«Der Engel»
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| «Der Engel» | |||
|---|---|---|---|
 Skipet med akterskipet først er «Der Engel». Maleri av Hans Bohrdt. | |||
| Karriere | |||
| Land | Lübeck | ||
| Skipstype | Storskip av type karavell, karakk eller gallion | ||
| Bygget | ved | ||
| Skjebne | Ødelagt av eksplosjon i mai 1565 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 320 lest[1] | ||
| Mannskap | 1564: 200 sjømann 80 soldater 1565: Uklart. | ||
«Der Engel», tysk for «engelen», var et storskip som hadde fungert som flaggskipet for lübeckeren Friedrich Knebel som var utnevnt av byrådet i den nordtyske fristaden Lübeck som admiral for deres krigsflåte i 1563. Knebel skulle lede den lybske krigsflåten som en del av den allierte fellesflåten under den nordiske syvårskrigen (1563–1570) sammen med danskene mot Sverige.
«Der Engel»
[rediger | rediger kilde]Det nye flaggskipet for admiral Knebel deltok først i sjøkrigen fra mai 1564. I det forrige året hadde Knebel utkjempet de første sjøkampene mot svenskene under slaget ved Gotska Sandön i spissen for en flotilje på syv skip.
Ombord på «Der Engel» sluttet Knebel i spissen for ti skip seg til den dansk-norske krigsflåten på 26 skip i Øresund utenfor København. Det tyske admiralskipet er beskrevet for ettertiden som «et lite skip», som hadde en besetning på to hundre sjømenn, men det danske flaggskipet i året 1564, «Fortuna», hadde en besetning i året 1562 på over 150 sjømenn, og som forøkes i krigstid til en besetning på 516 mann i juli 1563. Flesteparten var soldater.
«Der Engel» også hadde fått nytt utrustning, og betraktes som et ekte krigsskip som kunne ta opp kamp med de sterkeste krigsskipene.
Året 1564
[rediger | rediger kilde]Det hendte under det første slaget ved Öland 30. til 31. mai 1564 der Knebel sloss ombord på «Der Engel» mot den større motstanderen, «Makalös», som hadde en bestykning på 173 skyts og en besetning på 800 mann som det sterkeste krigsskipet på Østersjøen. Sammen med flere andre skip gikk «Der Engel» til angrep på giganten og klarte å holde seg fast for at soldatene kunne strømme om bord på den svenske flåtens stoltheten under meget blodige sammenstøter.
I slutten overgav den svenske befalhaveren på «Makalös», Jakob Bagge, seg til den lübeckske admiral Friedrich Knebel som like etterpå beordret sine mennene om å bryte løs skipet fra det brennende «Makalös».
Eksplosjonene som ødela og sendte den svenske giganten til havets bunn, forårsaket store skader på «Der Engel» som fikk brann i sin rigging som umiddelbart ble slukket av besetningen. Mange av soldatene ombord på flaggskipet og «Fuchsen» omkommet på det svenske storskipet de hadde forsøkt å plyndre. Sammen med over 600 svenskene var opptil 300 til 400 lybske leieknekter drept av eksplosjonene på «Makalös».
Danskene forlangte å få den viktige krigsfangen, Jakob Bagge, ombord på «Der Engel» i deres varetekt. Men Knebel overlistet disse ved å føre krigsfangene på land i Bornholm som var under lybsk kontroll fram til en diplomatisk løsning kom på bordet. I løpet av sommeren ble skadene reparerte på «Der Engel», men dysenteri rammet besetningene i den allierte flåten. Først om høsten dro Knebel hjemover med skipene.
Eksplosjonen i 1565
[rediger | rediger kilde]Om våren ble en flåte på tolv skip utrustet i Lübeck og senere sendt med Knebel som flåtesjef til København fra deres base i Travemünde den 17. mai 1565. Men danskene hadde ikke utrustet deres flåte som avtalt, og kunne ikke møte dem i Øresund utenfor Falsterbo. Knebel dro inn til København for samråd med danskene. Mens forhandlingene pågikk, lå den lybske flåten utenfor Falsterbo i dagene etter 17. mai.
Mindre krutteksplosjoner var ikke uvanlig ombord på krigsskipene i 1500-tallet ettersom behandlingen av krutt var dels gjort med meget farefulle metoder, blant annet oppvarming av kruttet. På flaggskipet «Der Engel» fikk det katastrofale konsekvenser da en brann brøt løs med etterfølgende eksplosjoner. Mesteparten av besetningen omkommet, bare 140 mennesker overlevde eksplosjonsulykken, deriblant Knebel. Tapet av flaggskipet med et stort antall omkomne var ikke så merkbart for flåten i motsetningen til tapet av kassen med lønningene for den lybske flåtens mannskap.
Knebel måtte flytte sitt flagg til et annet skip og dro til sjøs den 1. juni sammen med dansken Herluf Trolle som fant og angrepet svenskene under slaget ved Bukow den 4. juni 1565. Det nye flaggskipet som var under bygging i Travemünde, var blitt reddet fra det svenske angrepet på havnestedet, og skal ha blitt utrustet under stor hastighet. «Morianen» ble tatt inn i den lübeckske flåten den 9. juni ved Dragør og dermed var klar for strid i slutten på juni.
Utseendet på «Der Engel»
[rediger | rediger kilde]
Utseendet på «Der Engel» er ikke presist kjent for ettertiden. Men et oljemaleri funnet i Sct. Jakobi Kirche, Lübeck av et uidentifiserte skip som minnetavle for skipsprest Sweder Hoyer som dør av sykdommer i oktober 1565, igjenviser et ekte orlogsskip som kan være «Der Engel» med to dekk og en kubrygge samt ett akterkastell med et halvdekk og ett forkastell. Det er en av de beste avbildninger av et krigsskip fra den nordiske syvårskrigen. Dette skipet med tre master hadde bemalte skjolder farget etter flagget eller bymerket langs relingen, på skansen og på mastekurvene. Syv kanonporter på nederst dekk, elleve kanonmunninger uten kanonporter på øvre dekk, fire større og fem mindre kanoner på forkastellet og to større og fire mindre kanoner på akterkastellet kan sees på oljemaleriet.
Oljemaleriet har blitt datert til år 1565[2] og er lagt ovenpå et epitafium som hang på kirkeveggen til minne om skipspresten som hadde tjenestegjort på den lybske krigsflåten under den nordiske sjuårskrigen, som har ikke etterlatt seg mange samtidige avbildninger av krigsskip eller sjøfartøyer fra disse årene - bare ett skip var identifisert for ettertiden, storskipet «Adler von Lübeck» som gjenvises på et oljemaleri funnet i Skipperlaugshauset i Lübeck.[3]
Da det berømte maleriet av det svenske storskipet «Mars» under angrep av lybske skip var lagd av marinekunstneren Hans Bohrdt (1857-1945) for byrådet i Lübeck som deretter hengt det opp i Lübeck Rådhus, var han i uråd om utseendet på både «Mars» og «Der Engel». Men han gjenvist det lybske admiralskipet som en todekker med slett akterkastell som det uidentifiserte skipet på oljemaleriet på Sweder Hoyers minnetavle fra 1565. Fremtidige rekonstruksjoner av det lybske orlogsskipet fra 1560-tallet som er ment å vise «Der Engel», har derfor blitt produsert på basis av oljemaleriet.[4]
Funnet av det svenske storskipet «Mars» med en intakt del av skipssiden (babord) i sommeren 2011 var første gang man kunne betrakte et autentisk utseende på et krigsskip fra den nordiske sjuårskrigen. Det sagnomsuste krigsskipet som var det største på Østersjøen i 1564, var massivt oppbygd og meget stor med en angivelig totallengde på 70 meter, som er oppgitt til å ha en tonnasje på 600 til 700 läst. Etter lybske opplysninger var «Der Engel» bare halvparten så stor, 320 lest i sin tonnasje.
Funnene i 1886
[rediger | rediger kilde]Skipsvraket etter «Der Engel» ble oppdaget i året 1886, og flere kanoner samt deler av kassen med myntene ble berget. Noen av kanonene som var støpt av den kjente Matthias Benningk, er nå utstilt for publikum i Tøjhusmuseet i København.
To av disse kanonene er meget svære, 48-punds helkartover metallkanoner (metall betyr bronse, messing istedenfor jern i 1500-tallet), som er gitt numre i den store kanonsamlingen, A 73 og A 74. De var av eldre dato ettersom de var støpt for byens borgermester Johan Herze i årene mellom 1498 og 1510. A 73 er 2,69 meter lang med vekt på 1,910 kg og kaliber på 183mm/18,3 cm. A 74 er 2,63 meter lang med vekt på 1,690 kg og kaliber på 195mm/19,5 cm.[5][6] Disse to helkartovekanonene var trolig på Lübecks bestykningslisten fra 1526 hvor en fortegnelse vist 1,203 kanonskyts av alle typer fra de største til de minste; bare fire var hele Kartowen.[7]
-
Kanon fra «Der Engel» i Tøjhusmuseet, nr. A 79 -
Bilde av støpte innskrifter etter Matthias Benningk, 1564 -
5 punds bronsekanon
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Herbert Kloth. “Schiffsregister der Lübischen flotte 1563-1570”, Zeitschrift des Vereins für Lübeckischen Geschichte und Altertumskunde, 1923.
- ^ Mortensen, s. 84
- ^ Mortensen, s. 86
- ^ Seekriege und Seegefechte der Hanse
- ^ Dansk Artilleri indtil 1600, s. 58
- ^ Bilde av de to kanonene
- ^ Dansk Artilleri indtil 1600, s. 57-58
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svenska Flottans Historia Bind 1, Malmö 1942
- Alexej Smirnov, Det första stora kriget, 2009 ISBN 978-91-7329-020-3
- Michael H. Mortensen; Dansk Artilleri indtil 1600 Tøjhusmuseet 1999 ISBN 87-89022-38-6
- Ole Mortenssøn, Renæssancens fartøjer 1995 ISBN 87-88509-14-1