Hopp til innhold

Pariseroperaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Palais Garnier
Opéra Bastille med Julisøylen til venstre

Pariseroperaen er en operainstitusjon i Paris. Det offisielle franske navnet er Opéra national de Paris, men navnet har skiftet gjennom tidene: Louis XIV grunnla i 1669 Académie d'Opéra som kort etter ble Académie royale de Musique («det kongelige musikkakademi»), som var en del av Académie Royale («det kongelige akademi»).

Historie

Operaen ble til i og med kong Ludvig XIVs utstedelse den 28. juni 1669 av Privilège accordé au Sieur Perrin pour l'établissement d'une Académie d'Opéra en musique, & Vers François. Etter det man vet, basert blant annet på privilegiemottakeren Perrins egne skrifter, fikk denne med dette privilegiet en eksklusiv rett gyldig for tolv år til å grunnlegge hvor som helst i Frankrike opera-akademier viet til fremførelsen av operaer på det franske språk.[trenger referanse] Han kunne velge de forretnigspartnerne han ville, og bestemme billettprisene selv. Ingen skulle ha rett til fri adgang, heller ikke medlemmer av det kongelige hoff. Ingen annen skulle ha rett til å etablere noen lignende institusjon.

På slutten av 1600-tallet var l'Opéra og etter 1680 dessuten det nyopprettede Comédie-Française (for drama) det franske kongehoffs offisielle teater.

Men mens Comédie-Française ble subsidiert av kongen, måtte operaeierne delvis måtte leie ut sine kongelige privilegier for å dekke kostnader. På slutten av 1700-tallet ble Opéra-Comique opprettet som en borgerlig motkultur mot hoffoperaen.

På 1800-tallet vendte adelen seg fra operaen, og som en motvekt mot den stadig mer populære Opéra-Comique, ble Grand opéra utviklet som et like borgerlig støttepunkt for operaen.[trenger referanse] Den selvstendige kunstformen ballett utviklet seg fra de danseinnslagene som var så viktige i den franske operaen. L'Opéra består fram til i dag som en «nasjonal» institusjon.

Spillesteder

Dagens situasjon

I dag bruker Opéra National de Paris to operabygninger:

Fra 1671

En rekke forskjellig spillesteder har vært brukt siden institusjonen ble grunnlagt i 1669.

Varighet Bygning Gate
19. mars 1671 – 30. mars 1672 Jeu de Paume de la Bouteille Rue des Fossées-de-Nesles (dagens rue Jacques-Callot)
15. november 1672 – 1673 Jeu de Paume du Bel-Air Rue des Fossées-de-Nesles (dagens rue de Médicis)
16. juni 1673 – 6. april 1763 Salle du Palais-Royal Rue Saint-Honoré (mellom rue de Valois og rue des Bons-Enfants). Ødelagt av brann 6. april 1673.
24. januar 1764 – 23. januar 1770 Salle des Tuileries I Palais des Tuileries mellom Pavillon de l'Horloge og Pavillon de Marsan. Ødelagt av brann i mai 1871.
26. januar 1770 – juni 1781 Salle du Palais-Royal Rue Saint-Honoré (på samme sted som det nedbrente teateret sto fram til april 1673, ødelagt av brann i juni 1781)
14. august 1781 – oktober 1781 Salle des Menus-Plaisirs (det opprinnelige Salle de la Foire Saint-Laurent) Rue Bergère, revet i 1910
27. oktober 1781 – august 1794 Salle de la Porte Saint-Martin Boulevard Saint-Martin (samme sted som det senere Théâtre de la Porte Saint-Martin), ødelagt av brann i mai 1871
7. august 1794 – februar 1820 Salle Montansier Rue de la Loi (dagens square Louvois), revet i 1820-1821
19. april 1820 – 11. mai 1821 Salle Favart (Théâtre Italien) Rue Favart / place Boïeldieu (på samme sted som dagens 3. Salle Favart står, stedet til Opéra-Comique); ødelagt av brann 13./14. januar 1838.
15. mai 1821 – 15. juni 1821 Salle Louvois rue de Louvois
16. august 1821 – 27. oktober 1873 Salle Le Peletier Rue Le Peletier, ødelagt av brann 27./28. oktober 1873
19. januar 1874 – 30. desember 1874 Salle Ventadour (Opéra Italien) der Banque de France nå står
siden 5. januar 1875 Opéra Garnier Place l'Opéra
siden 13. juli 1989 Opéra Bastille Place de la Bastille

Viktige uroppføringer

Betydelige sjefsdirigenter

Litteratur

  • Charlton, David, editor (2003). The Cambridge Companion to Grand Opera. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 9780521641180.
  • Pitou, Spire (1983). The Paris Opéra: an encyclopedia of operas, ballets, composers, and performers (3 bind). Westport, Connecticut: Greenwod Press. ISBN 9780686460367.
  • Sadie, Stanley, editor; John Tyrell; executive editor (2001). The new Grove dictionary of music and musicians, 2nd edition. London: Macmillan. ISBN 9781561592395.
  • Wild, Nicole (1989). Dictionnaire des théâtres parisiens au XIXe siècle: les théâtres et la musique. Paris: Aux Amateurs de livres. ISBN 9782905053800.

Eksterne lenker