Hopp til innhold

Interjeksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Interjeksjoner blir mye brukt i tegneserier og vitsetegninger.

En interjeksjon (av latin interjicere – «kaste imellom»)[1] er i norsk språk en ordklasse. Ordklassen omfatter ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, som ikke har funksjon som et ledd i en setning, men som står istedenfor en setning, og som ikke kan bøyes. En interjeksjon er ofte et utrop som gir uttrykk for enten følelsesmessige eller fysiske reaksjoner.[2][3]

Interjeksjoner blir ofte fulgt av et utropstegn.[2][3]

Inndelinger

[rediger | rediger kilde]

Ordklassen kan deles i fire grupper:[4]

Lydhermende ord

[rediger | rediger kilde]

Lydhermende ord (onomatopoetikon) som:

  • Pling!
  • Pang!
  • Voff!

Utropsord

[rediger | rediger kilde]

Ord for negativ følelse:

  • Au!
  • Fy!
  • Æsj!
  • Akk!
  • Huttetu!'
  • Fysj!
  • Faen!
  • Søren!

Ord for positiv følelse

  • Hurra!
  • Gosj!
  • Gratulerer!

Ord for lettelse

  • Pytt!
  • Gudskjelov!

Eksempler, nøytrale utrop (kan brukes både for positiv og negativ følelse):

  • Herregud!
  • Å dæven!

Eksempler:

  • Ja
  • Nei
  • Jo
  • Tja
  • Kanskje
  • Hei!
  • Hallo
  • Ha det
  • Adjø
  • Farvel

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Interjeksjon» – Bokmåls- og Nynorskordboka, UiO Arkivert 2. juni 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 4. mai 2016
  2. ^ a b Interjeksjon: grammatikk. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. mai 2016 fra https://snl.no/interjeksjon%2Fgrammatikk.
  3. ^ a b «Interjeksjoner» – Ordnett.no, Kunnskapsforlaget. Besøkt 4. mai 2016
  4. ^ «Interjeksjoner» – Norsksidene.no, Globalskolen, Norsk Nettskole og Høgskulen i Volda. Besøkt 4. mai 2016