Hopp til innhold

Dinosaurer

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dinosaurer
Vitenskapelig navn: «Dinosauria»
I tradisjonell systematikk har Dinosaurer vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene:
Sammen med fossile og nålevende fugler utgjør de Pan-Aves.

Dinosaurer (fra gresk deinos, «fryktelig» og sauros, «øgle») er en gruppe krypdyr som dominerte landjorden under mesozoikum, under de geologiske periodene trias, jura og kritt, fra omtrent 230 til 65 millioner år før vår tid. Gruppen inkluderte de største landdyrene som har eksistert. Dinosaurene døde ut under den store kritt/tertiær-masseutdøingen.

Dagens fugler regnes for å være direkte etterkommere av små kjøttetende dinosaurer. Tross navnet er ikke dinosaurene øgler, men en undergruppe av Archosauria (sammen med krokodiller og bl.a. flygeøgler).

Betegnelsen dinosaurer har også vært brukt om andre utdødde krypdyr, som for eksempel svaneøgler og flygeøgler, men dette er ikke korrekt.

Geologisk historie

Det fantes store mengder dinosaurer på jorda gjennom mye av trias og hele jura- og kritt-perioden, men alle døde brått ut over hele planeten etter dette. En populær hypotese går ut på at de døde ut da en asteroide med en diameter på ca. 10 km kolliderte med jorda i det som nå er Chicxulub nær byen Progreso i Mexico. Kollisjonen førte sannsyligvis til vulkanutbrudd og skogbranner. Aske fra disse, sammen med støv fra sammenstøtet, mørkla jorden i mange år og førte til katastrofale ringvirkninger på klimaet i de følgende ti tusen årenene, i følge utregninger gjort etter analyser av heliumisotoper i sedimenter fra perioden.

Fossilfunn

Rekonstruksjon av Brachiosaurus

Forsteinede dinosaurbein må ha blitt funnet av mennesker i forhistorisk tid, og dette er kanskje opphavet til sagnene om drager. Det første funnet av dinosaurbein i moderne tid ble gjort i Woodbury Creek i New Jersey i 1787, men ble ignorert av forskerne.

De første utgravede beina som enda er bevarte, ble funnet i 1818 og finnes nå på Peabody Museum ved Yale University. Først på midten av det 19. århundret skjønte forskerne hvor gamle slike fossiler faktisk er, og innså hvor store noen av disse dyrene må ha vært. Dyrene fikk navnet dinosaurer, «skrekkøgler», og både navnet og størrelsen på fossilene satte fantasien i sving hos folk flest. Ikke minst ble det populært blant barn å lære om de store, fryktinngytende kjempene som levde for lenge siden.

I løpet av de siste hundre årene er det funnet fossiler fra flere hundre tusen arter av dinosaurer, men bare noen hundre av disse er grundig undersøkte; de andre har ikke engang fått navn.

Dinosaurer og fugler

Hodeskallen til Edmontosaurus

Det norske navnet dinosaur er forbeholdt utdødde krypdyr. Også det vitenskapelige navnet «Dinosauria» ble opprinnelig definert slik i 1843 av Richard Owens og brukes delvis fremdeles på denne måten. En slik gruppe er imidlertid, som man også har visst i over hundre år, kunstig. Dette kommer av at enkelte dinosaurer er nærmere beslektet med fugler enn med andre dinosaurer: For eksempel er Tyrannosaurus nærmere beslektet med fugler enn med Allosaurus, og både Tyranno- og Allosaurus står nærmere fuglene enn noen av dem står Triceratops. (Se også oversikten under dinosaurenes evolusjon og systematikk.)

Ifølge dagens rådende systematiske syn har man derfor to muligheter: Man kan avskaffe Dinosauria som et gyldig vitenskapelige navn, eller man kan omdefinere navnet Dinosauria slik at det refererer til en naturlig gruppe. Begge deler blir gjort i den taksonomiske litteraturen: Noen biologer har sluttet å bruke Dinosauria som navn. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for hverdagsspråket, der det fremdeles er like korrekt å snakke om dinosaurer. Andre biologer har imidlertid omdefinert Dinosauria til å omfatte fugler. En slik gruppe er naturlig, men gjør at det vitenskapelige navnet Dinosauria ikke lenger er sammenfallende med det «norske» navnet dinosaurer.

Om man så vil, kan man altså si at Dinosauria ikke har dødd ut (selv om dinosaurene har det), siden fuglene lever i beste velgående. Det er viktig å huske på at denne uenigheten («har Dinosauria dødd ut eller ikke?») kun gjelder gruppens navn. Det er altså ingen vitenskapelig uenighet i fagmiljøene, bare en semantisk.

Dinosaurenes evolusjon og systematikk

Saurischia-hofte

Dinosaurene var svært varierte: Noen var svært store, andre ganske små. De eldste dinosaurene var trolig tobeinte kjøttetere, men planteetere oppsto også tidlig i dinosaurenes evolusjon. Flere planteetende dinosaurer ble etter hvert helt eller delvis firbeinte. Det er funnet fossiler med delvis intakte skinn, som minner om krokodilleskinn, men ingen vet for eksempel hva slags farge dinosaurene hadde. Paleontologene har endog kommet med den tanken at de kanskje var likevarme i steden for vekselvarme. Det gjør dem i så fall anderledes enn alle nålevende krypdyr. Derimot vil dette bety nok et likhetstrekk med fuglene, som det nå er vanlig å anta at utviklet seg fra dinosaurene. Dinosauria deles vanligvis i Saurischia og Ornithischia. Navnene henspiller på et av de viktigste skillene mellom disse to, forskjellen i hoftestruktur. Medlemmene av Saurischia har såkalt «øgle-lignende hofter» mens Ornithischia har «fugle-lignende». Videre består Saurischia av to svært ulike grupper: Theropoda, tobeinte, hovedsakelig kjøttetende dinosaurer; og Sauropodomorpha, gigantiske planteetere.

Enkelte detaljer av dinosaurenes stamtre jobbes det fremdeles med. Men den følgende oversikten, som gjengir slektskapsforholdene mellom dinosaurer, fugler og noen andre krypdyr i hierarkisk skrivemåte, er rimelig godt akseptert:

Kanskje det mest omstridte temaet innenfor dinosaurenes systematikk er plasseringen av gruppene nærmest fuglene. En kontroversiell teori plasserer Oviraptosauria (av og til også Deinonychosauria) innenfor Avialae. Det vil i såfall bety at moderne fugler er nærmere i slekt med Oviraptor enn Archaeopteryx.

Vekselvarme eller jevnvarme?

En av de største diskusjonene om dinosaurene er diskusjonen om hvorvidt disse dyrene var vekselvarme eller jevnvarme. Den mest utbredte oppfatningen blant forskere er at de var vekselvarme dyr. Tilhengerene av denne teorien peker på at dinosaurene var reptiler, og at dagens reptiler er vekselvarme. Dinusaurene manglet også nesemuslinger, hvilket alle jevnvarme dyr er avhengige av for ikke å tørke ut når de avgir fuktighet under pusting. Tilhengerne av teorien om at dinosaurene var jevnvarme, peker på at de antagelig var svært aktive dyr, hvilket er uvanlig for vekselvarme dyr. Et annet indisium er fugler: Stammer fugler fra dinosaurer, mener noen at man må kunne anta at, i hvert fall noen dinosaurer, var jevnvarme. Alle fugler er nemlig jevnvarme.

Denne diskusjonen åpner også for å diskutere om dinosaurer virkelig var krypdyr. Skjelettmessig er det mange dinosaurer som har mer til felles med dagens fugler enn krypdyr. F. eks. er et kjennetegn på krypdyr at beina står ut til siden (derav krypdyr), mens dinosaurer hadde beina under kroppen. Slår man fast at dinosaurer var jevnvarme, vil man få problemer med å klassifisere dem som krypdyr.

Kjente dinosaurarter

Fossilfunn i Norge

  • På Svalbard er det funnet fossile fotavtrykk og fossile ryggvirvler av dinosaurus.

Ekstern lenke

Er fugler dinosaurer?

Dinosauria Defined

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dinosaurer&oldid=3824220»