Hopp til innhold

Jean-Antoine Houdon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 22. apr. 2024 kl. 07:21 av Tholme (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Jean-Antoine Houdon
Født20. mars 1741[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Versailles
Død15. juli 1828[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (87 år)
Paris
BeskjeftigelseBilledhugger, medaljør, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie royale de peinture et de sculpture
EktefelleMarie-Ange-Cécile Langlois (1786–)
BarnSabine Houdon
Claudine Houdon
NasjonalitetFrankrike[6][7]
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem avAcadémie des beaux-arts
Académie royale de peinture et de sculpture (1777)
UtmerkelserPrix de Rome
Ridder av Æreslegionen[8]

Jean-Antoine Houdon (fransk:|>ʒɑ̃n‿ɑ̃twan udɔ̃) (født 25. mars 1741 – død 15. juli 1828) er berømt for sine portrettbyster og statuer av filosofer, oppfinnere og politikere fra opplysningstiden. Houdons arbeider omfatter Denis Diderot (1771), Benjamin Franklin (1778-09), Jean-Jacques Rousseau (1778), Voltaire (1781), Molière (1781), George Washington (1785–88), Thomas Jefferson (1789), Louis XVI (1790), Robert Fulton, (1803–04) og Napoléon Bonaparte (1806).

Han ble født i Versailles 25. mars 1741. I 1752 begynte han på Académie royale de peinture et de sculpture hvor han studerte under René-Michel Slots, Jean-Baptiste Lemoyne og Jean-Baptiste Pigalle.[9] Fra 1761 til 1764 studerte han ved École royale des élèves protégés.[10]

Byste av Marquis de Miromesnil, 1775 CE. Fra Paris. Av Jean-Antoine Houdon. The Victoria and Albert Museum, London
Jean-Antoine Houdon under arbeid i sitt atelier, 1804, av Louis-Léopold Boilly, Musée des Arts Décoratifs, Paris

Houdon vant Prix de Rome i 1741, men var ikke mye influert av oldtid- og renessansekunst i Roma. Hans opphold i byen er markert ved to karakteristiske og viktige arbeider: den superbe écorché[11] (1767), en anatomisk modell som har tjent som veileder til denne dag for alle artister, og statuen av Sankt Bruno i Santi de Mari Angeli dei Martiri i Roma. Etter ti år i Italia returnerte Houdon til Paris.

Han leverte "Morpheus" til Salon av 1777 .[12] Han utviklet sin praksis med portrettbyster. Han ble medlem av Académie de peinture et de sculpture i 1771, og professor i 1778. I 1778 modellerte han Voltaire, lagde en portrettbyste med parykk for Comédie-Française; en for Palace of Versailles og en for Katarina den store.[13]

I 1878 ble han medlem av frimurerlosjen Les Neuf Sœurs hvor han senere møtte Benjamin Franklin og John Paul Jones.[14] For Salon 1781, leverte han "Diana" som ble refusert uten drapering.[9]

Byste av Washington basert på en livmaske støpt i 1786, National Portrait Gallery, Washington, D.C.

Houdons portrettskulptur av Washington var resultat av en spesiell invitasjon av Benjamin Franklin til å komme over Atlanterhavet i 1785, spesielt for å besøke Mount Vernon, slik at Washington kunne sitte modell for ham. Washington satt med den våte leiren og livmasken i gips. Disse modellene tjente som underlag for flere av Washingtons skulpturer, inkludert den stående figuren bestilt av Virginia General Assembly for Virginia State Capitol i Richmond.

Avstøpninger

[rediger | rediger kilde]

Utallige variasjoner av Washingtons byste ble produsert. Han ble portrettert så forskjellig som general i uniform, i den klassiske stil som viste brystets muskulatur og som den romerske konsul Lucius Quinctius Cincinnatus kledd i en toga. En utgave at den siste finnes i Vermont State House.

Byste av Voltaire, 1778. Musée des Beaux-Arts d’Angers, France

Han ble oppfattet som borgerlig for sine forbindelser med Louis XVIs hoff, og falt ut av det gode selskap under den franske revolusjon, selv om han unngikk fengsling. Houdon returnerte for å tjene under det Franske konsulat og det Første franske imperium. Han ble tatt for en av de originale kunstnere i Column of the Grande Armés i Wimille.[9] Han ble slått til ridder i Æreslegionen den 17. desember 1804.[15]

Houdon døde i Paris 15. juli 1818,[9] og ble begravet ved Cimetière du Montparnasse.

Den 1. juli 1786 giftet han seg med Marie-Ange-Cecile Langlois;[16]. De fikk tre døtre: Sabine, Anne-Ange og Claudine.[17]

Minner og innflytelse

[rediger | rediger kilde]
Amerikansk frimerke Co
Utgave av 1890

Houdons skulpturer ble brukt som modell for graveringer av amerikanske presidenter og på ulike frimerker sent 1800-tallet og tidlig 1900-tallet som avbilder Washington i profil.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Jean Antoine Houdon», Benezit-ID B00089892[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, «Jean Antoine Houdon», Léonore LH//1310/85[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Jean Antoine Houdon», RKD kunstner-ID 39965[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 115395, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 30. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d Chisholm 1911.
  10. ^ Murray 2004.
  11. ^ http://www.7.com/feature-2003-06-Houdon-Ecorche.html[død lenke]
  12. ^ Herbermann 1913.
  13. ^ Hart & Biddle 1911, s. 36.
  14. ^ Marshall, Kaufman & Johnston 2005.
  15. ^ Hart & Biddle 1911, s. 264.
  16. ^ Hart & Biddle 1911, s. 274.
  17. ^ Hart & Biddle 1911, s. 256.
  18. ^ «Smithsonian National Postal Museum». Arkivert fra originalen 7. november 2012. Besøkt 12. september 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]