Hopp til innhold

Tokyo

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tokyo
東京

Flagg

Våpen

Kart over Tokyo
Tokyo prefektur i Japan.

LandJapans flagg Japan
RegionKantō
StatusHovedstad og prefektur
Ligger vedTokyobukta (retning ut fra posisjon: sørøst)
Sumida
Arakawa
Edo River
Grunnlagt6. september 1868
Oppkalt etterhovedstad
HovedstadShinjuku
TidssoneUTC+9
Areal2 187,08 km²
Befolkning13 482 040 (2015[1])
Bef.tetthet6 164,4 innb./km²
Høyde o.h.6 meter
Nettsidewww.metro.tokyo.lg.jp/
Posisjonskart
Kart
Tokyo
35°41′22″N 139°41′30″Ø
Tokyo på Commons

Tokyo (東京) (betyr «den østlige hovedstad») er et prefektur, hovedstad i Japan,[2] og landets største by.[3] Ti prosent av Japans innbyggere, ca. 14 millioner, bor i Tokyo, og danner sammen med Yokohama og Kawasaki verdens største byområde med litt over 38 millioner mennesker. Tokyo ligger på Kantō-sletten på østsiden av Honshū.

Tokyo er forretnings-, handels- og industrisenteret i Japan og også i Asia.

To elver renner gjennom byen. Den ene er Sumida som renner fra nord til sør og ut i Tokyobukta. Den andre er Tama som renner fra vest til øst. Tama er også grensen mellom Tokyo og nabobyen Kawasaki.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Byen, som tidligere het Edo (sammensatt av ordene sund og munning), var en liten by, men begynte for alvor å vokse i forbindelse med byggingen av en borg i byen i 1457.

Da Tokugawashogunatet ble dannet i 1603 ble Edo dets regjeringsby, selv om keiseren fortsatt bodde i Kyoto, som fortsatte å være den formelle hovedstaden. Da shogunatet falt i 1868 beordret keiseren at byen skulle bytte navn til Tokyo, den østlige hovedstad, da Kyoto var den vestlige hovedstad. Tokyo har vært allment akseptert som Japans hovedstad siden 1869.

Den 1. september 1923 ble Kantō-regionen rammet av et stort jordskjelv og av de over 140 000 mennesker som døde var 70 387 Tokyo-innbyggere.[4] Byen ble ødelagt av branner startet som følge av dette jordskjelvet. Til tross for denne katastrofen bygde man opp byen igjen og befolkningen vokste frem mot starten på andre verdenskrig. De første bombene over Tokyo ble sluppet 18. april 1942 og frem til slutten på krigen i 1945 ble Tokyos befolkning mer enn halvert. Det mest omtalte bombeangrepet skjedde 10. mars 1945, som drepte 105 400 mennesker og gjorde 1 000 000 hjemløs.[5][6] Etter krigens slutt plasserte de allierte sitt okkupasjonskontor i den sønderbombede byen, og oppbyggingen kom raskt i gang takket være amerikansk hjelp.[trenger referanse]

På grunn av disse tragiske hendelsene, har ikke byen mange historiske kulturminner.

I 1964 var Tokyo vert for de Olympiske Sommerlekene.

I 1970-årene økte befolkningen drastisk da mange arbeidere forlot landsbygden for å flytte inn til byen. Dette, sammen med den raskt voksende økonomien, gjorde Tokyo til en verdensby som la grunnlaget for den økonomiske boblen som sprakk i begynnelsen av 1990-årene.[7][8]

Klima

[rediger | rediger kilde]
Klimadata for Tokyo
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 9 10 13 18 23 25 29 31 27 22 17 11 19,6
Normal min. temp. °C 3 4 6 11 16 19 23 25 21 16 11 6 13,4
Nedbør (mm) 22 22 40 39 27 39 33 25 46 51 30 21 33

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Per oktober 2012, var befolkningstallet 13,506 millioner i Tokyo, med 9,214 millioner som bodde i Tokyos 23 spesialdistrikter.[9] Om dagen vokser befolkningstallet med over 2,5 millioner på grunn av ansatte og studenter som bor utenfor Tokyo. Denne effekten er enda mer synlig i de tre sentrale spesialdistriktene Chiyoda, Chūō, and Minato, hvis totale befolkningstall i 2005 var 326 000 om natten, men 2,4 millioner om dagen.[10]

I 1889 bodde det 1 375 937 mennesker i byen Tokyo og 1 694 292 mennesker i prefekturet Tokyo.[11] Samme år var det 779 registrerte utenlandske statsborgere i Tokyo. De fleste var briter (209), amerikanere (182) og kinesere (137).[12]

Registrerte utenlandske statsborgere[13]
Statborgerskap Befolkning (2012)
Folkerepublikken Kinas flagg Folkerepublikken Kina 161 169
Sør-Koreas flagg Sør-Korea Nord-Koreas flagg Nord-Korea 99 880
Filippinenes flagg Filippinene 27 929
USAs flagg USA 15 901
Nepals flagg Nepal 8 669
Indias flagg India 8 313
Thailands flagg Thailand 6 906
Storbritannias flagg Storbritannia 5 522
Myanmars flagg Myanmar 4 781
Frankrikes flagg Frankrike 4 635
Tokyos befolkningsantall siden 1920.
Tokyos befolkning[10]
Etter område1

Tokyo
Spesialdistrikter
Tama-området
Øyene

12,79 millioner
8,653 millioner
4,109 millioner
28,000

Etter alder2

Barn (0–14 år)
Arbeidsalder (15–64 år)
Pensjonister (over 65 år)

1,461 millioner (11,8 %)
8,546 millioner (69,3 %)
2,332 millioner (18,9 %)

Etter tid3

Dag
Natt

14,978 millioner
12,416 millioner

Etter statsborgerskap

Utlendinger

364 6534 (2,9 % av hele befolkningen)

1 Estimat pr. 1. oktober 2007.

2 per 1. januar 2007.

3 per 2005 folketelling.

4 per 1. januar 2006.

Dette diagrammet viser befolkningsveksten i Tokyo. Dette er estimeringer basert på folketellingene i 2005 og 2010.
Vekst
  10,0 % og over
  7,5 – 9,9 %
  5,0 – 7,4 %
  2,5 – 4,9 %
  0,0 – 2,4 %
Nedgang
  0,0 – 2.4 %
  2,5 – 4.9 %
  5,0 – 7.4 %
  7,5 – 9.9 %
  10,0 % og over

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Tokyo er Japans største økonomiske senter. De fleste av Japans bank-, forsikrings-, finans-, medie- og telekommunikasjonsfirma har sine hovedkontor i byen. Til tross for at Japan fortsatt ikke har kommet seg etter at finansboblen sprakk i 1990,[14] er Tokyo en av de ledende økonomiske motorene i Asia.[15]

Byen kan ellers skilte med å være verdens sterkeste storbysamfunnsøkonomi.[16] I 1988 utgjorde primærnæringer 0,2 % av totalnæringen i Tokyo; sekundærnæringer utgjorde 25,5 %, mens tertiærnæringer utgjorde 74,3 %.[17]

Boliger

[rediger | rediger kilde]

I 2020 var størrelsen på en gjennomsnittsbolig i Tokyo 65,9 m².[18] Gjennomsnittsprisen for en blokkleilighet i Tokyos 23 spesialdistrikter var i 2020 72,86 millioner yen (omtrent 673 290 US dollar)[19] og i 2018 for en enebolig 64,87 millioner yen (omtrent 603 000 US dollar).[20] I 2018 var størrelsen på en ny enebolig 97,6 m².[20]

Selskaper med hovedkontor i Tokyo

[rediger | rediger kilde]

Geografi og administrative divisjoner

[rediger | rediger kilde]

Bydistrikter

[rediger | rediger kilde]

Tokyo er oppdelt i 23 spesialdistrikter (特別区 tokubetsuku), alle med sine egne borgermestre og bystyrer, som ligger under det som på engelsk heter Tokyo Metropolitan Government.

Panoramabilde over Tokyo fra Tokyo Skytree, med Fuji-fjellet i bakgrunnen (helt til høyre)

Byer

[rediger | rediger kilde]
Satellittfoto av Tokyo tatt av NASAs Landsat 7.
Shibuya

Vest for de 23 spesialdistriktene består Tokyo av byer (市, shi), som har en liknende juridisk status som byer andre steder i Japan. Mens disse for det meste tjener som «sovebyer» for de som jobber i Tokyo, har også noen av disse byene en lokal kommersiell og industriell base. Samlet er disse byene ofte omtalt som Vest-Tokyo.

Nishi-tama

[rediger | rediger kilde]

Lengst vest finnes det eneste kommanderiet (郡, gun), Nishi-Tama. Store deler av dette området er fjell og ikke passende for urbanisering. Det høyeste fjellet i Tokyo, Mount Kumotori, er 2 017 m høyt,[21] og andre fjell i Tokyo er Mount Takasu (1 737 m), Mount Odake (1 266 m) og Mount Mitake (929 m). Okutamasjøen er Tokyos største innsjø.

Øyer

[rediger | rediger kilde]
Izuøyene, i sør, er en del av Tokyo.

Tokyos utenforliggende øyer ligger så langt bort som 1 850 km fra det sentrale Tokyo. På grunn av øyenes avstand til fastlandet, er de styrt lokalt av avdelinger av Tokyos bystyre. De fleste øyene er klassifisert som landsbyer.

Izuøyene; Oshima, Miyake, Hachijo.

Ogasawara-øyene. Ogasawara inkluderer, fra nord til sør, Chichi-jima, Nishinoshima, Haha-jima, Kita Iwo Jima, Iwo Jima og Minami Iwo Jima. Også inkludert er to små utenforliggende øyer: Minami Torishima, det sørligste punktet i Japan og med en avstand på 1 850 km den fjernest liggende øyen fra det sentrale Tokyo, og Okino Torishima, det sørligste punktet i Japan. Iwo-beltet og de utenforliggende øyene er for det meste ubebodd, men de tre øyene nærmere Honshu er bebodd.

Templer og palasser

[rediger | rediger kilde]
  • Keiserpalasset. Palasset er bygget over ruinene av Edo-borgen. Det nåværende palasset ble ferdigbygd i 1968, etter at det forrige palasset (som ble ferdig i 1888) ble ødelagt i luftangrep i 1945.[17]
  • Meiji-tempelet. Tempelet er meget vakkert og ble bygget i perioden 1867–1912. Store deler av tempelet ble ødelagt under 2. verdenskrig, men er nå gjenoppbygget i sin originale stil.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Fauna og flora

[rediger | rediger kilde]

370 ut av de 570 fugleartene som finnes i Japan er blitt observert i Tokyo.[17] Andre villdyr som lever i innenfor Tokyo-prefektur er Capricornis crispus (en slags geit), Nyctereutes procyonoides viverrinus (en slags mårhund), rev, pteromyini (en slags flyveekorn), harer og ekorn.[17] Tokyos offisielle tre er tempeltreet. Andre vanlige trær i Tokyo er Prunus serrulata (en art kirsebærtre), Zelkova, Quercus dentata (en slags eik) og Quercus acutissima (en slags eik).[17]

Kjente områder

[rediger | rediger kilde]
  • Ginza. Dette området har enorme shoppingsentere, eksklusive boutiques og meget dyre restauranter. Her ligger også Kabuki-teateret (se over).
  • Asakusa. Området er preget av smale, små gatestumper. Asakusa-templet ligger i dette området (se over).
  • Vest-Tokyo har to nasjonalparker; Chichibu-Tama, som ligger i Nishitama og Meiji no Mori Takao, som ligger rundt Takao-fjellet sør for Hachioji.
  • Harajuku

Nasjonalparken Ogasawara tilhører administrativt Tokyo, men ligger omtrent 1 000 kilometer sør fra bykjernen.[22]

Vennskapsbyer[23]

[rediger | rediger kilde]

Trivia

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Statistikk for Tokyo». Arkivert fra originalen 13. januar 2016. Besøkt 15. januar 2016. 
  2. ^ Rettere sagt, de facto hovedstad, fordi det finnes ingen japansk lov som sier hvilken by som er hovedstaden i Japan.
  3. ^ Tokyo mistet sin bystatus den 1. juli 1943, og har siden hatt en spesiell status kalt to (都) på japansk, på lik linje med et prefektur.
  4. ^ Moroi, Takafumi; Takemura, Masayuki (1. januar 2004). «Mortality Estimation by Causes of Death Due to the 1923 Kanto Earthquake». Journal of JAEE. 4. 4: 21–45. ISSN 1884-6246. doi:10.5610/jaee.4.4_21. Besøkt 21. desember 2016. 
  5. ^ Spitzer, Kirk. «A Forgotten Horror: The Great Tokyo Air Raid». Time. ISSN 0040-781X. Besøkt 21. desember 2016. 
  6. ^ «Deadly WWII U.S. firebombing raids on Japanese cities largely ignored». The Japan Times Online (på engelsk). 10. mars 2015. ISSN 0447-5763. Arkivert fra originalen 23. desember 2016. Besøkt 21. desember 2016. 
  7. ^ Lohr, Steve (9. februar 2008). «From Japan’s Slump in 1990s, Lessons for U.S.». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 21. desember 2016. 
  8. ^ Moffett, Sebastian; JOURNAL, Phred Dvorak Staff Reporters of THE WALL STREET (10. november 2003). «After Long Decline, Japan's Economy Is Stirring to Life». Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. Besøkt 21. desember 2016. 
  9. ^ «東京都の人口（推計）». 東京都. Besøkt 17. januar 2015. 
  10. ^ a b «Population of Tokyo». Tokyo Metropolitan Government. Arkivert fra originalen 23. desember 2008. Besøkt 1. januar 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2006. Besøkt 23. desember 2016. 
  11. ^ 東京府 編 (1890). (på japansk). 1. 東京府. s. 40–41.  (National Diet Library Digital Archive) (digital page number 32)
  12. ^ 東京府 編 (1890). (på japansk). 1. 東京府. s. 66–67.  (National Diet Library Digital Archive) (digital page number 46)
  13. ^ «Tokyo Statistical Yearbook 2012, Population: 2–4 Foreign Residents by District and Nationality (Year-End Data 2008–2012)» (Excel 97). Bureau of General Affairs, Tokyo Metropolitan Government. Besøkt 27. januar 2015. 
  14. ^ Johnston, Eric (6. januar 2009). «Lessons from when the bubble burst». The Japan Times Online (på engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 21. juli 2017. 
  15. ^ «Subscribe to read: Tokyo relaunches bid to become top financial centre». Financial Times. Besøkt 21. juli 2017. 
  16. ^ «Sorry, London: New York Is the World's Most Economically Powerful City». CityLab (på engelsk). 3. mars 2015. Besøkt 23. desember 2016. 
  17. ^ a b c d e Japan, An Illustrated Encyclopedia. Tokyo: Kodansha Ltd. 1993. s. 594; 1583. ISBN 4-06-205938-X. 
  18. ^ «Staying at home in Tokyo's small apartments isn't easy». Japan Today (på engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  19. ^ «Average Tokyo condo prices are $544,000, a 29-year high». Nikkei Asian Review (på engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  20. ^ a b «How much does it cost to buy a new house in Tokyo?». Blog (på engelsk). 21. februar 2018. Besøkt 11. april 2020. 
  21. ^ Cook, Chris (13. juni 2008). «Getting high with ease». The Japan Times Online (på engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 21. desember 2016. 
  22. ^ «Ogasawara National Park｜Natural parks in Tokyo». www.kankyo.metro.tokyo.lg.jp. Besøkt 28. juli 2020. 
  23. ^ «東京都の都市外交 | 二都市間都市外交». www.seisakukikaku.metro.tokyo.jp. Arkivert fra originalen 5. oktober 2016. Besøkt 23. desember 2016. 
  24. ^ hermesauto (29. august 2019). «Singapore is world's second safest city, after Tokyo, in EIU's Safe Cities Index». The Straits Times (på engelsk). Besøkt 30. august 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tokyo&oldid=24594224»