Åmot (Modum)
| Åmot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Modum | ||
| Postnummer | 3340 Åmot | ||
 Åmot 59°53′35″N 9°55′35″Ø | |||
Åmot er et sted i Modum kommune i Buskerud. Stedet ligger ved riksvei 35, fylkesvei 287 og ved Randsfjordbanen/Bergensbanen, men ingen tog stopper lenger ved Åmot stasjon. Åmot har en lang historie som industristed, men er nå hovedsakelig et handels- og skolesenter. Stedet har vokst sammen med Geithus, og de utgjør tettstedet Åmot/Geithus.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Navnet Åmot er brukt om et sted der elver møtes. I dette tilfellet er det Simoa som renner ut i Drammenselva ved Åmotsund. De fire fossene (Embretsfoss, Døvikfoss, Kongsfoss og Haugfoss) i umiddelbar nærhet har bidratt sterkt til Åmots industrihistorie. Den første flomsag ble trolig opprettet av Hamar-biskopen allerede i 1520-årene. Buskerud hovedgård tilhørte kongen etter reformasjonen og gården hadde svære privilegier. Med førsterett på tømmerkjøp kontrollerte fogdene på Buskerud sagbruk ved både Haugfoss og Kongsfoss. Ved Haugfoss var det en periode rundt 1650 syv flomsager, seks på søndre side og en på nordre. Ved Kongsfoss ved Kongssagene var det fire sager; to på søndre og to på nordre side av fossen.
En viktig hendelse i Åmots industrihistorie var funnet av kobolt i 1772. Dette førte til at Kongelige Modumske Blaafarveværk ble stiftet fire år senere. Selve fargeverket ble lagt til sletta nedenfor Haugfossen. Verkets storhetstid var før 1849, og verket var i sin tid Norges største arbeidsplass. Blaafarveværket avsluttet driften i 1898. I dag er Blaafarveværket et museum som er en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. Stiftelsen Modums Blaafarveværk driver museet som i 2018 feiret at det var 50 år siden man stoppet industriutbygging på området der Blaafarveværket ligger, og startet arbeidet med å bevare området, bygningene og industrihistorien på stedet.
Av andre viktige hendelser i Åmots historie var byggingen av Åmodt bro i 1852 og etableringen av Randsfjordbanen med Åmot stasjon i 1866. Brua forenklet transporten over Drammenselva og jernbanen gjorde på mange måter avstanden til utskipningshavna i Drammen kortere.
Ved Kongsfossen ved Kongssagene ble det i 1870 bygget et tresliperi, Kongssagene Brug. Et annet tresliperi, Embretsfoss Fabrikker, ble startet ved Embretsfoss i 1874. Haugfossen fikk sitt tresliperi, Haugfoss Træsliberi, i 1894, fire år før virksomheten ved Blaafarveværket ble avsluttet for godt. Haugfoss Træsliberi ble nedlagt etter brann i 1926, Kongssagene Brug innstilte driften i 1938. Embretsfoss Fabrikker utvidet sin produksjon til å gjelde cellulose og papir og var fram til nedleggelsen i 1971 Åmots viktigste arbeidsplass.
Ved alle Åmots fire fosser er det anlagt ett eller flere kraftverk. Til å begynne med ble all kraften brukt av bedrftene rundt fossene, men med etableringen av Modum Elverk i 1913 ble elektrisiteten også distribuert til private husstander.
I den første tida etter 2. verdenskrig var det mangel på de fleste varer og flere industribedrifter ble igangsatt. Blant bedriftene kan nevnes metallstøperi, trevarefabrikk, glassindustri, lampefabrikk og svampefabrikk og de fleste hadde sin gullalder på 1960-tallet. Flere av disse har nå flyttet eller innstilt sin virksomhet og noen av de gamle fabrikklokalene er blitt revet for å gi plass for annen virkshomhet, mens andre er blitt til kunstsenter, museum eller skole.
Skoler
[rediger | rediger kilde]Barneskoler
[rediger | rediger kilde]Åmot har to barneskoler, en på hver side av Drammenselva. På vestsida av elva ligger Buskerud skole, på østsida er Enger skole. Skolene har et felles skolekorps; Åmot jente og guttekorps. Korpset ble startet i 1959 som Åmot Guttemusikk.
Ungdomsskole
[rediger | rediger kilde]Søndre Modum ungdomsskole er en skole med klassetrinn fra 8. til 10. klasse. I skoleåret 2008-2009 hadde skolen 183 elever, 23 lærere og 5 andre ansatte. Kommunen han også en ungdomsskole i Vikersund, Nordre Modum ungdomsskole.
Videregående skoler
[rediger | rediger kilde]De videregående skolene er eid av fylket og omfatter Rosthaug videregående skole som har 36 klasser og 720 elevplasser. Tidligere Buskerud landbruksskole ble fra og med skoleåret 2003/2004 slått sammen med Rosthaug videregående skole. Rosthaug videregående skole har linjer for bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og sosialfag, idrettsfag, medier og kommunikasjon, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel, studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon. I tillegg har Arbeidsinstituttet Buskerud, Avdeling Midtfylket, tilhold på Åmot. Arbeidsinstituttet er et opplæringstilbud for ungdom i videregående skoles alder.
Idrett
[rediger | rediger kilde]Åmot Idrettsforening driver med allidrett, håndball, boksing, turmarsjer og fotball. Klubben hadde et fotballag som spilte i 2. divisjon i sesongene 2006 og 2007. Modum Fotballklubb ble stiftet 30. mai 2007 som et samarbeide mellom fotballkubbene i Modum og plassen ble gitt til den nystartede klubben i håp om at laget med dette ville få flere sponsorer. Åmot Idrettsforenings noe redusrte lag fortsatte sesongen 2008 i 4. divisjon. Modum FK er nå tilbake i 3. divisjon hvor også Åmot IFs lag nå spiller.
Modum FK har på grunn av trenings- og baneforholdt flyttet vekk fra Åmot stadion og har nå sine hjemmekamper på Rolighetsmoen i Geithus.
Haugfoss Idrettsforening driver i all hovedsak med fotball for de yngre årsklasser.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Roar Tank (1952). Modums Historie, del I. Modum: Modum Sparebank.
- Eli Moen (1993). Modum - Ei bygd, tre elver. Modum: Modum kommune.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Åmot i Modum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kultur i Modum på kart[død lenke] fra Kulturnett.no
- Buskerud skole Arkivert 6. juli 2009 hos Wayback Machine.
- Enger skole Arkivert 5. juli 2009 hos Wayback Machine.
- Søndre Modum ungdomsskole
- Rosthaug videregående skole
- Arbeidsinstituttet Buskerud - Avd Midtfylket
- Åmot Idrettsforening
- Haugfoss Idrettsforening
- Modum Fotballklubb Arkivert 9. juni 2009 hos Wayback Machine.
