Hopp til innhold

József Batthyány

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
József Batthyány
Født30. jan. 1727[1][2][3]Rediger på Wikidata
Wien[2]
Død23. okt. 1799[1][2][3]Rediger på Wikidata (72 år)
Bratislava
BeskjeftigelseKatolsk prest (1751–), diakon (1751–), katolsk biskop (1759–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1778–)
  • Prince primate
  • Roman Catholic Bishop of Transilvania, Erdély, Siebenbürgen (1759–)
  • Archbishop of Esztergom (1776–)
  • katolsk erkebiskop (1760–)
  • high chancellor of the Kingdom of Hungary (1776–1799) Rediger på Wikidata
FarLouis Batthyány
NasjonalitetUngarn
GravlagtSt. Martins katedral
Våpenskjold
József Batthyánys våpenskjold

József greve Batthyány de Németújvár (også: Joseph Graf von Batthyány; født 30. januar 1727 i Wien i Østerrike, død 22. oktober 1799 i Pozsony/Pressburg i datidens Ungarn) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Batthyány kom fra en gammel ungarsk adelsfamilie.[trenger referanse] Han var sønn av Nádor Lajos. Batthyany gikk på høyere skole i Kõszeg og studerte teologi i Trnava.

Han ble presteviet i 1751 og ble domherre til Gran året etter.

Biskop, erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

I 1759 ble han utnevnt til biskop av Transilvania. Bispevielsen ble foretatt den 2. desember 1759 av erkebiskopen av Wien, Christoph Anton von Migazzi; mitkonsekrator var hjelpebiskop i Wien Franz Xaver Anton Marxer.

I 1760 ble han erkebiskop av Kalocsa og fra 1776 til sin død var han fyrsterkebiskop av Esztergom og ungarsk primas.

Han ble kreert til kardinal i 1778, med San Bartolomeo all'Isola som tittelkirke.

Han var personlig for keiserinne Maria Theresia og for hennes svigersønn, Ungarns stattholder Albert von Sachsen-Teschen. Batthyány var en høyt skattet kirkens mann, også i keiser Joseph IIs øyne, og var alltid opptatt av å finne frem til harmoniske kompromisser.[trenger referanse] Han ble i samtiden omtalt som «sin tids orakel» (Orakel seiner Zeit).[4] I fedrelandets tyngste tider var han som en «Dionysius i det ungarske Areopag» den dugeligste formidler, forsoner og problemløser, og samtidig kjent for velgjørenhet og fremme av kunstnere.[trenger referanse]

Byggingen av Primatialpalasset i Pressburg (nå Bratislava) i 1780/81 fant sted på hans initiativ. Dette brukte han 400.000 gylden på - en enorm pengesum. Som begeistret kunst- og boksamler utvidet han bispedømmets bibliotek med begydelige egne skjenkelser. Fra enken etter den lutherske predikant Matthias Bel kjøpte han håndskrifter og skisser til Notitia Hungariae… for den aktverdige sum av 1187 gylden.[5]

Batthyány spilte en fremtredende politisk rolle i kampene ved riksdagen i Pest 1790.

Batthyány sørget for utbedelsen av skolestystemet i Pressburg og andre byer i datidens Ungarn. Likeledes finansierte og fremmet han fattighus, og tok seg av biskoper som var fordrevet fra Frankrike i forbindelse med revolusjonen der.[4]

Han døde i Pressburg 23. oktober 1799 i en alder av 72 år; det var her han hadde residert som erkebiskop. Han ble gravlagt i katedralen San Martino.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

  • Panegyricus divo Ladislao regi Hungariae apostolico dictus… Wien 1746.
  • Carmen dno Luvovico e comitibus de Batthyán, regni Hungariae palatino. Preßburg 1751.
  • Exercitatio academica de conciliis altero juris eclesiastici fonte… Wien 1757.
  • Sermo dum pallium archiepiscopale suscepit… Tyrnau 1776.
  • Kanzelrede… Preßburg 1783.
  • Hirtenbrief…, 1787.
  • Dictio in sessione dietali 5. martii 1791. Pozioni.
  • Parlamentsreden… Pesth 1795.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Anton Klipp: Preßburg. Neue Ansichten zu einer alten Stadt. Karpatendeutsches Kulturwerk, Karlsruhe 2010, ISBN 978-3-927020-15-3.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Batthyáni, Joseph Graf von (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12398863v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Anton Klipp: Preßburg…, S. 142.
  5. ^ Matthias Bels hovedverk er hans fem binds Notitia Hungariae novae historico-geographica (tysk: Historische und geographische Erkenntnisse im heutigen Ungarn). Jfr G. Kelecsényi: Múltunk neves könyvgyűjtői (tysk: Bedeutende Buchsammler der Vergangenheit).
  6. ^ www.catholic-hierarchy.org battj, lest 21. januar 2021
  • Svensk uppslagsbok. Malmö 1939

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Erkebiskop av Esztergom
17761799
Etterfølger