Posthorn

Posthorn

Posthornet er et signalhorn som tidligere var en del av utstyret til postbøndene. I byene ble posthornet brukt til å varsle postens ankomst og avgang. Ellers skulle postbøndene, som fraktet posten i stafett, blåse i hornet når de nærmet seg skifte. Dette var da et signal til avløseren, neste postbonde, om å gjøre seg klar. På trange veistykker skulle Postens menn «blæse udi Posthornene, at hvo som dem der maatte møde, skulle vide at lade dem Plads til at forbie passere, paa det at posten ey i saamaade skulle hindres eller Opholdes,…».

I Norge ble ikke posthorn tatt i bruk før i 1730. Ellers i Europa kjenner man til bruk av posthorn allerede på 1500-tallet. Trolig var det Wilhelm Resen, amtmann i Lister og Mandals amt, som sto bak forslaget om å ta i bruk posthorn i Norge. I 1730 skrev han til generalpostdirektøren og foreslo at de som fraktet posten fra Kristiansand burde utstyres med posthorn. I kongelig resolusjon av 8. april samme år ble det vedtatt at det skulle bevilges 150 daler til innkjøp av posthorn og skilt til samtlige norske postbønder.

Posthornet er heroldhornets arvtager. Heroldene ble ansvarlig for å lese opp kongelige proklamasjoner på torg og kirketrapp. Kongen eller fyrsten bestemte i en sak, og herolden gikk da til byen, blåste i hornet, og leste opp kongens befaling. Ofte ble en skriftlig versjon slått opp på kirkedøren. Heroldene (opprinnelig hæreldste) var hærlederens sekretær og stedfortreder. Heroldene fikk oppdraget å føre riddernes navn og våpen ved ridderturneringer, og rope ut deltagere og vinnere.

Posthornet i heraldikk

Stiliserte posthorn brukes som kjennetegn for postvirksomhet i form av en grafisk figur. Kjennetegnet er en stilisering av det virkelige posthornet som ble brukt for å varsle ved postombæring i tidligere tider. Posthorn som kjennetegn blir brukt på bl.a. skilt, kjøretøy, uniformer, trykksaker, informasjonsmateriell, annonsering og lignende.

Posthorn er brukt som kjennetegn i en rekke europeiske land, i Sverige allerede fra 1600-tallet. Det forekommer både frittstående og inkludert i andre kjennetegn som flagg («postflagg») og våpenskjold for statlige organer, kommuner og private. Stiliseringen av posthornet varierer fra en naturalisisk avbildning til Posten Norges logo siden 2008, der posthornet er nesten ugjenkjennelig. Posthorn kan bli gjengitt med munnstykket mot høyre eller venstre, med bånd ved håndgrepet, med lynstråler og på andre måter. For statlige postverk i monarkier har det vært vanlig med en stilisert kongekrone med bøyler, plassert over posthornet, bl.a. i Danmark og Sverige. Dette ble i 2008 sløyfet i Norge.

På frimerker

Utdypende artikkel: Posthornfrimerker

Posthornet har vært motiv eller delmotiv på flere frimerker og frimerkeserier i flere land. Posten i Norge kan skilte med at posthornserien for odde- og småbeløp er den lengstlevende frimerkeserien med samme motiv i verden, siden den har eksistert nesten uendret siden 1871.^{[trenger referanse]} Hornet har dessuten vært en del av logoene til flere lands postetater, og kan fortsatt gjenkjennes i stilisert form som Postens logo.

Galleri

• 
  Norsk posthornfrimerke fra 1872: Posthorn med kongekrone. Tegnet av Wilhelm von Hanno
• 
  Brevkasse med det norske postvesenets siste kjennetegn med kongekrone
• 
  Det svenske postvesenets kjennetegn fra 1990
• 
  Det tyske postvesenets moderne logo
• 
  Posten Norges logo siden 2008

Litteratur

• Hans Cappelen: «Heraldikk på norske frimerker», Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr. 10, 1988, side 486-492, og i Heraldisk Tidsskrift, (59/428 =) bind 6, København 1985-89, side 428-438