Hopp til innhold

Fallout

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fallout
Utvikler(e)Interplay Entertainment
Black Isle Studios
Micro Forté
Bethesda Game Studios
Obsidian Entertainment
SkaperTim Cain
PlattformDOS, Microsoft Windows, macOS, PlayStation 2, PlayStation 3, PlayStation 4, Xbox, Xbox 360, Xbox One, Klassisk MacOS, Nintendo Switch, iOS, Android, PlayStation 5, Xbox Series X/S
SjangerPost-apokalyptisk fiksjon, post-apokalyptisk videospill
Nettstedfallout.bethsoft.com

Fallout-serien er en serie videorollespill utviklet fra 1997 til idag. De utspiller seg i et post-apokalyptisk USA med sterkt preg av 1950-tallet. Serien ble tidligere utgitt av Interplay Entertainment og 14 Degrees East, men Bethesda Softworks overtok senere markedsføring og utgivelse.[1] Mens de tidligste spillene i serien er rollespill med isometrisk perspektiv og turbaserte kamper, har de senere spillene i serien – særlig fra Fallout 3 av – tatt form av førstepersons action-rollespill.

Hovedserie

[rediger | rediger kilde]

Fallout (1997)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fallout (1997)

Fallout: A Post Nuclear Role Playing Game er et åpen verden, turbasert videorollespill, utviklet og utgitt av Interplay i 1997. Spillets handling er satt flere tiår efter at en kortvarig atomkrig i 2077 la det meste av verden i ruiner. Spillets protagonist er en av beboerne i et tilfluktshvelv som får i oppdrag å finne en nødvendig komponent for hvelvets vannrensesystem. Spillet skulle egentlig bruke Steve Jackson Games' GURPS-system, men avtalen falt gjennom, sannsynligvis da Steve Jackson så hvor voldelig spillet var.[2] Fallout er ansett som den åndelige oppfølgeren til Wasteland fra 1987. Spillet har senere fått flere oppfølgere og relaterte spill, og er det første spillet i Fallout-serien.

Fallout 2 (1998)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fallout 2

Fallout 2: A Post-Nuclear Role Playing Game er oppfølgeren til Fallout og ble utviklet av Black Isle Studios og publisert av Interplay i september 1998.

Historien begynner i 2241, 80 år efter Fallout, og 164 år efter atomkrigen som la det meste av verden i ruiner. Spillets hovedperson får i oppgave å redde sin stamme fra hungersnød ved å finne et Garden of Eden Creation Kit, kalt GECK. Hvert tilfluktshvelv fikk et et slikt kit til å befolke overflaten når den var blitt trygg.

I likhet med Fallout fokuserer Fallout 2 på konsekvensene av spillerens valg, og både problemene og løsningene i spillet er avhengig av hovedpersonens egenskaper og valg. Spillet fikk gode kritikker, men fikk samtidig kritikk for mange bugs da det kom ut.

Fallout 3 (2008)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fallout 3

Fallout 3 er et action-rollespill og ble utviklet av Obsidian Entertainment og utgitt av Bethesda Softworks i oktober 2008. Spillet benytter 3D-grafikk og er heller ikke turbasert slik de forrige i serien. Det er tilgjengelig for PlayStation 3, Xbox 360 og Microsoft Windows.

Handlingen i Fallout 3 er satt til år 2277, 36 år efter handlingen i Fallout 2 og 200 år efter atomkrigen som ødela verdenen i en alternativ efterkrigstid. Spillet plasserer spilleren i rollen som beboer i «Vault 101», et tilfluktsrom bygget for å beskytte et fåtall mennesker fra radioaktivt nedfall. Når spillerkarakterens far forsvinner under mystiske omstendigheter, må spilleren flykte fra tilfluktshvelvet og reise ut i ruinene av Washington, D.C. for å finne ham. På veien møter spilleren mange andre overlevende, og må slåss mot hordene av fiender som holder til i ødemarken. Spillet har et kampsystem typisk for action-rollespill, men inneholder også elementer fra skrekk- og førstepersonsskytespill.

Fallout 3 ble godt mottatt av kritikere, som blant annet roste spillets åpne gameplay. NPD Group anslår at spillet solgte over 610 000 eksemplarer den første uken, cirka 110 000 flere enn hva utviklerens forrige spill, The Elder Scrolls IV: Oblivion, solgte i sin første uke.

Fallout: New Vegas (2010)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fallout: New Vegas

Fallout: New Vegas ble utviklet av Obsidian Entertainment og utgitt av Bethesda Softworks i oktober 2010. New Vegas har en rekke likheter med forgjengeren. Blant annet er spillmotoren den samme, og kampsystemet, grensesnittet og grafikken er tilnærmet identisk. Spillets handling foregår likevel et annet sted og spillet har andre rollekarakterer enn forgjengeren.

Fallout: New Vegas er tilgjengelig for Microsoft Windows og Xbox 360 og PlayStation 3.

Fallout 4 (2015)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fallout 4

Fallout 4 ble utviklet av Bethesda Game Studios og utgitt av Bethesda Softworks i november 2015. I likhet med forgjengerne utspiller handlingen i Fallout 4 seg i et post-apokalyptisk USA, denne gangen i Boston-området, over 200 år erter en omfattende kjernefysisk krig i året 2077. Spillet deler også forgjengernes retro-futuristiske 1950-talls estetikk.

Fallout 4 er et såkalt sandkassespill, med en stor åpen verden som spillets protagonist fritt kan bevege seg rundt i. Som i Fallout 3 og Fallout: New Vegas veksler spillet mellom første- og tredjepersons synsvinkel, og ligger også i den øvrige spillmekanikken tett opp mot disse to forgjengerne. Enkelte nye elementer er likevel blitt introdusert i Fallout 4, deriblant muligheten til å konstruere bygninger. For første gang i serien har også spilleren selv fått en stemme, og et mer dynamisk dialogsystem er blitt introdusert. Dette systemet skal ifølge utviklerne inneholde 111 000 innspilte replikker.

Spillet har en 18 års aldersgrense ifølge PEGI-klassifiseringen.

Fallout 4 fikk generelt gode anmeldelser fra kritikere. Mange roste spillverdenens dybde, friheten gitt til spilleren, mengden innhold, handlingen, karakterene og lydsporet. Det har solgt meget godt.

Fallout 76

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fallout 76

Fallout 76 ble utviklet av Bethesda Game Studios og utgitt av Bethesda Softworks i november 2018.[3] Det er tilgjengelig for Xbox One, PlayStation 4 og Microsoft Windows. Spillet, som er et nettbasert action-rollespill, finner sted omtrent 180 år før de andre spillene i serien. Det var ingen umiddelbar suksess, og både lanseringen og innholdet ble møtt med tildels negative omtaler.[4]

Spin-offs

[rediger | rediger kilde]

Forhistorie

[rediger | rediger kilde]

Efter Andre verdenskrig ble USA delt i 13 stater. Estetikken og kulturen som preget 1950-tallet forble fullstendig dominerende, mens forskning på våpen, roboter og atomenergi førte til stadig nye hjelpsomme, men destruktive oppfinnelser, slik som roboter som kunne gjøre husarbeid, atomdrevne biler og bærbare datamaskiner som «Pip Boy»[5]. Roboter ble også brukt til sivile oppgaver som brannvesen og politi. Militære versjoner av de sivile robotene ble også konstruert.

I Fallouts tidlinje hadde Sovjetunionen mistet sin maktposisjon som supermakt og den kalde krigen ble utkjempet mellom USA og Kina. Sovjetunionen og USA hadde gode relasjoner, selv om Sovjetunionen var kommunistisk og USA var det motsatte. Europa skal ha vært forent i en stor nasjon kalt The European Commonwealth som inkluderer Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland. Kina var slik det er i vår tidslinje, med unntak av at Mongolia og Vietnam var okkupert. Fallout-universet er dominert av retrofuturistisk teknologi, slik som roboter og laservåpen. I USA var det flere selskap som studerte og forsket på roboter. Robco var et slikt selskap og ble det mest populære og kjøpte alle de andre selskapene før krigen i 2077. Robco er ansvarlig for å ha utviklet og markedsført Protectron, Securitron, Sentry bot og Mr. Handy- og Gutsy-robotene. Spilleren har en datamaskin kalt Pip-Boy på sin venstre arm. En Pip-boy er en personlig datamaskin utviklet av Robco, hovedsakelig for beboere i tilfluktshvelv bygd av Vault-Tec. De første modellene, slik som Pip-Boy 1.0, var enorme og tunge å bære på armen. Med tiden ble Pip-boy mindre og mindre og fikk bedre ytelse. Pip-Boy 3000, som blir brukt i Fallout 3 og New Vegas, er den vanligste. I Fallout 4 har spilleren en Pip-Boy 3000 Mark IV, den nyeste modellen før krigen. En Pip-Boy viser diverse informasjon om spilleren, slik som helse, strålingsnivå og S.P.E.C.I.A.L-nivå. Den inneholder også et kart over området spilleren befinner seg i. Spilleren kan også få tilgang til sitt inventar der man kan oppbevare våpen, klær og mat, samt diverse ting man finner i ødemarken. Hver Pip-Boy er også utstyrt med en radio.

Mr. Handy var en fisjonsdrevet robot designet av Robco og General Atomics International. Den ble konstruert for å gjøre husarbeid, slik som å støvsuge, vaske opp, polere bilen, trimme hekken og den kunne til og med passe på unger. Mr. Handys hadde en stemme med klassisk britisk aksent. Den kunne også brukes som en sikkerhetsrobot. En Mr. Handy hadde tre armer, den første armen med en flammekaster, den andre med en sirkelsag og den tredje armen med en gripeklo. Robco fikk mange klager på at noen Mr. Handy-roboter hadde skadet flere mennesker, og i tillegg tatt fyr og eksplodert.

Da Mr. Handy var blitt lansert ville det amerikanske forsvaret militarisere modellen og utvikle en stridsversjon av roboten, som kunne bevokte baser eller patruljere om natten. Robco designet da Mr. Gutsy, en militær versjon av Mr. Handy. Gutsy hadde en stereotypisk amerikansk stemme som snakket svært høyt og strengt og skrek ut anti-kommunistiske slagord. Roboten kunne bli utstyrt med et 5.56 mm maskingevær, en plasmapistol og en flammekaster. Power armor er en enorm skuddsikker infanterirustning konstruert av stål og titan. En power armor-rustning består av et skjelett som forhindrer at brukeren tar skade av fall fra høyder. Rustningen kan bli utstyrt med skuddsikre ben, armer, bryst- og ryggbeskyttelse og en hjelm. Den første utgaven var T-45-drakten. Den viste seg svært effektiv i kamp, og det amerikanske militæret ville ha mer. Under slaget om Anchorage presenterte USAs hær T-51-rustningen, som var enda tyngre og kraftigere enn T-45. Ifølge en rapport skal kinesiske soldater ha overgitt seg med en gang de så tropper utstyrt med power armor. Efter slaget om Alaska ble T-60- og X0-1-rustningene produsert. Liberty Prime er en enorm kamprobot som kan minne om roboten fra filmen Gutten og jernkjempen. Den er utstyrt med en kraftig laser og kan kaste små atombomber, noe som gjør roboten til en viktig militær ressurs. Under den kinesiske invasjonen av Alaska samarbeidet Robco og den amerikanske hæren om å utvikle en enorm robot som kunne frigjøre delstaten. Roboten ble ikke ferdig før Kina trakk seg ut av Alaska, og ble derfor demontert og lagt på lager i Pentagon. 200 år efter krigen finner The Brotherhood of Steel roboten og bruker den i kampen mot The Enclave i Fallout 3. Roboten blir også brukt i kampen mot The institute i Fallout 4.

Ressurskrigen

[rediger | rediger kilde]

I det 21 århundre ble det færre og færre viktige naturresurser slik som kull, olje og gass. Dette førte til at land som USA, Kina og Sovjetunionen var avhengige av oljeimport fra andre land, spesielt i Midtøsten. I 2052 var Europa i kaos. Oljerike land i Midtøsten hadde økt prisen til dramatiske nivå, noe som førte til at økonomien i Europa kollapset. Dette utviklet seg til en global energikrise som utløste konflikter mellom mindre nasjoner over hele verden. I april 2052 invaderte Europa Midtøsten for å ta kontroll over oljefelt i Saudi-Arabia, Kuwait og Irak. Dette ble kjent som «Ressurskrigen», som eskalerte til dramatisk nivå da europeiske nasjoner begynte å bruke atomvåpen mot byer i regionen. Kampene i Midtøsten nådde helt til Kuwait og Saudi-Arabia. I juli 2052 ble FN oppløst. I desember fant det sted et terroristangrep i Tel Aviv i Israel der et atomvåpen ble detonert, noe som la øde et enormt område. Konflikten i Midtøsten hadde utviklet seg til en stillingskrig. Bruk av atomvåpen i regionen skremte den amerikanske regjeringen, som igangsatte prosjekt «Safehouse». Efterhvert begynte oljen i Midtøsten å ta slutt. I år 2060 var alle oljebrønnene tomme, og krigen var ikke verd å kjempe for lenger. The European Commonwealth ble oppløst, og Europa kollapset i fullt anarki. Europeiske nasjoner kjempet mot hverandre om de siste dråpene med olje.

Prosjekt Safehouse

[rediger | rediger kilde]

Under ressurskrigen brukte Europa atomvåpen mot land i Midtøsten, noe som eskalerte til en kort utveksling mellom Israel og Pakistan. Dette fikk den amerikanske regjeringen til å bekymre seg over at konflikten ville utvikle seg til en global atomkrig. Prosjekt Safehouse gikk ut på å bygge tilfluktshvelv rundt om i USA som kunne ha over tusen innbyggere hver. Den amerikanske befolkningen trodde at hvelvene var ment for å redde den hvis det skulle bli en atomkrig, men virkeligheten var mørkere. Hensikten med hvelvene var ikke å redde den amerikanske befolkningen, men å utføre fysiske, psykiske og sosiale eksperimenter på beboerne. Et eksempel er Hvelv 11, hvor beboerne fikk ordre om at de måtte ofre et menneske hvert år, ellers ville de alle dø. Beboerne ofret The Overseer, lederen av hvelvet, og hvert år var posisjonen som Overseer en dødsstraff.

Slaget om Alaska

[rediger | rediger kilde]

At Kina invaderte Alaska i 2066 for å sikre en oljerørledning var en del av Ressurskrigen. Kina sendte inn fallskjermsoldater, okkuperte Anchorage og tok kontroll over oljerørledningen. Under slaget om Anchorage ble byen bombet, og det oppsto blodige og aggressive kamper i fjellområdene. Anchorage ble frigjort fra kinesisk okkupasjon med hjelp fra soldater utstyrt med T-51 og T-45 Power armor-rustninger. USA gikk til motangrep på kinesisk fastland med soldater utstyrt med skuddsikre power armor-drakter og roboter. Dette angrepet fikk Kina til å trekke tropper ut av Alaska. Selv om Alaska var frigjort fra Kinesisk okkupasjon, var ikke ressurskrigen over. Mange små konflikter herjet gjennom året 2077.

The Great War (Atomkrigen)

[rediger | rediger kilde]

Natt til 23. Oktober 2077 rapporterte kommandøren av den amerikanske stillehavsflåten at tre ubåtlignende fartøy var blitt sett utenfor kysten av California. Samme morgen ble en ukjent, muligens kinesisk, flyskvadron oppdaget i stor høyde i Beringstredet. The Intergrated operational nuclear detection system (IONS) registrerte fire avfyrte ballistiske missiler. Noen få minutter senere bekreftet NORAD at kjernefysiske missiler var blitt avfyrt fra en ukjent kilde. Som respons ga USAs president tillatelse til å avfyre atommissiler. Derfpå avfyrte USA sine atommissiler, og noe senere falt atombombene over New York, Boston og Pennsylvania.

Krigen som skapte verdenen som Fallout-serien tar plass i varte bare i to timer, men det ble brukt så mange bomber at det nesten var umulig å overleve på overflaten. Selv 200 år efter krigen er det fortsatt steder i Fallout-universet der strålingen kan drepe på minutter. Eksempler på dette er The Glowing Sea i Fallout 4 der de fleste atombombene detonerte rundt Boston.

Fraksjoner

[rediger | rediger kilde]

Efter krigen oppstod det en alles kamp om å overleve. Flere av de overlevende har sluttet seg til fraksjoner, som den militærteknologifikserte «Brotherhood of Steel», restene av regjeringen «The Enclave», religiøse grupper som «The Followers of the Apocalypse» eller «The children of Atom», og forskjellige politiske grupperinger som «Caesar's Legion» og «NCR» eller i øst, «The Institute», «The Railroad» og «The Minutemen».

Disse fraksjonene fortsatte å drepe og krige mot hverandre selv om verden hadde blitt fullstendig ødelagt av krig. Derfor er mottoet i alle Fallout-spillene «War, war never changes».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Contract between Bethesda and Interplay Entertainment Corp» (på engelsk). 9. april 2007. Besøkt 16. mai 2007. 
  2. ^ Rus McLaughlin; Rowan Kaiser (21. juli 2010). «IGN Presents the History of Fallout». IGN (på engelsk). Besøkt 19. juli 2019. 
  3. ^ Fallout 76 – Official Reveal
  4. ^ Tassi, Paul (23. november 2018). «After A Historically Bad Launch, Is 'Fallout 76' Worth Saving?». IGN (på engelsk). 
  5. ^ «Pip-Boy». Fallout Wiki (på engelsk). Besøkt 22. mars 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]