Serafim av Sarov
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Hellige Serafim av Sarov (født Prokhor Isidorovitsj Mosjnin, 19. juli 1759 eller 1754 – død 1. januar 1833) var en russisk munk og mystiker. Hellige Serafim bodde i klosteret i Sarov, men virket som åndelig far for det dengang lille nonneklosteret i Divejevo, noen km fra Sarov. Hl. Serafim er en av de mest elskede av de russiske helgnene, og ble kanonisert i 19. juli 1903 etter personlig påtrykk fra tsar Nikolai II. Hans relikvier ble oppbevart i en gullsarkofag i Sarovklosteret, men under revolusjonen ble relikviene gjemt av nonnenene fra Divejevo, som sydde de inn i lerret. Bolsjevikene var meget oppsattt på å finne relikviene, da det etter tradisjonen ble sagt at Hl. Serafim hadde forutsett kommunistenes maktovertakelse og deres fall.
"Når jeg gjenoppstår skal Antikrists rike falle" Men i kaoset under revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen, forsvant relikviene ut av historien. I 1991, på slutten av Gorbatsjovs reformperiode, ble relikviene gjennfunnet i kjelleren i et ateistisk museum i Leningrad, fortsatt innsydd i lerretet, merket med påskriften "gamle malerier". Sommeren 1991 ble relikviene ført til Moskva under stor kirkelig festivitas, med bl.a patriark Aleksij II til stede. Klosteret i Sarov var fortsatt ikke gjenåpnet, men det ble bestemt at relikviene skulle oppbevares i nonneklosteret i Divejevo. Det er i dag et av de store ortodokse pilgrimsmålene i Russland.