Hopp til innhold

I Have a Dream

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Luther King jr. under talen «I Have a Dream» under demonstrasjonsmarsjen mot Washington, D.C. i 1963.
Utsyn fra Lincolnmonumentet mot Washingtonmonumentet 28. august 1963

I Have a Dream (engelsk for «Jeg har en drøm») er en tale på 17 minutter som Martin Luther King jr., amerikansk prest og borgerrettighetsforkjemper, senere mottaker av Nobels fredspris, holdt 28. august 1963, hvor han krevde etnisk likhet og en slutt på all rasistisk diskriminering i USA. Talen, som ble holdt fra trappene foran Lincolnmonumentet under marsjen mot Washington var et vendepunkt for den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. Talen ble hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere,[1] og regnes som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler på 1900-tallet.[2]

Talen

[rediger | rediger kilde]

I talen fremholdt King om sitt ønske om en fremtid hvor afroamerikanere og hvite amerikanere kunne leve sammen i en fredelig sameksistens som likeverdige i USA. Han snakket om den svarte befolkningens lidelser opp gjennom historien og pekte på at hundre år etter avskaffelsen av slaveriet lever svarte på «en ensom øy av fattigdom i et hav av rikdom».

Martin Luther King begynte med en referanse til emansipasjonserklæringen, som satte fri millioner av amerikanske slaver i 1863,[3] slo deretter fast at «et hundre år senere er de sorte fortsatt ikke frie.»[4] Ved slutten av talen gikk King bort fra den forberedte teksten til fordel for en delvis improvisert avslutning basert på temaet «Jeg har en drøm», muligens påvirket av Mahalia Jacksons utrop: «Fortell dem om drømmen, Martin!»[5] I denne delen av talen, som er hyppigst sitert og som har blitt berømt, beskriver King sin drøm om frihet og likhet som stiger opp fra et land basert på slaveri og hat.[6] Jon Meacham har skrevet at «Med en enkelt frase sluttet Martin Luther King seg til Jefferson og Lincoln i rekken av menn som har formet det moderne Amerika.»[7]

I henhold til et medlem av representantenes hus, John Lewis, som også talte ved den samme anledningen, «Dr. King hadde kraften, evnen, og kapasiteten til å omforme de trappetrinnene ved Lincolnmonumentet til en monumental arena som for alltid vil bli anerkjent. Ved å tale på den måten som han gjorde, utdannet han, inspirerte han, informerte han ikke bare folket der, men folket over hele Amerika og de ufødte generasjoner.» [8]

Let us not wallow in the valley of despair. I say to you today my friends — so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream.

I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal».[9]

Retoriske virkemidler

[rediger | rediger kilde]

Kings tale, siden gjennomgående hyllet som et retorisk mesterverk, påkalte USAs uavhengighetserklæring, Emansipasjonserklæringen og USAs grunnlov. Tidlig i hans tale henspilte han på Abraham Lincolns Gettysburg-talen ved å si «Five score years ago...»

Han sa i referanse til avskaffelsen av slaveriet, som artikulert i Emansipasjonserklæringen, «It came as a joyous daybreak to end the long night of their captivity». Anafori, mottagelsen av en frase i begynnelsen av en setning, er et retorisk grep som var gjennomgående i hele talen. Et eksempel på anafori er funnet tidlig da King anmodet tilhørerne om å gripe øyeblikket: «Now is the time...» er repetert fire ganger i det sjette avsnittet. Det mest siterte eksempelet på anafori er «I have a dream...», som er gjentatt åtte ganger da King malte opp et bilde av et enhetlig og forent Amerika for sitt publikum. Andre tilfeller da King benyttet anafori var «One hundred years later», «We can never be satisfied», «With this faith», «Let freedom ring», og «free at last».

Tankene i talen reflekterte Kings sosiale erfaringer av afroamerikansk marginalisering. Talen trakk paralleller, som appellerte til USAs myter om seg selv som en nasjon grunnlagt på frihet og rettferdighet for alle mennesker. Deretter forsterket og overgikk talen de sekulære mytologiene ved å plassere dem innenfor en åndelig sammenheng ved å argumentere for at etnisk rettferdighet også er i henhold til Guds vilje. Således ga talens retorikk forløsning til USA for landets rasistiske synder.[10]

Utdrag fra talen omfatter linjen «Jeg har en drøm at mine fire små barn en dag vil leve i en nasjon hvor de ikke vil bli bedømt for sin hudfarge, men av innholdet i deres karakter. Jeg har en drøm i dag!» [11]

Talens tittel

[rediger | rediger kilde]

Talen er kjent som «I Have a Dream», men den har eksistert i flere versjoner før den ble holdt, skrevet på ulike tidspunkter tidligere.[12] Talen er en sammenfletting av flere utkast, og ble opprinnelig kalt «Normalcy, Never Again». Deler av denne talen, og en annen tale, «Normalcy Speech», endte i det endelige utkastet. Tittelen «I Have a Dream» oppsto antagelig ettersom den afroamerikanske gospelsangerinnen Mahalia Jackson mot slutten av talen ropte til King: «Fortell dem om drømmen, Martin!» [13] King avsluttet da sin forberedte tale og startet med sin improviserte forkynnelse hvor han skilte sine punkter med ordene «Jeg har en drøm».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hansen, D, D. (2003): The Dream: Martin Luther King, Jr., and the Speech that Inspired a Nation. New York, NY: Harper Collins. s. 177.
  2. ^ Lucas, Stephen & Medhurst, Martin (15. desember 1999): «I Have a Dream» Speech Leads Top 100 Speeches of the Century Arkivert 9. juli 2006 hos Wayback Machine.. University of Wisconsin–Madison.
  3. ^ Echols, James (1991): I Have a Dream: Martin Luther King Jr. and the Future of Multicultural America, Augsburg Fortress Publishers
  4. ^ Alvarez, Alexandra: «Martin Luther King's I Have a Dream: The Speech Event as Metaphor» i: Journal of Black Studies 18(3); tilgang via SagePub Arkivert 16. november 2013 hos Wayback Machine., DOI: 10.1177/002193478801800306.
  5. ^ Se Taylor Branch, Parting the Waters: America in the King Years 1954-1963.
  6. ^ Mills, Nicolaus (2000): «What Really Happened at the March on Washington?», Dissent, sommeren 1988; opptrykket i Civil Rights Since 1787: A Reader on the Black Struggle, red. Jonathan Birnbaum & Clarence Taylor, New York: New York University Press
  7. ^ Meacham, Jon (26. august 2013): «One Man», Time. s. 26.
  8. ^ «A 'Dream' Remembered». NewsHour. 28. august 2003.
  9. ^ Full text of King's 'I Have a Dream' speech, Chicago Tribune
  10. ^ Bobbitt, David A. (2004): The Rhetoric of Redemption: Kenneth Burke's Redemption Drama and Martin Luther King, Jr.'s «I Have a Dream» Speech, Lanham, MD: Rowman & Littlefield
  11. ^ Green, Mike (2012): Making Sense of Change Management, Esther Cameron. Originalsitat: «I have a dream, that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character. I have a dream today!»
  12. ^ Hansen, D, D. (2003): The Dream: Martin Luther King, Jr., and the Speech that Inspired a Nation. New York, NY: Harper Collins. s. 70.
  13. ^ Hansen, D, D. (2003): The Dream: Martin Luther King, Jr., and the Speech that Inspired a Nation. New York, NY: Harper Collins. s. 58.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=I_Have_a_Dream&oldid=24377219»