Infeksjon
En infeksjon oppstår når bakterier, parasitter, virus o.l. trenger inn i en organisme og begynner å formere seg. Inntrengeren drar nytte av bærerens (organismens) ressurser for å formere seg, vanligvis på bærerens bekostning. Inntrengeren, eller patogenet, forstyrrer bærerens funksjoner, som kan føre til kroniske sår, koldbrann, og i verste fall død. Bærerens reaksjon på infeksjonen er betennelse, eller inflammasjon. Det benyttes også medisiner mot infeksjoner. Eventuelle sykdommer som følge av dette, kalles infeksjonssykdommer.
Det utvikles ofte flere variasjoner av en infeksjon hos en bærer, men de fleste er harmløse. Det finnes imidlertid tilfeller som har gitt kroniske skader eller ført til død. Farlige infekjsoner er vanligvis utløst av virus, ikke bakterier. Av de vanligste farlige virusinfeksjoner, finnes blant annet meslinger, hepatitt, herpes og infeksiøs mononukleose (kyssesyke). Bakterier kan forårsake kroniske infeksjoner hos personer med diabetes, personer med redusert immunforsvar og røykere.
Diagnostisering
Det å diagnostisere en patogen infeksjon er vanskelig i og med at det ikke finnes spesifike tegn eller symptoner. Om der er mistanke om en infeksjon er blod, urin og sputum vanligvis det første som blir sjekket. Røntgen av brystet og analyser av avføringen benyttes også noen ganger for å finne infeksjonen. Om det er mistanke om hjerneinfeksjon er væske fra ryggmargen analysert.
Hos unger med cyanose, rask pusting, dårlig blodsirkulasjon eller purpura øker sjansen for en alvorlig infeksjon veldig.