Würzburger Residenz

Würzburg-residensen
UNESCOs verdensarv
Land	Tyskland
Sted	Würzburg i Bayern
Innskrevet	1981
Kriterium	KULTUR I, IV
Se også	Verdensarvsteder i Europa
Referanse	UNESCO nr. 169
	Würzburger Residenz (Tyskland)

Würzburger Residenz (Würzburg-residensen) er et barokkslott i Würzburgs indre by, med grunnstein fra 1720. Slottet var residens for fyrstbiskopene av fyrstbispedømmet Würzburg, inntil sekulariseringen under Napoleonskrigene. Det hører til hovedverkene innen den sydtyske barokk, og regnes i europeisk sammenheng som den viktigste residensbygning i senbarokk. Slottet er tatt opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Historie

Residensen ble påbegynt under fyrstbiskop Johann Philipp Franz von Schönborn i 1720.^[1] Fyrstbiskopen døde imidlertid allerede fire år senere uten å oppleve bygningen ferdigstilt. Oppdraget fikk den da 33-årige arkitekten Balthasar Neumann, som i 1744 under den første byggherrens bror, fyrstbiskop Friedrich Carl von Schönborn, fullførte slottet som råbygg.

Den innvendige dekoren med fresker og stukkaturer ble utført av bl.a. Giovanni Battista Tiepolo (1752, trappehus med den største sammenhengende dekkfresko i verden, keisersal, slottskirke), Antonio Bossi (1749) og Johannes Zick (1750, havesal).

Den indre utførelsen hadde tre faser og begynte under Friedrich Carl. Under hans etterfølger Carl Philipp von Greiffenklau ble de berømte maleriene fullført. Med Greiffenklaus død gikk epoken kjent som Würzburg-rokokko til ende. Den videre utsmykning under Adam Friedrich von Seinsheim fulgte i Ludvig 16.-stil. Utførelsen av det såkalte Ingelheimzimmer fra 1776 i tidligklassisisme avsluttet en nesten 60-årig sammenhengende byggetid.

Bygningen er oppført etter en enhetlig plan, noe som er sjeldent for et så stort slott. Anlegget virker derfor enestående fullkomment. Arkitekt Balthasar Neumann ønsket å sammenfatte byggmestrene Maximilian von Welsch, Robert de Cotte, Gabriel Germain Boffrand og Johann Lucas von Hildebrandt til en syntese. De siste to deltok i utarbeidelsen av de første planene.

Slottet ble sterkt skadet i et britisk bombeangrep 16. mars 1945, og store deler ble helt ødelagt. Blant annet ble Glasskabinettet helt pulverisert. Med nitid rekonstruksjonsarbeid har man siden klart å gjenskape det. Det samme gjelder resten av slottet som langt på vei fremstår i fordums prakt.

UNESCOs begrunnelse

UNESCO begrunnet opptagelsen på sin verdensarvliste med at Würzburg-residensen er «det mest enhetlige og usedvanlige av alle barokkslott», at det er «enestående gjennom sin originalitet, sitt ærgjerrige bygningsprogram og den internasjonale sammensetning» og at slottet er en «syntese av den europeiske barokk». Det var videre sete for «et av de mest strålende fyrstelige hoff i Europa». Slottets speilkabinett er videre «det mest fullkomne romkunstverk i rokokko».