Daniel Ellsberg

Daniel Ellsberg
	Daniel Ellsberg i 2020.
Født	7. apr. 1931; Chicago (Illinois)
Død	16. juni 2023 (92 år); Kensington (California)
Beskjeftigelse	Offiser, samfunnsøkonom, skribent, fredsaktivist, varsler, intelligence analyst, politisk aktivist, yrkessoldat, kommentator
Utdannet ved	Harvard University (akademisk grad: bachelorgrad, ph.d.); Cranbrook Educational Community; Harvard College; Cranbrook Schools
Doktorgrads-; veileder	Joseph Alexander Kershaw
Ektefelle	Patricia Marx Ellsberg (1970–2023); Carol Cummings (1952–1965)
Barn	Robert Ellsberg; Mary Ellsberg; Michael Ellsberg
Nasjonalitet	USA
Utmerkelser	8 oppføringer Right Livelihood Award (2006); Gandhi Peace Award (1976); Whistleblower Prize (2003); Norwin S. Yoffie Career Achievement Award (2004); American Book Awards (2003); Olof Palme-prisen (2018); Pillar award (2021); Dresdenprisen
	Daniel Ellsberg på Commons

Daniel Ellsberg (født 7. april 1931, død 16. juni 2023) var en amerikansk militæranalytiker som gjennom å lekke de såkalte «Pentagon-papirene» til avisen The New York Times og andre aviser i 1971, bidro til å vende opinionen i USA mot Vietnamkrigen. For denne innsatsen ble han belønnet med Right Livelihood Award for 2006 «på vegne av vår planet og dets folk».^[11] I 2015 ble han nominert til Nobels fredspris, men uttalte at han heller ønsket at Edward Snowden eller Chelsea Manning fikk prisen: «Jeg slapp ut mot kausjon, det vil nok ikke skje med Snowden.»^[12]

Ellsberg er også kjent for det økonomiske «Ellsberg-paradokset» som han fremla i sin avhandling Risk, Ambiguity, and the Savage Axioms i 1961.^[13]

Bakgrunn

Ellsberg ble født i Chicago, men vokste opp i Detroit, og i årene 1953-57 var han tilknyttet US Marine Corps; under Suez-krisen tjente han ved USAs sjette flåte. I 1957 begynte han å studere ved Harvard University hvor han tok en doktorgrad i økonomi i 1959. Han ble ansatt av RAND Corporation, et selskap som utfører dybdeanalyser for amerikanske myndigheter. Etter to års tjeneste som rådgiver for øverstkommanderende i stillehavsregionen, ble han rådgiver i det hvite hus, og satt i flere utvalg under Cuba-krisen, der han utarbeidet retningslinjer for bruk av atomvåpen. 1964-65 var han spesialrådgiver i Pentagon under forsvarsminister Robert McNamara, og arbeidet med planer for eskalering av Vietnamkrigen, som han personlig var sterkt imot. I 1965 var han del av staben ved USAs ambassade i Saigon. I 1967 returnerte han til RAND i USA, og var den første som sammen med de to prosjektlederne leste hele rapporten US Decision-making in Vietnam 1945-68, senere kjent som «Pentagon-papirene», bestilt av McNamara og skrevet av 36 forfattere. Rapporten var stemplet top secret, og det ble bare delt ut 15 kopier; to av dem gikk til RAND. I 1968 ble Ellsberg utnevnt til rådgiver for Henry Kissinger,^[14] president Richard Nixons nasjonale sikkerhetsrådgiver, som senere skulle kalle Ellsberg «USAs farligste mann, som for enhver pris må stanses».^[15]

I oktober 1969 tok han fatt på kopiere rapportens 7 000 sider, side for side, i Santa Monica der RAND hadde kontor, iblant med hjelp av sin 13 år gamle sønn og sin tidligere RAND-kollega Anthony Russo som oppmuntret ham til å lekke rapporten. Russos kjæreste tilbød praktisk hjelp i form av Xerox-kopimaskinen han brukte: «Jeg tok for gitt at det jeg foretok meg, brøt en eller annen lov.»^[16]

Pentagon Papers

Våren 1971 Ellsberg kontaktet flere ledende demokrater som hadde kritisert Vietnam-krigen, deriblant William Fulbright og George McGovern.^[17] I halvannet år hadde han tilbudt en rekke medlemmer av Kongressen å lese rapporten; men ingen brydde seg.^[18]

Han innså at han måtte lekke «Pentagon-papirene» til pressen, og 13. juni 1971 publiserte The New York Times første del av den 7 000 sider lange rapporten. New York Times ble pålagt å stanse trykkingen av det som var planlagt som en artikkelserie, men Ellsberg klarte å få Washington Post til å trykke rapporten uansett. Da også de fikk trykkeforbud, kontaktet han Boston Globe og St. Louis Post-Dispatch som tok opp hansken.^[19] Offentliggjøringen av rapporten satte fyr på debatten i USA, som utviklet seg til gatekamper, tåregass, studentboikotter og sivil ulydighet. Men Ellsberg og ytringsfriheten fikk medhold i høyesterett 30. juni 1971. Saken mot Ellsberg ble henlagt da det kom for dagen at Nixon hadde bestilt et innbrudd hos Ellsbergs psykiater. Dette innbruddet førte til at Ellsberg senere vitnet mot Nixon da Watergate-saken gikk for retten. Denne saken tvang president Nixon til å gå av.^[20]

RUC, Danmark. 26. oktober 2004. Merk at det er 10 sekunder med svart skjerm i begynnelsen.

Rettslig og politisk etterspill

Ellsberg, som forstod at FBI snart ville få tak i ham, tross avisenes kildevern, gikk under jorden til han den 28. juni offentlig overga seg til påtalemyndighetene i Boston. Han ble tiltalt for tyveri, konspirasjon og spionasje og regnet med å måtte tilbringe resten av sitt liv i fengsel.

Etter Watergate

Han forsvarte og lovpriste offentlig Katharine Guns lekkasje av hemmeligstemplet materiale angående invasjonen av Irak i 2003. Den 28. september 2006 ble det kjent at Ellsberg var tildelt Right Livelihood Award 2006 for sin innsats som varsler under Vietnamkrigen.

I februar 2023 fikk han påvist kreft i bukspyttkjertelen, og døde i sitt hjem i juni samme år, 92 år gammel.^[21]

Film og litteratur

I TV-filmen The Pentagon Papers fra 2003 spilles hovedrollen som Daniel Ellsberg av James Spader.^[22]

I 2002 gav Ellsberg ut boken Secrets: A Memoir of Vietnam and the Pentagon Papers.^[23]

I 2009 ble dokumentaren The Most Dangerous Man in America: Daniel Ellsberg and the Pentagon Papers gitt ut.^[24]

Dokumentarfilmen Hearts and Minds fra 1974 om Vietnamkrigen har omfattende intervjuer med Ellsberg.^[25]

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Daniel-Ellsberg, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013993, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Discogs, Discogs artist-ID 3776208, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68p69x9, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Washington Post, «Daniel Ellsberg, who leaked the Pentagon Papers, dies at 92»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «'Source' wins journalism career award», publisert i San Francisco Chronicle, utgitt 28. mars 2004^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Ellsberg proposes Pulitzer prize for sources», utgitt 22. mars 2004^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Palmefonden, «2018 – Daniel Ellsberg»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.linkedin.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Daniel Ellsberg (2006, USA)» Arkivert 20. juni 2010 hos Wayback Machine., Right Livelihood Award
^ [1] Helge Carlsen og Ole Torp: «De sa jeg hadde blod på hendene», NRK, 3. juni 2015
^ Ellsberg, Daniel (1961): «Risk, Ambiguity, and the Savage Axioms» i: Quarterly Journal of Economics 75 (4), s. 643–669. doi:10.2307/1884324. JSTOR 1884324.
^ Grete Gaulin: Fakta om Ellsberg i «USAs farligste mann», Aftenposten innsikt, juni 2011
^ «Daniel Ellsberg er død 92 år gammel», Adresseavisa 16. juni 2023
^ Christopher Goffard: «Smuggled out of a Santa Monica safe, the top-secret documents that changed American history», Los Angeles Times 14. september 2024
^ Nils-Inge Kruhaug: «Lekkasjen som endret en krig», Aftenposten 22. juni 2021
^ «Daniel Ellsberg», Britannica
^ «Daniel Ellsberg er død», NRK, 16. juni 2023
^ Grete Gaulin: Fakta om Ellsberg i «USAs farligste mann», Aftenposten innsikt, juni 2011
^ «Daniel Ellsworth er død», Nettavisen 16. juni 2023
^ «The Pentagon Papers (2003)», IMDB
^ «There Comes a Time When Silence Becomes Betrayal», omtale ved Jeannine Loftus, History Department, Salem State College, på H-USA, april 2003
^ «The Most Dangerous Man in America: Daniel Ellsberg and the Pentagon Papers» (2009), IMDB
^ «Hearts and Minds (1974)», IMDB

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Daniel Ellsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Carlsen, Helge & Torp, Ole (4. juni 2015): «Avslørte sannheten om Vietnamkrigen: – De sa jeg hadde blod på hendene», NRK
Dagens Nyheter om Right Livelihood Award 2006
Right Livelihood Awards nettsted

[hash-14fd0809280d4a097ca7010818d9259d90a5624a-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Daniel-Ellsberg, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b4b9bba028d2b04ab1f7508aa4e559cadff135e7-2] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013993, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-650f96a4d292b12317d0e8746e213825d361a685-3] Discogs, Discogs artist-ID 3776208, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-01ba9a53cda41fec044ff079882f1c8636cd54e0-4] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68p69x9, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-17aa15f65176b6218e542e3181a6ab2eb37c5d75-5] The Washington Post, «Daniel Ellsberg, who leaked the Pentagon Papers, dies at 92»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fe5b9a6e85f660a4cea0fc2b13b79783f0f02d99-6] Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e682e6e86315dfdbff50e867943a8d0569e1a9c0-7] «'Source' wins journalism career award», publisert i San Francisco Chronicle, utgitt 28. mars 2004^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6b0e010106da4060899e26326237f9ce35654cc9-8] «Ellsberg proposes Pulitzer prize for sources», utgitt 22. mars 2004^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4680008c019d398a8c96c8fa76b36b73fef59894-9] Palmefonden, «2018 – Daniel Ellsberg»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4dda8a03c187fb59280872e1e5119d8e67766c3f-10] www.linkedin.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[11] «Daniel Ellsberg (2006, USA)» Arkivert 20. juni 2010 hos Wayback Machine., Right Livelihood Award

[12] [1] Helge Carlsen og Ole Torp: «De sa jeg hadde blod på hendene», NRK, 3. juni 2015

[13] Ellsberg, Daniel (1961): «Risk, Ambiguity, and the Savage Axioms» i: Quarterly Journal of Economics 75 (4), s. 643–669. doi:10.2307/1884324. JSTOR 1884324.

[14] Grete Gaulin: Fakta om Ellsberg i «USAs farligste mann», Aftenposten innsikt, juni 2011

[15] «Daniel Ellsberg er død 92 år gammel», Adresseavisa 16. juni 2023

[16] Christopher Goffard: «Smuggled out of a Santa Monica safe, the top-secret documents that changed American history», Los Angeles Times 14. september 2024

[17] Nils-Inge Kruhaug: «Lekkasjen som endret en krig», Aftenposten 22. juni 2021

[18] «Daniel Ellsberg», Britannica

[19] «Daniel Ellsberg er død», NRK, 16. juni 2023

[20] Grete Gaulin: Fakta om Ellsberg i «USAs farligste mann», Aftenposten innsikt, juni 2011

[21] «Daniel Ellsworth er død», Nettavisen 16. juni 2023

[22] «The Pentagon Papers (2003)», IMDB

[23] «There Comes a Time When Silence Becomes Betrayal», omtale ved Jeannine Loftus, History Department, Salem State College, på H-USA, april 2003

[24] «The Most Dangerous Man in America: Daniel Ellsberg and the Pentagon Papers» (2009), IMDB

[25] «Hearts and Minds (1974)», IMDB

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]