredt på 1800-tallet, og mange mannsnavn som var mye brukt da finner vi igjen som kvinnenavn med ine-form.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]
Stavingen kom opprinnelig fra gresk. Vi finner den for eksempel i Hermine, fra gudenavnet Hermes. Formen ble mye brukt i Frankrike og Tyskland, og spredde seg derfra til Danmark og videre til Norge. Siden har mange former nesten dødd ut, mens noen få ine-namn, som Kristine og Caroline, har blitt svært populære.
Bruken er nå gått kraftig ned i Norge, men er fortsatt populær i de tidligere nevnte landene. Ine, som opprinnelig var en forkortelse for slike navn, er derimot blitt et populært fornavn i Norge.
Den latinske formen av stavingen er -ina, som er mye brukt i Italia og Storbritannia.
Kristine og Karoline er to av de mest brukte navnene med endelsen i Norge. De var populære på siste halvdel av 1800-tallet og igjen fra 1980- og 1990-tallet.
 |
| Historisk utvikling av populariteten til navnene Kristine og Karoline i Norge.[1][2] |
Ine-navn i Norge
[rediger | rediger kilde]Navnene listet nedenfor er de mest utbredte navnene med endelsen i Norge.[1]
- Kristine
- Karoline
- Martine
- Cathrine
- Christine
- Caroline
- Katrine
- Eline
- Kathrine
- Celine
- Madeleine
- Andrine
- Josefine
- Oline
- Anine
- Karine
- Regine
- Tomine
- Hermine
- Pauline
- Catherine
- Nicoline
- Catrine
- Nikoline
- Emine
- Bertine
- Josephine
- Sabine
- Serine
- Marthine
- Carine
- Jacqueline
- Nadine
- Gine
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Navnestatistikk». Statistisk sentralbyrå. Statistikk for navn i Norge