Hopp til innhold

Parnassius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parnassius
Nomenklatur
Parnassius
Latreille, 1804
Hører til
Parnassiinae,
svalestjerter,
dagsommerfugler
Økologi
Antall arter: 66 i verden
3 i Europa
2 i Norge
Habitat: rasmarker og sletter i fjellet
Utbredelse: Europa, Asia, Nord-Amerika
Inndelt i

Parnassius er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. De fleste artene finnes i sentrale strøk i Asia, i Himalaya og Tibet.

Parnassius er middelsstore til store sommerfugler med vingspenn opptil 10 centimeter. De mangler den lange stjerten på hver bakvingene, slik som finnes hos flere av de andre svalestjertene.

Antennene er temmelig korte. Kroppen er mørk, sylindrisk og hårete. Vingene er store og brede, hvite med svarte tegninger, ofte også med røde eller gule flekker. Vingene er tynt skjellkledt og gjerne delvis gjennomsiktige, særlig hos eksemplarer som har flydd en stund. Larvene er noe hårete, svarte med røde eller gule tegninger.

Artene i slekten Parnassius lever for det meste i fjellområder og er blant de mest typiske fjell-sommerfuglene. Den hårete kroppen er en tilpasning til å være aktiv under lave temperaturer.

Hos i alle fall noen av artene etterlater hannen en skumlignende masse rundt hunnens paringsåpning etetr paringen, som stivner til et hornatkig "kyskhetsbelte" (sphragis). Dette hindrer hunnen fra å pare seg med en annen hann. Siden høyere sommerfugler (Ditrysia) har separate parings- og eggleggingsåpninger hindrer det ikke eggleggingen.

Larvene utvikler seg på ulike lave urter, blant annet i bergknappfamilien, sildrefamilien og valmuefamilien.

Det latinske navnet Parnassius, kommer av gresk og er oppkalt etter Parnassos, fjellet ved orakeltempelet i Delfi, og slekten har trolig fått navnet fordi de fleste artene er tilknyttet et liv i fjellet.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Slekten rommer idag omtrent 66 arter.

Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]