Maria de’ Medici
| Maria de' Medici Dronning av Frankrike | |||
|---|---|---|---|
_-_(2).JPG) | |||
| Født | 26. apr. 1575[1][2][3] Firenze | ||
| Død | 3. juli 1642[4][5] (67 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Salongvertinne, kunstsamler, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Henrik IV av Frankrike | ||
| Far | Francesco I de' Medici[6] | ||
| Mor | Johanna av Østerrike[6] | ||
| Søsken | Philip de' Medici Eleonora de' Medici Anna de' Medici | ||
| Barn | Ludvig XIII av Frankrike Elisabet av Frankrike Christine Marie av Frankrike Nicholas Henri Gaston av Orléans Henrietta Maria av Frankrike | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Maria de' Medici, (Maria av Medici, Maria di Francesco de' Medici) (født 26. april 1575, død 3. juli 1642), var dronning av Frankrike og Frankrikes regent i perioden 1610-1617.
Maria de' Medici tilhørte den mektige florentinske slekten Medici. Hun fikk god utdannelse; hun interesserte seg for vitenskap og smykker, fikk timer i tegning av maleren Jacopo Ligozzi, spilte musikk og likte teater og dans. Hun giftet seg i 1600 med Henrik IV. Dette var hans andre ekteskap.
Ekteskapet var blitt arrangert av økonomiske grunner; Henrik ble lovet at Maria skulle føre med seg en medgift på 600 000 gullmynter og Maria ble omtalt som «storbanken». Vielsen skjedde ved stedfortreder i Firenze og personlig i Lyon etter et høytidelig velkomstarrangement ved ankomsten til Marseille hvor to tusen mennesker hadde samlet seg for å se henne.
I Frankrike utviklet Maria kunsten gjennom å opptre som beskytter og hun samlet også på kunst. Forholdet mellom Maria og Henrik var stormfullt og preget av offentlige scener ved hoffet. Maria var temperamentsfull og sjalu og påpekte Henriks utroskap, mens Henrik ofte nektet å betale regningene hennes. Han utsatte også kroningen av henne helt frem til 13. mai 1610, dagen før han selv ble myrdet.
Regent
[rediger | rediger kilde]Da Henrik døde ble Maria de' Medici Frankrikes regent som formynder for sin minderårige sønn Ludvig XIII. Etter kort tid avskjediget hun ektefellens rådgivere, hun befant seg i en svak posisjon i forholdet til adelen og utlandet. Hun hadde sine egne favoritter som Leonora Galigari og Concino Concini og favoriseringen av disse gjorde henne upopulær. Adelen så på dette som favorisering av utlendinger med mål om å undergrave Frankrike. Concino Concini la om utenrikspolitikken i sterk katolsk og pro-spansk retning.
Byggingen og innredningen av Palais du Luxembourg, som hun kalte Palais Médicis, opptok mye av hennes tid. Hun kjøpte grunnen i 1612 og byggingen startet i 1615 etter tegninger utført av Salomon de Brosse. Hennes hoffmaler var Peter Paul Rubens.
Maria de' Medici inngikk en avtale som skulle gi protestantene religionsfrihet i en periode på seks år. Hun sluttet en allianse med Spania gjennom ekteskapet mellom sønnen Ludvig XIII og Anna av Østerrike som ble inngått den 21. november 1615. En av hennes sterkeste motstandere var prinsen av Condé som til slutt ble arrestert i 1 1616. I november samme år ble Richelieu utnevnt til statssekretær for krig og utenrikspolitikk. Hennes regjeringstid fikk et rykte på seg dominert av italiensk favoritter, korrupsjon og økonomisk krise.
24. april 1617 ble hun avsatt som regent gjennom et kupp beordret av sønnen Ludvig XIII og hun ble forvist til Château de Blois.
Senere liv
[rediger | rediger kilde]I februar 1619 klarte Maria å rømme fra fangenskapet og formet etter hvert en allianse med sin andre sønn Gaston av Orleans for å styrte Ludvig. Dette lyktes ikke.
I 1620 returnerte hun til hoffet. Da Richelieu ble førsteminister hos Ludvig XIII i 1624 forsøkte Maria å styrte han, men ble tvunget til å gi opp.
I 1631 flyktet Maria till Brüssel noe som medførte at hun ble ansett som forræder i Frankrike og hun ble fratatt sin tittel som dronning og sitt økonomiske underhold. Hun besøkte deretter flere hoff rundt i Europa, blant annet i England og Tyskland. Hun døde i Rubens hus i Köln og ligger begravet i Klosterkirken Saint-Denis.
Barn
[rediger | rediger kilde]- Ludvig XIII av Frankrike, (1601–1643), gift med Anna av Østerrike
- Elisabet (1602–1644), gift med Filip IV av Spania
- Christine Marie (1606–1663), gift med Victor Amadeus I av Savoia
- Nicholas Henri, hertug av Orléans (1607–1611)
- Gaston, hertug av Orléans (1608–1660), gift med Maria av Montpensier
- Henrietta Maria, (1609–1669), gift med Karl I av England
Stamtavle
[rediger | rediger kilde]| Maria de’ Medici – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Maria de’ Medici | Far: Frans I av Toscana |
Farfar: Cosimo I de' Medici |
Farfars far: Giovanni de' Medici, |
| Farfars mor: Maria Salviati | |||
| Farmor: Eleanora av Toledo |
Farmors far: Pedro Álvarez de Toledo | ||
| Farmors mor: Maria Osorio | |||
| Mor: Johanna av Østerrike |
Morfar: Ferdinand I av Det tysk-romerske rike |
Morfars far: Filip I av Castilla | |
| Morfars mor: Johanna av Castilla | |||
| Mormor: Anna av Bøhmen og Ungarn |
Mormors far: Vladislav II av Bøhmen og Ungarn | ||
| Mormors mor: Anne av Foix-Candale | |||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118577778, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Marie de Medici, Find a Grave-ID 9789087, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 439007, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2003192743, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Marie de' Medici – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maria de' Medici – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maria de' Medici hos The Peerage
- (en) Peter Paul Rubens: The Life of Marie de' Medici
- (no) Maria av Medici hos SNL