Hopp til innhold

USAs kommunistiske parti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 23. nov. 2023 kl. 09:58 av JhsBot (diskusjon | bidrag) (bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
USAs kommunistiske parti
LandUSA
Leder(e)Sam Webb, John Bachtell
Grunnlagt1919
HovedkvarterNew York
Ungdomsorg.Unge kommunister i USA
Antall medlemmer 2 000[1] (2011)
IdeologiKommunisme sosialisme marxisme-leninisme
Politisk posisjonVenstreekstremisme
Nettstedwww.cpusa.org (en)

USAs kommunistiske parti (engelsk: Communist Party USA, forkortet CPUSA) er et marxist-leninistisk politisk parti i USA. Det ble grunnlagt i 1919 og ble tilknyttet Komintern (Den tredje internasjonale). I dag har partiet sluttet å føre en revolusjonær politikk og har siden 1984 ikke stilt til valg.

USAs kommunistiske parti representerte opprinnelige den kommunistiske bevegelsen i USA, men i årenes løp har CPUSA endret seg politisk.

Den første halvdelen av 1900-tallet var partiet det største og mest innflytelsesrike kommunistpartiet i USA og spilte en viktig rolle i den amerikanske arbeiderbevegelsen fra 1920-tallet frem til 1940-tallet. Partiet grunnla de fleste av landets store fagforeninger og drev med anti-rasistisk arbeid på arbeidsplasser. Under kampen mellom de sovjettro kommunistene og troskistene på 1920-tallet stilte flertallet seg på den marxist-leninistiske siden og fulgte Kominterns linje mens en mindre gruppe brøt ut og opprettet Socialist Workers Party.

CPUSA overlevde Palmer-raidene og mange andre lignende regjeringstøttede angrep på kommunistisk aktivitet. I august 1919, bare måneder etter sin grunnleggelse, hadde CPUSA 60 000 medlemmer. Socialist Party of America hadde rundt 40 000 medlemmer.

Under andre verdenskrig stilte CPUSA seg på de alliertes side i kampen mot det nasjonalsosialistiske Tyskland og bedrev en ettergivende politikk i forhold til den amerikanske regjeringen, noe som blant annet kom til uttrykk ved at man oppfordret streikende arbeidere til å gå tilbake til arbeidet.

I dag benekter partiet, slik som mange andre partier av den gamle moskvatroende delen av den kommunistiske bevegelsen, den revolusjonære delen av marxismen og kan vurderes som en reformistisk bevegelse som minner mer om europeisk sosialdemokrati. Ettersom partiet selv ikke stiller til valg går oppfordringene til medlemmene om å stemme på Det demokratiske partiet.

Kjente medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]