Spandau-fengselet

Spandau-fengselet
	Beliggenhet
	Drift
	; Spandau-fengselet; 52°31′16″N 13°11′07″Ø

Spandau kan ha flere betydninger

Spandau-fengselet var et fengsel i bydelen Spandau i ortsteil Wilhelmstadt i Vest-Berlin. Det ble bygget i 1876 og revet 1987 etter at den siste innsatte, Rudolf Hess, døde, for å unngå at det skulle bli et valfartssted for nynazister. Fengselet lå ved renessanse-festningen Zitadelle Spandau, men var ikke en del av dette.

Historie

Fengselet ble opprinnelig bygget som en militær arrest og etterfulgte et tidligere fengsel for Zitadelle Spandau . Men ble fra 1919 også brukt til sivile innsatte og kunne ha opptil 600 innsatte samtidig.

Etter Riksdagsbrannen i februar 1933 ble motstandere av Hitler, som Egon Erwin Kisch og Carl von Ossietzky holdt fengslet her i såkalt «beskyttende varetekt». Slik fungerte fengselet som en forløper til de tyske konsentrasjonsleirene som ble etablert senere samme år: Dachau, Osthofen, Oranienburg, Sonnenburg, Lichtenburg og Esterwegen. Mens det fortsatt formelt ble administrert av de prøyssiske justismyndigheter, utførte Gestapo tortur mot sine innsatte i fengselet og alle de fangene som satt i såkalt «beskyttende varetekt» ble overført till de nyopprettede konsentrasjonsleirene.

Etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig ble det brukt for nasjonalsosialistiske krigsforbrytere som hadde blitt idømt fengselsstraff ved Nürnbergprosessen. Fengselet ble derfor rekvirert av de allierte i november 1946 med tanke på at mer enn hundre dømte skulle sone straffene sine her. Til slutt ble det imidlertid bare syv fanger som sonet fengselsstraffen der. De ankom fra Nürnberg 18. juli 1947, og var:

Fange	Fangenummer	Dom	Løslatt
Karl Dönitz	4	10 år	30. sept. 1956
Konstantin von Neurath	3	15 år	Nov. 1954 (tidl. løslatelse)
Baldur von Schirach	1	20 år	30. sept. 1966
Albert Speer	5	20 år	30. sept. 1966
Erich Raeder	2	Livstid	26. sept 1955 (tidl. løslatelse)
Walther Funk	6	Livstid	16. mai 1957 (tidl. løslatelse)
Rudolf Hess	7	Livstid	Døde 17. aug. 1987 i fengselet

Spandau-fengselet var et av bare to felles drevne virksomheter som de fire okkupasjonsmaktene av Berlin drev sammen, det andre var Berlins luftsikkerhetssenter. De fire okkupasjonsmaktene vekslet månedlig om å ivareta vaktholdet i fengselet, og dette sikret en viktig symbolsk sovjetisk militær tilstedeværelse i Vest-Berlin i tilsammen tre måneder i året under den kalde krigen.

Bruken av det store fengselet og tilhørende store bemanning var et feil-kalkulasjon og var kontroversiell ressursbruk. Særlig protesterte Vest-Berlins myndigheter, som både trengte mer fengselsplass selv, og mot den kostbare bemanningen for bare syv innsatte. Denne kritikken økte i styrke etter løslatelsen av Schirach og Speer i 1966, da Hess ble igjen som eneste innsatte.

Etter Hess' død

I 1987 ble fengslet revet, først og fremst for å forhindre at det skulle bli et nynazistisk valfartssted etter at Rudolf Hess var død. Han hadde vært fengselets eneste fange i 20 år etter at Albert Speer og Schirach hadde blitt løslatt i 1966. For å sikre at fengselet skulle forsvinne helt ble det opprettet parkeringsplasser og Britannia Centre Spandau, et kjøpesenter, der fengselet hadde stått, og fengselets bygningssubstans ble finknust og tømt i Nordsjøen.

Eksterne lenker

(en) Spandau Prison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Spandau Prison – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Om Spandau-fengselet på de vestlige allierte i Berlins nettside
Øyenvitneskildring fra en britisk fangevokter som passet på Hess i Spandau-fengselet